Suzuki Jimney: Kantete comeback

Prøvekjørt: De ruller i land i grupper på fem, i fargene Jungle Green eller Kinetic Yellow med svart tak. Vi er på bilhavna i Bremerhaven, og her er det plass til 96 000 biler. Om alle hadde vært like små som Suzuki Jimny, hadde det vært plass til noen flere.

Reisen fra Japan tok fem uker. Vel nede på land ruller Jimnuyen forbi noen Mercedes G-klassebiler, som er klare for eksport. Det er nesten som et familietreff. «Suzuki bygger den perfekte mini-G», skrev en leser til oss. Han har faktisk rett. Jimny er en «G», i hvert fall av utseende.

Kantete baby-Benz

Hvorfor vekker den vår sympati? Dagens moderne og glatte SUV-er overgår hverandre i mangel på særpreg. Derfor stikker en annerledes bil seg enda mer ut. I disse vindtunneltider skal det mot til for å lage en front som er så til de grader loddrett som den Jimny har. Og en så bratt frontrute, eller et så kantete panser. Bilen har til og med en praktisk takrenne. Om den hadde tjuvlånt blinklysene på skjermene til G-klasse, hadde vi fått en baby-Benz!

Men Suzuki kopierer ikke Mercedes med den fjerde utgaven av Jimny. De kopierer seg selv, nærmere bestemt LJ80, som kom til Europa i 1980. Den skulle være en slags japansk Jeep, og den kom til verden i den samme nytteorienterte tidsånden som G-klasse. Men Jimny begynte aldri med doping, den ble aldri til en G 63 AMG. I stedet har den krympet til 365 cm, inkludert svarte støtfangere som faktisk forsvarer navnet. For øvrig i motsetning til de hellakkerte SUV-ene og crossoverne, som skriker etter verksted så fort de har fått en ørliten dult.

Hardplast og lavserie

Dem som fortsatt sverger til Lada Niva, bør ta en titt på Jimny. Ladaen er 40 år gammel, mens Jimny nå er blitt renovert etter 20 år. Nå har den fått elektroniske assistenter og et infotainmentsystem som det i Vitara og Swift. Men dette spiller en birolle – hovedrollen innvendig er det hardplasten som har. «Labb gjerne inn med skitne klær og fingre», sier den lettvaskede plasten. Her er det få brytere og få rom å legge fra seg ting i. De to instrumentklokkene lyser alltid. Offroad-folk regner åpenbart med at sola når som helst skal slukne.

I Jimny kommer du uvegerlig til å stille deg selv dette spørsmålet: Hvor mye bil trenger egentlig en mann? Ærlig talt, ikke så mye. Med en vekt på bare 1165 kg og korte overheng kommer Jimny lenger i terrenget enn mange SUV-er på brede lavprofildekk. Når det trengs, kan du vri (og det høres!) en bryter til 4L og få lavgir med firehjulsdrift – og videre går det. «Jeg kan når jeg må», melder Jimny, og det gjør at egenskapene passer så fint til det kantete utseendet.

Underholdende krenging

Banet vei for SUV-ene

I Japan het Suzukis vesle firehjulstrekker Jimny helt fra 1970. Til Europa kom den i 1980 under navnet LJ80. Med 39 hk, rammekonstruksjon og stive aksler var den en rimelig allbruksbil – og en rustikk forløper til dagens SUV-er. Senere kom den som pickup og kabriolet med nedfellbar frontrute. Siden 1998 har den hett Jimny også i Europa. Den ble også solgt med kun bakhjulsdrift og med en dieselmotor fra Renault.

At den er en terrengbil av den gamle skolen, merkes også til hverdags. Innstigningen er enkel, og du sitter høyt. Også har du sikten – herlig at en bil fortsatt kan være så oversiktlig! Du starter den med nøkkelen, ikke en tast, og den firesylindrede motoren støyer i gang. Den er ny i Jimny, understreker Suzuki, men den fremstår som en veteran. Det finnes mer moderne motorer. 1,5-literen, som er uten turbo, vibrerer merkbart og er uvillig på høyt turtall. Bilen har kun 35 kilometer på telleren, så vi behandler den skånsomt. Men vi kan slå fast at den ikke virker temperamentsfull, og at kjørecomputeren viser et forbruk på 0,85 l/mil.

Annonsørinnhold

Skjønnhetskalenderne du fortsatt kan sikre deg

De fem trinnene i girkassa faller ikke motstandsfritt inn i sjaltegatene. Den korte bilen ruller urolig på landeveien, så ikke vent deg et komfortvidunder. I svingene betyr høyden, den smale sporvidden og den myke fjæringen at bilen krenger underholdende, samtidig som de høye veggene på Dueller-dekkene gir etter. Jimny greier ikke helt å holde den valgte linja, og styringen hjelper ikke akkurat til. Effekten av ESP-systemet vil vi helst vente med å teste ut til vi er på lukket bane. Her er det best med sikkerhetssoner.

Ønskeliste: Kab og turbo

Moderne SUV-er har fordervet våre forventninger til en terrengbil. Kjøreegenskaper, bremser og forbruk som i en personbil kan du glemme i Jimny. Det gjelder også en del hverdagslige talenter. Den har bare to dører, men innstigningen til baksetet er rett nok tilstrekkelig stor. Vinduene bak lar seg ikke åpne, og bakdøra er hengslet til høyre. Står du parkert på høyre side av en vei, må du gå rundt døra hver gang noe skal legges inn eller hentes ut. Bagasjerommet på 85 liter er ikke stort nok til å romme en bruskasse, men legger du ned bakseteryggen, får du et praktisk gulv med friksjonsmateriale.

Uansett, Jimny er morsom. Umiddelbart begynte vi å ønske oss en kabrioletutgave, slik det fantes av forgjengeren. Turbomotoren fra Swift hadde også vært noe. Eller en moderne sekstrinnsautomat, for den manuelle kassa, som sikkert ville overlevd en atomkrig, får oss til å svette.

Men da ville ikke Jimny vært Jimny mer, for dette skal være en rimelig terrengbil. I Norge, derimot, har vi et avgiftssystem som ikke liker biler av Jimnys type. Suzuki-importøren vil ikke ta den inn fordi den blir for dyr. Importøren håper det kommer mer gunstige motoralternativer.

Denne saken ble første gang publisert 12/09 2018.