Drapsofrene som aldri blir glemt
Norges uløste drapsmysterier
De siste åtte år har samtlige drap i Norge blitt oppklart, men likevel er fortsatt minst 32 drapsmenn på frifot for drap begått fra 1991 til 2012. I jakten på dem utvikler etterforskerne stadig nye metoder. Det gir resultater.
Forsvinningen til Lørenskog-kvinnen Anne-Elisabeth Hagen tok en dramatisk vending onsdag – 18 måneder etter at hun ble meldt savnet.
Politiet pågrep og siktet ektemannen Tom Hagen for drap eller medvirkning til drap.
– Slik saken står nå mener vi det er svært lite sannsynlig at hun er utsatt for ulykke eller sykdom og at hun har forsvunnet frivillig eller tatt sitt eget liv, sa politiinspektør Tommy Brøske på pressekonferansen i etterkant av pågripelsen.
Selv om ektemanen nå er siktet, er saken fortsatt under etterforskning.
– Det er flere ubesvarte spørsmål som politiet kommer til å jobbe videre med, sier politimester Ida Melbo Øystese ifølge TV 2.
70 år med Vi Menn på et sted:
På Vi Menn + kan du finne alle Vi Menn siden første utgave i 1951. Klikk deg inn og få et godt tilbud på tjenesten.
Flere drapsmysterier
For norsk politi står 27 uoppklarte drap som åpne sår. I tillegg er flere forsvinningssaker betraktet som sannsynlige drap.
– Mer enn 30 uløste drapssaker er altfor mange, særlig når man tenker på hvilke tragedier som ligger bak hver enkelt sak, sier Espen Erdal, leder for den såkalte «cold case»-gruppen i Kripos som spesialiserer seg på gamle saker.
Tatt ut siktelser
For det har noe for seg å finne frem gamle, uoppklarte krimsaker.
Etterforskeres og vitenskapsfolks kreativitet og iver etter å utvikle nye metoder for å avsløre gjerningsmenn, kjenner få grenser: Forskere jobber for å sikre DNA fra likmark som har spist spor gjeringsmannen har etterlatt på et offer, for eksempel. Eller de har funnet ut måter å sikre DNA fra biologiske spor som ble ansett som ødelagt.
En mann er nylig funnet skyldig i drapet på Marie-Louise Bendiktsen i Sjøvegan i Troms i 1998 ved hjelp av gamle DNA-spor og slike nye metoder. Dommen er ikke rettskraftig. Også drapene på Egil Bråten i Oslo og på 12-årige Kristin Juel-Johannessen i Hedrum, er nylig løst ved hjelp av gamle spor og nye analyser.
I seks av de uoppklarte drapssakene har personer vært tiltalt, men frikjent for drap av domstolene.
De mest omtalte er drapene på Birgitte Tengs på Karmøy og Vegard Bjerck i en garasje på Skøyen i Oslo.
I ytterligere 17 saker har politiet på et tidspunkt tatt ut siktelser mot én eller flere personer.
Saker som har vært behandlet i retten er ekstra krevende å oppklare. I slike saker har alle bevis vært lagt frem, og politiet står uten opplysninger som bare de og gjerningsmannen kjenner til, og som kan brukes til å underbygge en eventuell tilståelse.
Og det skjer fra tid til annen at slike tilståelser kommer etter mange år.
Nye metoder
– Vi jobber med flere gamle saker, og ingen kan føle seg trygge på ikke å bli tatt, selv så mange år etter. Vi har bedre teknologi og analysemetoder enn for bare 10 år siden, sier Espen Erdal, leder for cold case-gruppen i Kripos.
Opprettelsen av Kripos’ cold case-gruppe gir håp om at flere av de gamle sakene kan oppklares. Spesialgruppen ble opprettet i 2015 og består av 11 personer med spesialkompetanse.
– Fordelen med å ha en egen cold case-gruppe, er blant annet at vi kan jobbe uforstyrret med de uløste sakene, sier Erdal.
Ikke mange
Hvilke saker Erdals gruppe jobber med, holdes i visse tilfeller skjult for offentligheten.
Akkurat nå er det kjent at gruppen jobber med to saker: Drapet på Birgitte Tengs fra 1995, samt en sak som ikke er registrert som drap, men forsvinning: 25 år gamle Maja Herner fra Polen er ikke sett etter at hun skulle på fjelltur i Ørsta i november 2018.
– Det er ikke klare indikasjoner på at det kan være en kriminell handling bak den forsvinningen, så det skal ikke dramatiseres. Men det har vært gjort grundige søk etter henne, og de fleste som forsvinner i fjellet på den måten blir funnet, sier Erdal.
Hvilke andre saker det jobbes aktivt med nå, ønsker ikke Erdal å kommentere. Men det er ikke mange.
I november besluttet gruppen å avslutte etterforskningen av forsvinningen til Therese Johannessen i 1988.
– Hvorfor jobbet dere med Therese-saken, som er strafferettslig foreldet?
– Therese Johannessen har aldri blitt funnet. Dersom hun ble drept da hun forsvant, kan ingen straffes for det. Da vi ble bedt om å gjennomgå saken, var en av hypotesene at hun ble bortført den gangen i 1988. Det åpnet i så fall for flere muligheter for en løsning, sier Erdal.
Aldri foreldet
I 2014 endret Stortinget loven, drap begått i juli 1989 eller senere blir aldri foreldet.
– Hvorfor oppklarer politiet flere drap nå enn før?
– Det kan være litt tilfeldigheter, men det er også flere sikre referansepunkter og bedre mulighet til å kontrollere forklaringer og annen informasjon nå enn bare for 10–15 år siden. Vi etterlater oss elektroniske spor overalt hvor vi ferdes, vi har bedre verktøy for å analysere store informasjonsmengder, og ikke minst kreves det nå langt mindre biologisk materiale for å få frem en fullstendig DNA-profil, sier Erdal.
Uoppklart
Dette er de 27 drapene som aldri vil bli foreldet:
* 2012: Rafal Flis (32) ble funnet i bagasjerommet i familienes bil i Oslo, drept av en rekke knivstikk. Flis var polsk statsborger, men hadde bodd i Norge siden 2007. Ingen har vært siktet i saken.
* 2011: Sigmund Ludvig Jensen (70) ble drept med massiv vold på et nachspiel i Mo i Rana. En 39-åring ble dømt til 13 års fengsel i Rana tingrett. Han ble frikjent i Hålogaland lagmannsrett, men dømt til å betale erstatning til Jensens pårørende.
* 2011: Jungkung Kuyateh (28) ble skutt og drept på Torshov i Oslo. Politiet beskrev drapet som en ren henrettelse. Kuyateh var asylsøker fra Gambia. Ingen har vært siktet i saken.
* 2009: Lars Erik Dalbu (44) ble drept i sitt eget hjem på Jevnaker. En 32 år gammel mann ble først dømt til 14 års fengsel i Ringerike tingrett, men ble frikjent for drap i Borgarting lagmannsrett.
* 2008: Vegard Bjerck (43) ble knivdrept inne i garasjeanlegget der han bodde på Skøyen i Oslo. En næringslivsleder som bodde i samme blokk ble tiltalt for drapet, men ble frikjent i Oslo tingrett.
* 2007: Anatolij Petraskevic (44) ble meldt savnet fra Slemmestad, og liket ble funnet i Nedre Eiker tre år senere. Petraskevic var fra Litauen og hans kone og en mann ble siktet for drapet, men saken mot dem ble henlagt.
* 2006: Najaf Abbas (38) ble likvidert mens han jobbet på sitt eget gatekjøkken på Skårer i Lørenskog. Abbas hadde pleid kontakt med Young Guns i Oslo, og hadde vært i konflikt med B-gjengen. Abbas var også involvert i en familiekonflikt. Ingen har vært siktet i saken.
* 2006: Meta Øverli (75) ble knivstukket og drept i sitt eget hjem på Høybråten på Stovner i Oslo. Siste observasjon av pensjonisten var på gangveien utenfor sitt hjem. Ingen har vært siktet i saken.
* 2004: Quoc Hung Nguyen (23) ble skutt da han gikk på gaten i Oslo sammen med en norskpakistaner som hadde vært i konflikt med den såkalte B-gjengen. Fire brødre fra B-gjengen var drapssiktet i tre år. Men ingen vitner sto frem, og saken mot de fire ble henlagt.
Antall drap i Norge
2018: 24
2017: 28
2016: 27
2015: 22
2014: 28
2013: 44
2012: 30
2011: 33*
2010: 28
2009: 27
*Ofrene fra terrorangrepet i Oslo og på Utøya er ikke med i denne statistikken.
* 2003: Karim Barzam Wahab (27) ble knivstukket og drept da han grep inn i en slåsskamp i Tønsberg. Wahab var kurder med lovlig opphold i Norge. En annen kurdisk mann ble siktet i saken, men siktelsen ble senere trukket.
* 2003: Abdelhak Darrazi (27) ble drept i en skuddveksling på Nordre Gravlund i Oslo i det politiet tror var et oppgjør i narkotikamiljøet. Darrazi var fra Marokko. En kosovoalbansk mann var i 13 år siktet for drapet, men aldri tiltalt.
* 2002: Erling Eriksen (85) ble funnet død i sitt nedbrente hus på Breivikeidet i Troms. Men Eriksen var kvalt med en fille i halsen før huset ble påtent. En person var en kort stund siktet.
* 2002: Hassan Osman Yusuf (40) ble funnet død i bakgården der han bodde i Oslo. Han bodde i fjerde etasje der et vindu var knust. Broren ble siktet for drap, men den ble frafalt.
* 2002: Stein Morten Mikalsen (40) tilhørte rusmiljøet i Oslo. Mikalsen hadde vært død lenge da liket av ham ble funnet i Alnaelva i Oslo etter først å ha vært oppbevart i en kjellerbod.
* 2000: Marit Ødegaard (76) ble slått i hjel med et økseskaft i sitt eget hjem i Ørje, der det også ble stjålet 25 000 kroner. En alkoholisert mann ble siktet for drapet, men siktelsen ble frafalt.
* 2000: Tina Jørgensen (20) forsvant fra Stavanger, og liket av henne ble funnet i en kum ved Bore kirke på Jæren én måned senere. I 2015 fortalte en mann at han og tre kamerater hadde drept Tina. Men tilståelsen var falsk og alle de fire er utenfor mistanke.
* 1999: Lisbeth Johansen Hrizi (46) ble drept i sin egen bolig i Schweigaards gate i Oslo. Hrizi bruke og solgte narkotiske stoffer. Et samboerpar ble siktet, men saken ble henlagt.
* 1999: Knut Øyvind Moe (34) ble funnet død i sitt nedbrente hjem i Valdres. Obduksjonen viste at Moe var skutt og drept før huset ble påtent. Ingen har vært siktet i saken.
* 1999: Knut Kristiansen (71) ble drept hjemme i sin egen leilighet på Sandaker i Oslo. Kristiansen, som var ekspert på romani, lå død i to uker før han ble funnet. Bekjente trodde han var på sommerferie. Ingen har vært siktet i saken.
* 1996: Trude Espås (20) ble funnet drept, gjemt under steiner, 11 dager etter at hun ble meldt savnet. Espås hadde flyttet til Geiranger for å jobbe bare en ukes tid før hun forsvant. Det var 5000 turister i Geiranger denne dagen, og etterforskningen er av de største i Norge noensinne. Ingen har vært siktet i saken.
* 1996: Jan Krogh Jensen (37) var medlem av Bandidos og ble skutt mens hans kjørte motorsykkel i Mjøndalen. Ingen i det lukkede MC-miljøet ga politiet noe hjelp i etterforskningen. Ingen har vært siktet i saken.
* 1995: Ronald Ramm (71) ble drept i sitt eget hjem i Larvik. Politiet hadde to hovedteorier, rovmord eller hevndrap. Det ble funnet sædrester på Ramm. En mann ble siktet i saken, med siktelsen ble frafalt og mannen har fått erstatning for urettmessig straffeforfølgelse.
* 1995: Birgitte Tengs (17) ble overfalt og drept 400 meter fra sitt hjem på Karmøy. Trusen hennes var trukket ned og hun hadde store hodeskader. Etter lange avhør med metoder som nå er blitt sterkt kritisert, tilsto fetteren drapet. Han trakk senere tilståelsen, som eksperter mente var falsk og fremprovosert, og fetteren er ikke lenger mistenkt i saken.
* 1994: Anita Hjertvik (39) ble drept i sin leilighet i Oslo. Hjertvik var prostituert, og hennes 11 år yngre kjæreste ble siktet for drapet. Den ble senere frafalt. Han gikk til sak og krevde erstatning, noe han ikke fikk. Noen dager senere ble han funnet død.
* 1994: Kugan Masilamany (24) ble knivdrept i sin leilighet i Båtsfjord i Finnmark. Masilamany var flyktning fra Sri Lanka. En annen tamil ble tiltalt for drapet, men ble frikjent i Hålogaland lagmannsrett.
* 1994: Fahimeh Esteghlalian (37), opprinnelig fra Iran, ble funnet kvalt hjemme i Bergen av sin da 14-årige datter. En mann ble dømt til ni års fengsel for drapet, men ble frikjent to år senere og tilkjent 2,4 millioner kroner i erstatning.
* 1991: Laura Birkeland (94) ble kvalt i sitt eget hjem i Molde. Hennes grandnevø og en kamerat av ham ble siktet i saken som ble henlagt.
Forsvinninger og andre saker som politiet med ulik grad av sikkerhet regner som mulige drap:
Halvor Johan Sva (2012), Per Vålnes (2011), Tomasz Aleksander Kusnierz (2008), Dung Tran Larsen (2007), Banaz Sardar (2007), Trine Frantzen (2004), Jørn Berntzen (2004), Jan Mathias Berge (2001), Marius Haave (2000), Terje Skogen (2000), Ingvar Lindgård (1999), Jens Christian Glenne Mathisen (1999). I tillegg seks ofre fra en mulig mordbrann i Urtegata i 2008.
Forsvinningen til Anne-Elisabeth Hagen (2018) regnes ikke lenger som en forsvinning, men som et drap.
Kilder: Kripos, VG, Dagbladet, Nordlys, Aftenposten.
Legger igjen flere spor
– Det er viktig for samfunnet at drap oppklares, sier lederen for voldsavsnittet på Kripos, Vibeke Syversen.
Hun sier det er betryggende at alle drap begått i Norge etter 2012 er oppklart.
– Men jeg vil legge inn et lite forbehold i den statistikken. Det er saker der det ikke foreligger en rettskraftig dom ennå, sier Syversen.
På 1990- og tidlig 2000-tallet var det uoppklarte drap nesten hvert år. Antallet drap har vært relativt stabilt i Norge det siste ti-året, med om lag 25 saker hvert år. Dette er vesentlig lavere enn for 30–40 år siden da det ble begått rundt 40 drap hvert år.
– Det begås forholdsvis få drap i Norge sammenlignet med andre land. Et flertall av drapene skjer i hjemmet, der gjerningsmann har en relasjon til offeret. De fleste drap begås av menn, gjerne mellom 20 og 40 år gamle, og ofte begått i ruspåvirket tilstand. Kun 10 % av drapene i Norge er begått av kvinner. Selv om antall drap i Norge har gått ned, er andelen partnerdrap stabil på ca. en fjerdedel, ifølge Syversen.
− Derfor har vi fokus på å forebygge vold i nære relasjoner som ofte er en forløper til partnerdrap. I perioden 2009–2018 ble det registrert 285 drapssaker med 298 ofre. Årsaken til at antall ofre er høyere enn antall saker, er at det nesten hvert år blir begått dobbelt- eller trippeldrap. Hele 206 av de 285 sakene ble begått i private hjem. Kniv er den vanligste måten å drepe på, mens det er svært sjelden at skytevåpen benyttes ved drap i Norge.
Terroraksjonen i Oslo og på Utøya er ikke medregnet i denne statistikken.
– Hvorfor løser politiet flere drap nå?
– Vi har forhåpentligvis blitt flinkere til å etterforske. Det er også langt vanskeligere å skjule spor nå enn før, og vi legger igjen mange flere spor overalt hvor vi beveger oss.
Hun sikter til både biologiske og elektroniske spor. Teknologien for å analysere sporene er også i rask utvikling.
− Samtidig som den teknologiske utviklingen gir oss mange muligheter, gjør det også sakene mer komplekse, og krever at politiet har fokus på fag og metode i tillegg til etterforskning.
Som et resultat av at teknologien blir stadig viktigere i etterforskningen, er det opprettet et cybercrime-senter ved Kripos. Senteret har nå 80 ansatte, men skal styrkes med 120 nye ansettelser de neste tre årene.
– Men de tradisjonelle åstedsetterforskerne vil aldri forsvinne, sier Syversen.
Denne saken ble første gang publisert 05/12 2019, og sist oppdatert 11/02 2021.
