Norske skattepenger
Norge betalte PR for hotell-luksus
Den norske ambassadøren i Pakistan bladde opp for at en pakistansk hotellkjede skulle får drive markedføring av egne luksushoteller.
Du skal være eventyrlysten utover det vanlige, helst i Johnny Haglund-klassen, for å dra til Gilgit-Baltistan-området nord i Pakistan.
Store deler av året er du henvist til å reise landeveien med det høyst misvisende havnet Karakoram Highway. Fra hovedstaden Islamabad går veien forbi Abottabad der Osama bin Laden lå i dekning. Videre leder veien gjennom områder der myndighetene kun slipper inn busser etter mørkets frembrudd – og da i kortesje med tungt væpnede politifolk. Når man har passert områder som jevnlig herjes av jordskjelv, jordras og flom, slår man inn på en vei som ligger på en hylle, høyt oppe i fjellsiden ovenfor elven Indus. Ansamlingene av folk rundt ferske bilvrak i skråningen nedenfor veien viser at området er bebodd. I hvert fall av menn, gutter og små barn. Kvinner er ikke å se i dette dypt religiøse området.
Har du flaks er du i provinshovedstaden Gilgit på 14 timer, og fortsetter opp Hunzadalen mot grensen til Kina. Eller så tar du av mot byen Skardu, et sted stort sett bare fjellklatrere med drøm om å bestige – og overleve – verdens farligste fjell K2, oppsøker.
Det finnes noen flyplasser her også. De brukes bare i langvarige perioder med godt vær etter at fly forsvant oppunder 8000 meters fjelltopper.
I dette området – der det formelt fortsatt hersker krigstilstand mellom India og Pakistan, og sekterisk vold, landeveisrøveri, korrupsjon, religiøs ekstremisme og lunefull natur preger livet – fikk noen for seg at det trengtes luksushoteller for turister.
Og noen andre besluttet at norske skattebetalere skulle betale.
Én låt, så taust
Norske skattebetalere har i årene 2003–2017 betalt 29,3 millioner kroner for å ta vare på nord-pakistansk kulturarv, blant annet gjennom å etablere turistanlegg som etter planen skulle bidra til sosial og økonomisk revitalisering av de avsidesliggende områdene. Ett sentralt problem, ifølge den norske ambassadens partner Aga Kahn Culutural Service Pakistan: Utenlandske turister reiser ikke til Gilgit-Baltistan.
To historiske fort i fjellandsbyene Shigar og Khaplu ble restaurert og innredet som luksushoteller i årene 1999–2010. Oppussingen ble støttet av Norge som bistandsprosjekt, ifølge seniorrådgiver Per Bardalen Wiggen i Utenriksdepartementet (UD).
Hotellene ble lagt inn i Serena-kjeden (se faktaboks) med 35 luksushoteller i Sør-Asia og Øst-Afrika. Serena-Asia-sjef Aziz Boolani ba den norske ambassaden i Pakistan om penger til å lage en musikkvideo som dekker Shigar Fort og Khaplu Palace.
– Ambassaden inngikk derfor prosjektet PAK 10/0038 som besto i produksjonen av en låt og en musikkvideo der en kjent pakistansk musikkutøver viste regionens natur og kulturminner, skriver Per Bardalen Wiggen i en e-post til Vi Menn.
Pengene gikk dermed fra ambassaden og inn på kontoen til prosjektpartner Serena.
Luksus-kjede
Hotellkjeden Serena består av 35 fullservice hoteller i vest- og Sentral-Afrika og den syd- og Sentral-Asia. Forretningsideen er å fremme lokal utvikling gjennom å bygge turistanlegg i utsatte og avsidesliggende områder.
Destinasjonene ligger til dels i områder som er og har vært sentrum for væpnede konflikter, blant dem Kongo, Afghanistan, Rwanda, Uganda samt Dushanbe i Tadsjikistan, fire byer i Kashmir en i Swat-dalen i Pakistan og.
Hotellkjeden byr på en kombinasjon av luksus, sikkerhet og lokal arkitektur.
Serena Hotels er eid av selskapet Tourism Promotion Services, et av fem kommersielle forretningsområder i Aga Khan Fund for Economic Development, som til sammen omsetter for snaut 40 milliarder kroner årlig. Overskudd blir ifølge Aga Kahn-fondene reinvestert i utviklingsakviteter.
Selskapets afrikanske virksomhet er notert på Nairobi-børsen i Kenya, og opplyste der om et årsresultat for 2018 før skatt tilsvarende 21,5 millioner norske kroner.
Resultatet var Yahaan, på norsk; Dette stedet, fremført av den pakistanske sangeren Shafquat Amanat Ali. Låten ble spilt inn på CD og delt ut gratis i 1000 eksemplarer av den norske ambassaden, Serena Hotels og Aga Khans kulturstiftelse – søsterstiftelsen til Aga Khans fond for økonomisk utvikling – som eier den høyst kommersielle Serena Hotels-kjeden.
For å promotere kulturell turisme i Pakistan, styrke omdømmet til Pakistan i utlandet og skape alternative muligheter i et ekstremistisk samfunn, trengtes også en musikkvideo.
Ansvaret fikk produsent Zarminae Ansari og regissør Soheb Akhtar, samt et team fra Serena Hotels. Innspillingen ble gjort i løpet av tre dager i Khaplu og Shigar, der de to historiske bygningene er omgjort til luksushoteller.
– Hele prosjektet er født av min hjerne, og er mitt hjertebarn, skriver produsent Zarminae Ansari i en melding til Vi Menn.
Ansari er en pakistansk arkitekt og konsulent innen kulturturisme for hotellkjeden Serena Hotels.
– Videoen er et arbeid av kjærlighet for hvert medlem av mitt briljante team, skriver Ansari.
Etter spørsmål om hva hun satt igjen med i honorar fra prosjektet, og hvorfor norske skattepenger bør brukes i reklamekampanje for luksushoteller, ble det helt stille fra Ansari.
Militærhelikopter
Mesteparten av videoen Dette stedet er nærbilder av sangeren Shafquat Ali, og raske klipp av kulturminner og landskap påført kunstnerisk filter som forvrenger bildene . Videoen har også et par actionklipp filmet i rask bevegelse fra luften, takket være tilgang til et pakistansk militærhelikopter.
– Hæren har vært veldig hjelpsom. De skaffet oss helikopter, sa Ali i et intervju med avisen The News.
Ifølge prosjektbeskrivelsen som ble sendt den norske ambassaden, fløy tre av videoprodusentene fra Pakistan til Thailand. Med seg hadde de ruller med 35 millimeters film som skulle puttes inn i en Telecine-maskin i Thailand, og slik konverteres til en seks minutters musikkvideo i digitalt format.
Norsk nøling
I mars 2011 ble den norskfinansierte musikkvideoen lansert med brask og bram i Serena Hotels Islamabad. Til stede var en rekke ambassadører og deres ektefeller, rapporterte avisen The News.
Aziz Boolani, administrerende direktør i Serena Hotels i Asia, holdt kveldens første tale. Han startet med å lovprise Aga Khan fond for økonomisk utvikling som eier og driver Serena Hotels Asia.
Deretter takket Boolani Norges daværende ambassadør i Islamabad, Robert Kvile, for støtten til Pakistans kulturarv.
Aga Kahn-stiftelsene
Aga Khan regnes som verdens 10. rikeste monark. Han har etablert og leder et nettverk av fond og stiftelser som står bak 1000 programmer og institusjoner med rundt 80 000 ansatte – i hovedsak i u-land.
Nettverket bruker rundt 9,5 milliarder årlig på utviklingsprosjekter i samarbeid med andre aktører – som den norske stat.
I tillegg har Aga Khan-systemet virksomheter innenfor turisme, luftfart, industri, finans og medier som drives kommersielt. Årlig omsetning: Drøyt 40 milliarder kroner.
Ambassadør Kvile svarte ifølge The News at han var glad for å være del av prosessen med å bevare og promotere Pakistans kulturarv. Han sa at selv om han nølte litt da han hørte ideen, så ble han raskt overbevist av konseptet og budskapet som sendes ut.
Middagen beskrives som en utsøkt kulinarisk opplevelse. Og med seg hjem fikk gjestene et eksemplar av CD-singelen.
Gitt og glemt
Etter det synes norske skattebetaleres innsats å være tilnærmet glemt.
Da DVD med Dette stedet ble delt ut til medlemmer av FNs generalforsamling, ble bare Zarminae Ansari, Aga Khans kulturfond og Serena Hotels nevnt fra pakistansk hold. På YouTube er videoen utstyrt med teksten Denne sangen er UTELUKKENDE en Zarminae Ansari-produksjon.
UD-veteran Robert Kvile er i dag ambassadør i Tsjekkia. Når Vi Menn spør, har Kvile glemt både musikken og middagen.
– Jeg husker denne saken for dårlig til å ønske å uttale meg. Jeg finner det derfor riktigst om du sender dine spørsmål videre til kommunikasjonsenheten i UD, skriver Kvile i en e-post.
Foto: Den norske ambassaden i Pakistan
Dagens ambassadør Kjell-Gunnar Eriksen i Islamabad trengte et par uker til å finne tildelingsdokumentet.
– Jada. Svar kommer snart. Krevde litt detektivarbeid, skriver Eriksen.
Dokumentet viser at Serena-sjefen Aziz Boolani søkte den norske ambassaden om 210,000 kroner (70 prosent av kostnadene) til innspilling av musikkvideo og CD-singel. De øvrige 30 prosent, 94,000 kroner, skulle dekkes av Serena Hotels.
Det står i dokumentet at ambassaden krever et prosjektregnskap fra Serena Hotels senest 31.12.2010. Det var Serena-sjef Aziz Boolani som søkte om norsk støtte. Da har kanskje han regnskapet?
– Markedsavdelingen vår har ikke lykkes i å finne prosjektrapporten i arkivet siden dette er over ni år siden, lyder svaret fra Boolani.
Én måned etter at Vi Menn spurte om å få se regnskapet for prosjektet, har UD fortsatt ikke klart å finne det. Også ambassadør Eriksen melder pass: Han vil ikke gjøre mer detektivarbeid. Det ville ikke nyttet heller. For det finnes ikke noen endelig prosjektrapport og regnskap.
– Ikke i tråd med ambassadens rutiner, skriver Per Bardalen Wiggen i UD.
– I ettertid har Utenriksdepartementet etablert mekanismer som gjør at dette ikke ville være mulig i dag, legger han til før han presiserer at Prosjektet ble imidlertid fullført innenfor budsjett og leverte i tråd med avtalen. Men ingen kan eller vil i dag si om tre personer fra filmproduksjonen faktisk reiste fra Pakistan til Thailand, eller om pengene ble brukt på noe annet.
Ingen oversikt
I hvilke andre prosjekter har Islamabad-ambassaden brukt norske skattekroner til å promotere Pakistan som turistdestinasjon?
– Ambassaden har ingen slik oversikt. Det er heller ikke formålet ved dette tilskuddet, skriver Per Bardalen Wiggen i UD.
I tilskuddsdokumentet for Dette stedet-prosjektet står det:
Hensikt: Å promotere kultur og turisme i Pakistan.
Det som er kjent, er at den norske ambassaden har bidratt til ytterligere musikk og kultur i området nordøst i Pakistan: I 2015 brukte ambassaden oppunder 600 000 kroner på etablering av en musikkskole for folkemusikere i Gilgit-Baltistan. Partner; et Agha Khan-fond. Også et skianlegg i Swat-dalen, der nobelprisvinner Malala ble skutt av islamistiske ekstremister, har den norske ambassaden støttet.
Ifølge UD har Norge i løpet av de siste 25 årene har brukt 76 millioner kroner på prosjekter i Pakistan i regi av Aga Khan-stiftelser, herunder blant annet hotellreklame, kulturfestival, kulturutvikling og hjelp til selvhjelp.
Så hvorfor skal norske skattebetalere betale for folkemusikkundervisning i Pakistan? Og ikke minst; hvorfor skal norske skattebetalere finansiere reklamemateriell som skal brukes av Aga Khan-fondenes kommersielle virksomhet som etter eget utsagn årlig har en omsetning tilsvarende nærmere 40 milliarder kroner?
Kamuflert overskudd
Både UD og Serena-sjef Aziz Boolani hevder at Serena-hotellene Khaplu og Shigar Fort er non-profit hoteller, men ingen av dem kan legge frem regnskap.
– Vi er et Public Limited selskap, ikke børsnotert, svarer Boolani.
Men kanskje han likevel kan gi Vi Menn innsyn i Serena Hotels Asias regnskap for 2018 som goodwill? Nei, i stedet kommer en utlegning om hvor lite Serena-kjeden tjener på de to luksushotellene Norge har delfinansiert i Gilgit-Baltistan.
For det finnes åpenbart et overskudd likevel:
– Altoverveiende går overskuddet til lokalsamfunnet, gjennom avsetning til vedlikehold av kulturminnene og lokale utviklingsformål, forsikrer Per Bardalen Wiggen.
På den norske ambassadens facebook-side opplyses at 20 prosent av overskuddet fra hotellene går tilbake til lokalsamfunnene i Shigar og Khaplu. Hvor resten går, har Vi Menn ikke lykkes å bringe på det rene.
Aga Khan Development Network og Aga Khan Trust for Culture har ikke besvart henvendelser fra Vi Menn.
Arkiv-trøbbel
Utenriksdepartementet opplyser at det "kan det ta noe tid" å finne prosjektrapporten for musikkvideo-prosjektet. For ambassaden i Islamabad har ikke digitalt arkiv.
Seniorrådgiver Per B. Wiggen i UD forklarer at ambassaden ikke har digitalt arkiv fordi internett i Pakistan ikke er adekvat for ambassadens behov. Den har kun papirarkiv. Ingen av ambassadens postjournaler er dermed søkbare for offentligheten, med mindre det dreier seg om korrespondanse hjem.
Ambassaden er lokalisert i Islambads mest fasjonable område, Serena Business Complex.
UD kan ikke svare på hvor mange norske ambassader som ikke har digitalt arkiv.
– Internettinfrastrukturen i Islamabad er velutviklet og holder internasjonal standard. Du kan bruke fra 3G, 4G, 5G trådløst, og opp mot 10 G båndbredde over fiberoptikk, opplyser Shaukat Hussain, salgssjef i Comsat, Pakistans største internettleverandør,
Han forteller videre at på Serena Business Complex i Islamabad har de tilgang på fiberoptikk fra internasjonale leverandører med all hastighet som måtte kreves.
– Er dette tilstrekkelig for at ambassader i Islamabad skal kunne ha digitale arkiv?
– Ja, hvorfor ikke? Fire store datasentre er lokalisert innenfor fem kilometer av Serena Business Complex og de kan ha vertsserver der for enda mer pålitelige tjenester, forteller Shaukat.
Til slutt får Vi Menn opplyst fra UD at prosjektregnskapet for innspilling av musikkvideo og CD-singel ikke eksisterer. Dessuten er det umulig å fremskaffe CD'n fysisk.
Kommunikasjonsrådgiver i UD, Per Wiggen sier at ambassadens prosjektpartner er Serena, og det er de som har mottatt pengene fra ambassaden. Serena har deretter brukt Zarminae Ansari som underleverandør og stått for den videre fordelingen av midlene.
− Prosjektet er avsluttet uten at det er mottatt et prosjektregnskap. Dette er ikke i tråd med rutinene for god prosjektforvaltning, og er skjerpet inn, skriver Wiggen i en e-post til Vi Menn.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn
Denne saken ble første gang publisert 04/11 2019, og sist oppdatert 07/11 2019.
