Kjørte 65 mil med traktor for å ta hevn
Bonden Svein fra Smøla lastet seks tønner med gift på traktoren og kjørte 650 km. Han stanset ved Oslos drikkevannskilde
Få tviler på hva som renner ned i vasken når man åpner vannkranene, det skal være rikelig, rent drikkevann. Men minst to ganger i Oslo kom nyhetene myndighetene frykter mest av alt.
Bonden fra Smøla var både fortvilet og forbannet, der han satt på traktoren sin på vei inn i Maridalen i Oslo. Bak på hengeren hadde han seks fat med plantegift han ikke hadde bruk for hjemme på Nordmøre.
I syv år hadde han forsøkt å rydde seg en gård på myrområdene på øya utenfor Kristiansund. Han hadde slitt for å få et levebrød ut av griseoppdrett og korndyrking. Men så gikk alt skeis.
Oslos befolkning som gissel
Svein Severin Haugen (43) mente at innføringen av merverdiavgift var årsaken. Staten hadde skylden for at han ikke klarte å oppfylle sine økonomiske forpliktelser og derfor måtte oppgi gårdsdriften, mente Haugen. Han hadde gjort alt for å rydde opp i uretten han mente seg utsatt, ifølge ham selv.
Nå gjensto bare en løsning: Å tvinge staten til å betale tilbake. Det skulle han gjøre ved å ta hele Oslos befolkning som gissel.
Etter en 650 kilometer lang kjøretur på traktoren var han klar: Fikk han ikke tilbake pengene han mente var hans, ville seks tønner med Bladan – en uhyre potent og livsfarlig plantegift – bli tømt ut ved Hammern, der Skjærsjøelva renner ut i Oslos drikkevannskilde Maridalsvannet.
Bonden fra Smøla skulle ikke bli den siste som planla å bruke Oslos drikkevann som kilde til økonomisk rikdom: 23. juni 1995 kunne VG avsløre at russisk mafia la planer for å forgifte Oslos drikkevann: Dykkere skulle forurense Maridalsvannet med radioaktiv væske hvis myndighetene ikke ga etter for utpressing.
Daværende direktør for Oslo vannverk, Finn Johansen, uttalte til VG at beredskapen deres var rettet mot «rampegutter» og ikke terrorister. Han innrømmet at de ikke hadde mulighet til å sjekke om drikkevannet inneholdt radioaktiv væske. Myndighetene slapp med skrekken. Forsøket på å presse norske myndigheter for penger ble oppdaget og avverget i utlandet, og formidlet til norsk politi via Interpol-samarbeidet.
Holdt mangler hemmelig
Vannmangel er et mareritt-scenario for hovedstaden. Én ting er sammenbrudd i tilgangen til rent vann og kloakk. En annen ting er panikken som kan oppstå når noe vi tar for gitt – rent, norsk drikkevann – plutselig er farlig.
Les også: En gang var hun den flotteste fergen i Oslofjorden
Likevel forble hovedstadens drikkevannsbasseng ikke sikret med så mye mer enn ett nettinggjerde og skilt med oppfordring om å ikke forurense byens drikkevann. I 2011 – samme år som Norge ble rammet av sin første store terroraksjon – ble det ifølge Aftenposten laget en rapport som avslørte store mangler rundt sikkerheten til byens vannforsyning. Rapporten ble holdt hemmelig og gradert etter Sikkerhetsloven.
Uakseptabel risiko
I 2013 kom en ny, hemmelig rapport, denne gang fra kommunerevisjonen i Oslo: I rapporten ble det slått fast at Vann- og avløpsetaten hadde tatt situasjonen alvorlig, men: «Den beskrevne situasjonen representerer uakseptabel risiko på kritiske områder».
Masse rør
- Totalt forvalter Vann- og avløpsetaten i Oslo 1600 km offentlige vannledninger og 2100 avløps- og overvannsledninger.
- Maridalsvannet og Oset vannbehandlingsanlegg forsyner Oslo med 90 prosent av drikkevannet i dag. Mangelen på reservevann bryter med Drikkevannsforskriften.
Det er kun nødvannrasjoner til 10 000 personer (av ca. 670 000 innbyggere) i Oslo dersom vannet slutter å renne i ledningsnettet eller rammes av smitte eller annen forurensning. Svenske myndigheter sier at det er umulig å ha nødvannsrasjoner til byer med over 10 000 innbyggere. Reservevannkilder må til.
Per i dag oppfyller ikke byen Drikkevannsforskriftens krav til leveringssikkerhet.
I 70 år har Oslo manglet en reserveløsning for drikkevann. Mattilsynet har gitt kommunen frist til 2028 med å få reservevann på plass. 10 milliarder investeres i koblingen mot Holsfjorden i Tyrifjorden. I tillegg ble det avsatt betydelige beløp til økt sikkerhet ved Oslos vann- og avløpsetat, 18 millioner i 2015.
I årene frem mot 2028 vil det være høyt fokus på sikkerhetstiltak. Men er det nok for å hindre sammenbrudd som følge av terror eller vandalisme?
Les også: (+) Fikk tilslaget til gi-bort-pris – Tirpitz-vraket ble en gullgruve
Fra måkeskitt til terror
Da ledningsnettet for vann- og avløp kom på plass rundt om i Norge, var måkeskitt og rampegutter en utfordring. Terrorfaren syntes fjern. Drikkevannskildene lå åpne omkranset av advarselsskiltene «bading forbudt».
Fra 2017 har Thomas Tingberg jobbet som sikkerhetsleder for Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune. På spørsmål om vannverket ville oppdaget radioaktiv væske i drikkevannet i dag, svarer sikkerhetslederen:
– Jeg har dessverre ikke anledning til lå gå inn på konkrete sikringstiltak. Generelt kan jeg si at vi jobber kontinuerlig med å identifisere og redusere mulige sårbarheter. Faren for forgiftning er en konkret trussel vi er oppmerksomme på, sier han.
Tingberg har allerede møtt «rampegutter» som sikkerhetsleder: Unge menn som profilerer seg som «Oslo Rats» på Facebook, gjør sport av å utforske ledningsnettet og filme seg selv under Oslo. Men det er ikke helsen til folk som går på oppdagelsesferd i Oslos ledningsnett som utgjør det fremste skrekkscenarioet:
Rask spredning
Giardia-utbruddet i Bergen 2004 var det første og største kjente utbruddet av infeksjon med parasitter i drikkevannet i Norge.
Parasitten Giardia lamblia ble spredt til 30 000 husstander. 2500 personer ble behandlet på sykehus. Det reelle antallet smittede ble anslått til 5-6.000.
Kloakkforurensning var sannsynlig årsak. En kloakklekkasje ble påvist 2–300 meter fra et råvannsinntak.
Før Tingberg tiltrådte stillingen i Vann- og avløpsetaten kom rapporten som sendte sjokkbølger gjennom ansvarlige i Oslo kommune: «Beredskapsanalyse for bortfall eller alvorlig kvalitetsforringelse av vann», signert Beredskapsetaten, august 2016.
Det var denne rapporten som utløste det absolutte kravet om reservevann senest i 2028.
Først var rapporten hemmeligstemplet. Nå foreligger den i sladdet versjon som det tar tid å få tak i.
Rapporten innleder med å slå fast at kommunen ikke er rustet til å ivareta sine oppgaver ved bortfall av vann og avløp i Oslo. Detaljbeskrivelsene av Oslo uten vann kunne fungert som plott til en katastrofefilm.
Få timer før katastrofe
Så godt som alle kritiske samfunnsfunksjoner er avhengig av vann. Ved stopp i vannleveransene vil beboere innenfor ring 3 rammes først, her bor det rundt 270.000 mennesker.
Dette området produseres 150 tonn avføring per døgn. Etter få timer uten vanntilførsel vil vanntoalettene slutte å virke. Mobile toaletter vil ikke være nok, og folk vil bruke plastposer og annet til å gjøre sitt fornødne i. Felles mobile toaletter og åpen avføring kan spre smitte og sykdom, spesielt mage/tarm-infeksjoner.
Tilførsel av vann til matlaging, drikke og hygiene opphører. I gjennomsnitt forbruker innbyggere i Oslo 160 liter per døgn.
Eldre, funksjonshemmede, rusmisbrukere og syke vil ha vanskelig for å flytte på seg. De kan misforstå eller ikke oppfatte informasjon om at drikkevannet er forurenset eller at toalettene ubrukelige.
Hjemmehjelpen og institusjoner overbelastes. Sårbare grupper blir prisgitt naboer, familie og pårørende. Pasienter på sykehus må evakueres. Ambulanser, luftambulanser og taxi vil bli overbelastet.
Les også: (+) Misforståelsen som førte til katastrofen
Liv kan gå tapt
Beredskapsanalysen fastslår at liv kan gå tapt. Den sier også at det ikke er usannsynlig at et bortfall av vann kan skje før reservevannet er på plass i 2028.
Ved brann må brannvesenet finne alternative fyllestasjoner. Røykdykkerne er avhengig av tilstrekkelig vann for å gå inn i hus for å redde liv. Institusjoner, skoler, bedrifter, hjem og offentlige bygg må ha vann for å fungere.
Det tar lang tid å komme i gjenge etter et avbrudd. Hvis ledningsnettet for drikkevann har vært forurenset kreves omfattende vedlikehold før vannet kan drikkes igjen. Arbeids- og dagligliv blir umulig mens ting pågår. Skrekkscenarioet vil koste samfunnet dyrt.
Sikkerhetsleder Tingberg sier han sover godt om natten selv om det er mange år til reservevannsløsingen kommer på plass.
Cyberangrep
På grunnlag av risikoanalyser jobber han og kollegene i Vann- og avløpsetaten med sikkerhet på mange områder fra helse, miljø og sikkerhetstiltak, til sikring av fysiske objekter og annen kritisk infrastruktur, samt mot digitale trusler. Det er et kontinuerlig fokus på sikringstiltak og på å bygge en god sikkerhetskultur i etaten. Til enhver tid har etaten 120 personer på vakt.
– Vann- og avløpsetaten har lange tradisjoner. Enkelte familier har jobbet her i generasjoner. Yrkesstolthet er et solid fundament å bygge sikkerheten på, sier Tingberg, som ikke vil snakke om konkrete terrortrusler. Den tidligere politimannen holder kortene tett inn til brystet.
Les også: (+) Johnny hadde hørt historiene og ryktene. Så gjorde han et funn
Digitaliseringen gir større kontroll og adgang til overvåkning av vann- og avløpsnettet i Oslo. Men det gjør også vannverket mer sårbart for angrep utenfra. Cyberterrorister kan for eksempel forsøke å stoppe vanntilførselen med å ta over kontrollsystemene som lukker og åpner. En tenkelig scenario er at terrorister kan overdosere med klor hvis de klarer å bryte inn i systemene.
– Vi har tatt mange grep for å sikre oss mot muligheten for cyberangrep.Vi samarbeider blant annet med vannverkene i Bergen og Barcelona i et prosjekt ledet av SINTEF i Trondheim. Ett av målene er å styrke evnen til å motstå ulike former for angrep, sier Tingberg.
Sårbart
Sikkerhetsleder Thomas Tingberg peker på flere samarbeidsprosjekter lokalt og globalt som styrker sikkerheten i en tid hvor ny teknologi både gir større kontroll og mer sårbarhet:
– Satsingen på sikkerhet er ment å stå i forhold til den verdien vann har for mennesker og natur i Oslo. I tillegg er vann viktig for både offentlig og privat næringsvirksomhet. Vi sikrer oss mot til de truslene vi har avdekket og mot de aktørene vi mener er relevant å forholde oss til.
Enkelte trusler er ikke så enkle å kartlegge. Den leksa lærte Oslo vannverk på 1970-tallet da Svein Severin Haugen fra Smøla kom på Oslo-tur med traktor, lastet med plantegift.
Da han ikke fikk respons gjennom brevveksling og telefoner til avgiftsbyråkratene i hovedstaden, ringte han direkte til nybakt statssekretær Kjell Magne Bondevik. Over telefon fremførte han kravet om at statsminister Lars Korvald skulle utbetale en erstatning på 540 000 kroner. På forhånd hadde Svein Severin Haugen slått hull på giftfatene med øks ved vannkanten til Maridalsvannet, den gang drikkevannskilde til 90 prosent av Oslo.
Haugen sto med skarpladd hagle i hånden og foten på utløserpedalen for trippen på traktorhengeren da politiet ankom i Maridalen. Stanken fra plantegiften var kvelende.
Da det gikk opp for bonden at politiet ikke hadde med pengene han krevde, hevet han lasteplanet mens han rettet haglgeværet mot politifolkene. Tønnene veltet og giften rant ned i vannet før Haugen ble pågrepet.
– Det er regjeringens skyld, var det siste Haugen rakk å rope før han ble skjøvet inn i politibilen.
Skaden var skjedd. Hos Oslo vannverk og helsemyndighetene ble det slått katastrofealarm.
Kriseledelsen vurderte lenge å slå alarm via kringkastingen og oppfordre Oslo-folk til å skru igjen vannkranene. I dagene som fulgte ble drikkevannet testet igjen og igjen. Men på veien fra Hammeren til vanninntaket i motsatt ende av Maridalsvannet må giften ha blitt tynnet ut til det ugjenkjennelige.
Ingen giftstoffer ble sporet, og Oslo kunne puste lettet ut. Denne gang.
Kilder: VG, Dagbladet, Aftenposten Oslo vannverk, norskvann.no, Beredskapsanalyse for bortfall eller alvorlig kvalitetsforringelse av vann, aug. 2018.
Denne saken ble første gang publisert 23/04 2019, og sist oppdatert 23/06 2021.
