Johnny Haglund om surferliv i Australia og en pappas bekymring:
Livet på ett brett
Idet kulda setter inn her hjemme, kaster norske Amalie og hennes venner seg ut i et krystallklart hav under Australias blå himmel. De er surfere og lever en livsstil mange av oss her på berget bare drømmer om.
Omgivelsene passer perfekt til å beskrive hvordan «paradis» ser ut for en vinterblek nordmann: Stranda er flere kilometer lang, sanden lys og lett, havet varmt og klart, temperaturen perfekt og himmelen krystallblå. Og vi er de eneste her. Men det kommer selvsagt andre, ivrige surfere hit også.
– Jeg lå i vannet og ventet på en bølge da jeg fikk øyekontakt med en annen surfer, forteller Amalie Juliet (24) fra Norge, nå bosatt i Australia, om opplevelsen noen uker tidligere.
− Jeg så det var noe kjent med ham, men først da han smilte til meg og sa «how’s it going» med amerikansk aksent, kjente jeg ham igjen, minnes jenta og gliser.
− Det var skuespilleren Matt Damon – han var her og surfet sammen med sin gode venn Chris Hems-worth.
Men istedenfor å reagere som ungjenter flest kanskje hadde gjort om de så Hollywood-filmene «Thor» og «Jason Bourne» sammen, kastet ikke Amalie seg over filmstjernene.
Nei, hun fortsatte å surfe.
− Det kom en fenomenal bølge som jeg måtte få med meg, sier hun og innrømmer samtidig at det finnes flere uskrevne «lover» blant surferne. Én av dem er at du lar andre surfere − kjendis eller ikke kjendis − nyte surfen sin i fred.
Amalie Juliet er min eldste datter. For litt over tre år siden fortalte hun at hun ønsket å flytte til Australia. Med andre ord omtrent så langt unna Norge som det er mulig å komme. Innerst inne hadde jeg ønsket et land litt nærmere når hun skulle flytte hjemmefra. Hadeland eller Hordaland, for eksempel.
Jeg, med min livsstil, kunne selvsagt ikke si noe. Og jeg kan jo ikke annet enn å skylde meg selv. Det var jeg som dro med meg jenta på en måneds reise fra Adelaide til Darwin i 2007, slik at hun ble kjent med landet. Dessuten har jeg jo alltid fortalt om mine eventyr i Australia med stor begeistring.
Hai-kjeks
I Sør-Afrika kalles surfere bare «shark biscuits». Men Australia har verdens høyeste antall dødelige haiangrep.
Oddsen for å bli drept av hai er én til 16 000. Og det er i Western Australia, staten med flest haiangrep. Andre steder i landet er risikoen enda mindre.
Statistisk sett er det faktisk større sjanse for å bli drept av hunder, slanger og bier enn å bli drept av hai.
Likevel anbefaler nettsteder som SurferToday.com at du ikke surfer i områder hvor du vet det er mye hai, og at du ikke surfer i skumringen eller de tidligste morgentimene når haien er mest aktiv. Da er det også mørkere og haien kan ta feil av en surfer og en sel eller fisk, som den naturlig lever av.
I mai 2019 ble en surfer drept av hai ved La Reunion øya i Det indiske hav, og så langt i år er det registrert 66 uprovoserte haiangrep verden over. Av disse var fire dødelige.
Jenta mi flyttet
Amalie gjorde alvor av sine planer, og reiste halve jorda rundt. Langt vekk fra pappa. Og først nå har jeg fått muligheten til å besøke henne. Som far er det selvsagt litt nervepirrende. Jeg har snakket med henne jevnlig, men hun kunne jo fint bedrevet alt mulig rart sammen med de verste menneskene uten at jeg hadde oppdaget det.
Innpass blant bikinier
Slik er det derimot ikke. Faktisk er det nesten stikk motsatt.
− La oss dra rett etter jobb, kanskje vi rekker én bølge eller to før det blir mørkt, ivret unggutten Will (21), andre dagen jeg kom hit. Den høflige, solbrune, unge mannen ga meg sitt tannpasta-reklamesmil og fortalte at han var en av min datters mange venner – retter sagt; surfer-venner.
Gjennom Amalie ble jeg allerede første dagen kjent med en gjeng ungdommer her på The Sunshine Coast. Og alle har de en hobby jeg lenge har vært litt nysgjerrig på; de er surfere.
Men å komme på innsiden av dette miljøet, er ikke veldig lett. Med #metoo friskt i minne, skal en middelaldrende mannlig fotograf være veldig forsiktig med å rette et stort kamera mot pur unge jenter i trange bikinier.
Men selvsagt, gjennom Amalie visste de nå hvem jeg var, og dermed fikk jeg muligheten til innblikk i et miljø jeg nok hadde slitt litt med hadde jeg kommet hit som en fremmed.
Gammer’n ble ikke bare godtatt, jeg ble også invitert med på tur.
Full november-sommer
Will stappet to korte surfebrett og ungjenta Mieke (20) inn i sin gamle Landrover, hjalp Amalie med å legge ytterligere tre surfebrett på taket av hennes godt brukte Mitsubishi Pajero, og brått var fire ungjenter, en unggutt og en godt voksen nordmann på vei til hva disse ungdommene beskrev som «en surfers drøm»; Double Island.
Og de overdrev ikke. Først kjørte vi godt over en halvtime på en lang strand. Stillehavet til høyre og frodig vegetasjon til venstre. Deretter krysset bilene over til andre siden av øya. Der ligger det surfere kaller Rainbow – stedet begge filmstjernene Matt Damon og Chris Hemsworth visstnok kjenner godt til.
Vi rakk så vidt noen bølger før kvelden tok oss, og nå camper vi på en strand under The Sunshine Coast sin stjernehimmel idet den australske sommeren er på sitt beste. Ikke akkurat ødeleggende på humøret.
− Der har du én av mange grunner til at jeg vil leve her, innrømmer Amalie og kikker på de utallige stjernene over oss. Hun har bodd her i snart tre år, studert internasjonal politikk ved University of the Sunshine Coast på dagen og jobbet på diverse kaffebarer om kvelden og enkelte helger. All annen tid, har hun brukt på surfing.
En fars bekymring
Eplet faller ikke langt fra stammen, noe jeg kan bekrefte. Men, selvsagt; Amalie har vært med meg til Sør-Amerika flere ganger, vi har krysset Australia fra sør til nord, kjørt hele Route 66 samt gjort en hel mengde andre eventyr sammen i hennes oppvekst. At hun da allerede som 19-åring flyttet til Argentina et halvt år, og så til Australia, bør vel egentlig ikke forundre meg – eller bekymre meg.
Men selvsagt gjør det. Sånn er det å være far.
Befriende avslappet
− Verden er mer avslappet her enn hjemme, forteller hun, dessuten er forholdene mindre, samtidig som de ikke er så små at «alle kjenner alle». Og sist, men ikke minst beskriver hun den litt bohemlignende livsstilen blant surfere, som svært befriende.
« Faktisk er det haien som burde frykte oss.
Nettopp der ligger litt av svaret på min nysgjerrighet. Fra Norge har alltid denne surfer-livsstilen virker litt forlokkende. Noe har jeg fått vite gjennom mine telefonsamtaler med Amalie. Men det er noe helt eget å oppleve det selv.
Og jeg får mine antagelser bekreftet. Surfer-livsstilen er kort sagt eksotisk. Sol, blått hav og bølger, og ikke minst er det en sunnhet over det hele. De legger seg klokka ni på en lørdag kveld, uten en dråpe alkohol i systemet, og står opp grytidlig neste morgen bare for å finne de rette bølgene. Gjerne langt unna sivilisasjonen. Også driver de der ute i havet med sine solbrune kropper og rir på bølger i flere timer, kun avbrutt av korte pauser på land hvor de omgås hverandre som en stor familie. Latter og smil. Det ligger en tjukk aura av positivitet rundt dem – hele veien.
Slikt gjør en far veldig glad!
Men selvsagt finnes det én og annen slange i «paradis».
Hvor farlig er haier?
Neste dag våkner ungdommene klokken 04. Helt frivillig. Årsaken er selvsagt jakten på den perfekte bølgen, og utgangspunktet skal være veldig bra i dette området på denne tiden av døgnet. Men når vi etter tyve minutters kjøretur nærmer oss stedet der surfen skal være god, har høyvann skapt en liten dam mellom oss og bølgene. Dermed må brettene bæres en kilometer.
Ingen klager, isteden legger de entusiastisk i vei. Deler av gåturen blir i hoftedypt brakkvann.
− Sjekk hvor du setter foten, oppfordrer Will idet to «stingray» – rokker på norsk, svømmer sakte forbi oss. Dybden er kanskje én meter, og sanden myk og løs – perfekt for en rokke å grave seg ned i. Og tråkker du på en slik, vil den sette sin giftige pigg i leggen din. Neppe nok til å dø av (slik som kjendisen Steve Irwin gjorde i 2006, men han ble stukket i brystet), men ubehagelig nok.
Men det finnes andre skapninger her som er farligere enn rokker med giftig pigg; haier. Ifølge folk med kunnskap om havet i disse himmelstrøkene, skal det være en god del oksehodehaier her. Bedre kjent som verdens mest aggressive hai.
Tanken på at min datter skal flyte på havoverflaten med potensielle drapsmaskiner svømmende under seg, virker svært skremmende − naturlig nok. Men til min overraskelse er dette en frykt både hun og de andre unge menneskene kun delvis deler med meg.
− Faktisk er det haien som burde frykte oss, hevder Amalie.
Solbrent verst
Min surfende datter påpeker at vi mennesker dreper rundt hundre millioner haier i året, mens haier i gjennomsnitt dreper seks mennesker i året. Men jenta innrømmer at hun har stor respekt for rovfiskene.
− Jeg har sett hai i vannet et par ganger mens jeg har vært på surf, og da har vi alle gått opp. Dessuten forteller hun at lokale myndigheter bruker både helikoptre og båter til å overvåke de populære surfestedene.
− Fra Norge kan det kanskje se ut som den største faren ved surfing er haier, men når jeg nå bor her, innser jeg at det farligste ved surfing er å bli solbrent, smiler Amalie i et fåfengt forsøk på å berolige meg.
− Dessuten, pappa, avslutter hun:
− Du har ingenting å si, som drar til krigssoner, trange grotter, femti kuldegrader og malariabefengte jungler.
Det er vel det som kalles å møte seg selv i døra til paradiset.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn
Denne saken ble første gang publisert 02/01 2020, og sist oppdatert 02/01 2020.
