Dansk skjønnhet hadde dyrisk drag på menn med makt
Inga forførte Hitler og Kennedy
Hva Adolf Hitler og John F. Kennedy hadde til felles? Ganske lite – utover at de begge var maktmenn som falt pladask for den danske skjønnheten Inga Arvad.
Den danske skjønnheten Inga Arvad tok mektige menn med storm, erobret en plass i historien, men fikk store problemer som følge av sine erobringer.
Inga Marie Arvad Petersen kom til verden på fasjonable Strandveien i Hellerup utenfor København i 1913. Inga fikk en oppdragelse preget av kunst og kultur; hun spilte piano og danset ballett. Allerede som barn var hun slående vakker. Snaue 18 år gammel ble hun i 1931 plukket ut av avisen Berlingske Tidende til å representere Danmark i den internasjonale Miss World-finalen i Paris. I løpet av arrangementet ble hun kjent med den kjekke og høflige egypteren Kamal Abdel Nabi – som like godt fridde til henne etter få dagers bekjentskap.
Inga svarte ja, men ekteskapet varte bare snaue to år. Inga, som bare var 17 år da hun giftet seg, omtalte det senere som et feilgrep. Det skulle bli flere.
Blendet Hitler
Etter Miss World fikk Inga prøve seg i et par filmer uten særlig suksess. Men hun traff han som skulle bli hennes andre ektemann – den ungarske filmregissøren Paul Fejos, som ga henne hovedrollen i «Flight from the Millions».
Journalistikk ble det neste Inga forsøkte seg på. Midt på 1930-tallet dukket hun opp i Berlin. Hun jobbet som frilanser og dekket blant annet bryllupet til Hermann Göring – nazitoppen som i 1935 var blitt utnevnt til øverstkommanderende for Luftwaffe – og som var en av Adolf Hitlers fortrolige.
Göring likte den unge og vakre reporteren fra Skandinavia og sørget for at hun ble invitert til et selskap der Hitler var vert. De to ble presentert, og den unge danske kvinnen bergtok Føreren så sterkt at han senere omtalte henne som «en perfekt nordisk skjønnhet.»
Ikke lenge etter innvilget den begeistrede Hitler henne to, noen hevder det var tre, intervjuer. Inga Arvad ble dermed én av svært få skandinaver som noen gang fikk anledning til å intervjue den tyske nazilederen.
«Man liker ham øyeblikkelig,» skrev hun i et portrett av Hitler, som inviterte henne på lunsj og lot seg smilende fotografere sammen med henne. «Han virker ensom, øynene hans tyder på et varmt hjerte, og han ser rett på deg. De stråler av styrke.»
Propagandasjef
Dette var i 1936, samme år som Inga Arvad ble invitert som Hitlers gjest i hans private losje på Olympiastadion i Berlin der de olympiske lekene ble arrangert.
Samværet tiltrakk seg betydelig oppmerksomhet fra mange etterretningsorganisasjoner – ikke minst de amerikanske. Og det ga voldsom næring til ryktene om at Arvad arbeidet for nazistene.
Ryktene fikk ekstra næring da et nyhetsbyrå i Berlin sendte ut en melding om at Adolf Hitler hadde utnevnt Inga Arvad som hans propagandasjef for Danmark.
Sant eller usant – meldingen skulle forfølge Inga Arvad. For i 1940 flyttet Inga Arvad til USA, og ikke lenge etter gikk USA inn i 2. verdenskrig med Hitler som sentral fiende.
Allsidig talent
Da Inga Arvad emigrerte til USA, begynte hun først på Columbia School of Journalism. Etter kort tid flyttet hun til Washington DC der hun fikk jobb i Washington Times-Herald.
Blant arbeidsprøvene hun la frem for å få innpass i amerikanske aviser, lå intervjuene med nazitoppene Göring og Hitler.
I Washington Times-Herald ble hun kollega med en reporter ved navn Kathleen Kennedy. Hun hadde en bror som skulle bli like kjent som Ingas tyske beundrer. Broren het John – eller «Jack», ofte kun omtalt med initialene JFK – på den tiden 23 år gammel.
Ikke lenge etter at de var blitt kjent, skrev Arvad en artikkel der hun trakk frem JFK og kalte ham «en gutt med en fremtid».
Dampende romanse
Selv om Inga Arvad fortsatt var gift med sin filmregissør-mann Paul Fejos, fikk hun raskt sans for John. Den fire år yngre mannen falt like pladask. Aldersforskjellen den «gale» veien syntes ikke å ha spilt noen rolle. Tiltrekningen mellom Inga og Jack ble omtalt som en «dyrisk magnetisme.» og preget av intensitet og sex.
I kjærlighetsbrev til JFK kalte hun seg selv for «Inga-Binga.» Ett av brevene er bevart.
Det er skrevet på gulaktig papir med Washington Times-Heralds brevhode. De romantiske passasjene kommer ikke før helt mot slutten:
«Jeg har bestemt meg for å lage noen historier – og når jeg får tid – noen babyer (..), og jeg vet bare om én mann som det er verdt å reprodusere en perfekt kopi av,» skrev hun. Før hun i samme brev hintet om mørke skyer i horisonten.
Store planer
« En perfekt nordisk skjønnhet.
Adolf Hitler
Mens Inga og JFK var sammen, var JFK i marinen. USA var i krig med Tyskland og Japan, han var kommandant på torpedojageren PT-109. Hans far, Joe, er en mektig figur i Washington-miljøet. Han mente sønnen var eslet for større oppgaver enn en karriere i marinen. Planen var at Jack Kennedy skal gå inn i politikken og kanskje til og med stille til valg som president.
Enhver fremtidig president trenger en fremtidig kone, og Inga Arvad har både utseende og glamour nok for oppgaven. Ekteskap ble raskt tema. Kennedy skal ha begynt å legge til rette for at Arvad kunne konvertere til katolisismen, Kennedy-familiens religion, og få sine to tidligere ekteskap formelt annullert.
Det var bare ett problem; en mann i hennes fortid.
Adolf Hitler.
Honningfelle?
Listen av kvinner som John F. Kennedy var linket til, både før og under hans ekteskap med Jacqueline Bouvier er lang. Men ingen av kvinnene vekket oppmerksomheten til den mektige FBI-sjefen J. Edgar Hoover som Inga Arvad.
Da Hoover fikk nyss i at Kennedy hadde begynt å være sammen med Inga Arvad, satte han sine folk på saken.
Hoovers agenter var allerede sikre på at intervjuene med Hitler var bevis for at Arvad var en spion. Agentene bet seg videre merke i at Arvad i løpet av svært kort tid i Washington hadde skaffet seg en rekke høytstående venner og bekjentskaper. Flere marineoffiserer var faste gjester i hennes leilighet, registrerte agentene. Én av dem, navnet er ikke kjent, hadde til og med fortalt venner at han var forlovet med henne.
Arvads opptreden kunne virke som en klassisk honningfelle, og Hoover ga ordre om at Arvads telefoner skulle avlyttes. Én av samtalene ble senere offentliggjort i boken «From the Secret Files of J. Edgar Hoover»:
John F. Kennedy: Jeg hørte du hadde en skikkelig orgie oppe i New York.
« Jeg hørte du hadde en
skikkelig orgie oppe i New York.
John F. Kennedy
Arvad: Jeg skal fortelle deg om det. Jeg skal fortelle deg om det hele helgen om du vil. Min ektemann har sine små spioner ute overalt der oppe.
Filmregissøren Paul Fejos, som hun altså fortsatt var formelt gift med, hadde også flyttet til New York og arbeidet der.
Så fortalte Inga at hennes mann hadde hørt hvert eneste ord Kennedy ved flere anledninger hadde sagt til sin egen far. Kennedy spurte hva det betød og Arvad svarte:
«Det må være noen som kjenner din familie godt og som også kjenner min mann, men jeg vet ikke hvem det er. Denne personen har kjent deg siden du var et barn.»
Jakt i familien
De hardnakkede ryktene om Arvads spionasjevirksomhet kan ha hatt sin opprinnelse hos en overraskende kilde, nemlig Kathleen Kennedy. Da Kathleens bror raskt begynte å ha jevnlige stevnemøter med Inga Arvad etter deres første møte, var Kathleens mistenksomhet vakt:
Hun begynte å undersøke den danske skjønnhetens fortid og fant raskt frem til bildene av henne sammen med Hitler under Berlin-OL. Bildene havnet ganske kjapt på bordet til Times-Heralds publisher Eleanor Patterson. Hun gjorde det straks klart at Arvad ikke kunne arbeide for avisen før alle mistanker om en forbindelse med nazipartiet var avklart. Patterson anbefalte til og med at Arvad sammen med avisens assisterende redaktør, Frank Waldrop, skulle møte opp hos FBI for å avgi en erklæring om sin nazikontakt.
Men FBI var ikke interessert i noen slik erklæring.
I et kjærlighetsbrev til John hadde Inga tidligere skrevet «Husk å ta vare på dette brevet til forsvaret av Inga-Binga i USAs høyesterett.» Men kort tid etter sørget Kennedys overordnede i Marinen for en diskret løsning. Marineledelsen, som fryktet at Arvad var ute etter militære hemmeligheter, forflyttet John F. Kennedy til Sør-Carolina i januar 1942.
Med det trekket opphørte forholdet mellom Inga og Jack.
17. januar 1942 rapporterte assisterende FBI-direktør Milton Ladd til sin sjef: Det forelå intet konkret som kunne bekrefte ryktene om at Arvad var tysk agent i de 1200 sidene med dokumenter i Arvads FBI-mappe.
Flere mektige menn
Men selv om hun aldri fikk bli presidentfrue, ble ikke affæren med John F. Kennedy den siste forbindelsen Inga Arvad hadde med en mektig mann.
Mot slutten av krigen forlovet Inga seg med Robert Boothby, en brite som var medlem av Parlamentet. Men denne gangen brøt hun forlovelsen selv etter en tid. Hun skal angivelig ha vært engstelig for at Hitlers kommentarer om «en perfekt nordisk skjønnhet» flere år tidligere kunne skade Boothbys politiske karriere.
Etter forholdet til briten, giftet Inga Arvad seg med skuespilleren Tim McCoy. Med ham fikk hun to barn. Paret levde et temmelig stille og tilbaketrukket liv til hun døde av kreft i 1973.
Kvinnen som var elsket både av Hitler og Kennedy og overlevde dem begge, ble 60 år gammel.
Kilder: Ann Mariager: «Inga Arvad:
The Scandalous Scandinavian»,
allthatsinteresting.com, Wikipedia.
Denne saken ble første gang publisert 02/09 2019, og sist oppdatert 26/08 2019.
