I grenseland
Til fots eller på sykkel i Forollhogna nasjonalpark
Langs grensen mellom Trøndelag og Hedmark ligger Forollhogna nasjonalpark. Her trives både rype og rein, og det slake viddeterrenget innbyr til fotturer.
Forollhogna nasjonalpark ble opprettet i 2001 for å «bevare et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt fjellområde». I verneformålet fremgår det også at geologi, flora og fauna ligger til grunn – ikke minst den livskraftige stammen av villrein.
Parken omkranses av åtte landskapsvernområder som ligger i dalfører rundt parken. I flere av disse dalene drives det fortsatt aktiv seterdrift, og noen plasser får man fortsatt kjøpt tradisjonelle matvarer. Selve parken brukes i stor grad som beiteområde for sau og storfe.
Storvokst reinstamme
I terrenget finnes også spor av menneskers tidligere bruk av området. Tufter fra slåttebuer vitner om at også engene på fjellet var viktige for å samle vinterfôr til buskapen. Dyregraver og andre fangstanlegg viser at jakt har hatt en betydning langt tilbake i tid, men også i dag er reinsjakta i Forollhogna svært sentral og ettertraktet.
Området har tilgang på godt beite både sommer og vinter, noe som gir en storvokst reinstamme. Også for sportsfiskeren – ikke minst den som er ute etter ørret – er fjellområdet svært interessant.
Nasjonalparken er ikke tilrettelagt for turisme i særlig grad. Turistforeningen har ingen hytter her, og det er få merkede ruter. Men de slake fjellviddene med avrundede topper innbyr like fullt til flotte fotturer for den som tar med huset på ryggen og finner sin egen vei. Er du ikke vant med teltlivet i utmark, er nasjonalparken et egnet sted for å utforske villmarkslivet.
Til topps på Forollhogna
Kjekt å vite
Atkomst: Enklest med privatbil, da seterveiene går langt inn i fjellet og gir gode utgangspunkter. Kvikne, Dalsbygda og Budal er klassiske innfartsveier. Skal du reise dit kollektivt, er tog til Røros eller Berkåk mulige løsninger. Også fra Kvikne er det kort vei inn i fjellheimen.
Overnatting: Flere hotell og andre overnattingssteder på Røros. Sjekk www.roros.no. Trollkroa på Os har åtte utleiehytter (www.trollkroa.no), Hogstad Camping på Kvikne www.hogstadcamping.no. Det finnes et utvalg utleiehytter i selve Forollhogna-området. Se www.inatur.no. Gorsethbua ved Storhiåsjøen: Fire sengeplasser, kr 450,- pr. natt. Hognabu ved Forollsjøen: Tre sengeplasser, kr 650,- pr. natt. Gjersjøhytta i Tolga: Fem sengeplasser, kr 700,- pr. natt. Storøya høstseter i Vingelen: To hus. Seks – sju sengeplasser, kr 650,- pr. natt.
Rimelig tur: Siden tilretteleggingen for friluftsliv i Forollhogna er svært sparsom, er det også ganske rimelig å være på tur der. Stort sett må du basere deg på telt, eller rimelige hytter med lav standard. Kostnadene vil derfor først og fremst være knyttet til transport, mat og eventuelt fiskekort.
Fiskevann: De fleste vannene har rene bestander av ørret, men røye finnes også i noen vann. Du trenger flere ulike fiskekort for å dekke hele området. En ny laksetrapp i Bua, som er en sideelv for Gaula har også gitt muligheten for å fiske laks – om ikke inne i selve nasjonalparken, så i alle fall i umiddelbar nærhet. Elva er dominert av smålaks, fisket er best på slutten av sesongen og butikken i Budal selger
En topptur til fjellet som har gitt nasjonalparken sitt navn, er naturlig nok det første mange tenker på når blikket vendes mot Forollhogna. Man kan nå toppen fra flere utgangspunkt. Kommer du fra trøndelagssiden, kjører du til Budal. Følg skilting til Enodd og videre mot Storbudal. Betal bompenger og fortsett på grusvei til Bakksetra helt sør i Synnerdalen. Ved startstedet er det parkering, toalett, gapahuk og skilting videre.
Herfra går ferden på tydelig sti som er lett å følge. Turen starter med oppstigning gjennom bjørkeskogen. Så følger et stykke i slakt fjellterreng, før oppstigningen blir brattere opp mot toppen på 1332 moh. For normalt vante friluftsfolk skal det være en svært grei tur å gjennomføre på en dag, men det er heller ingenting i veien for å gjøre dette til en overnattingstur.
Du kan for eksempel leie Hognabu ved Forollsjøen og gå inn dit på første dag. Så kan du gå derfra til toppen av Forollhogna og ellers bruke så mange dager du ønsker i fjellheimen. Et annet alternativ er å følge stien oppover gjennom Tverrelvdalen når du starter fra Bakkesetra og slå leir i området rundt Budalstjønnin. Derfra er det også en fin dagstur til toppen av Forollhogna.
Velger du å bestige Forollhogna fra sørsiden, kjører du til Dalsbygda og videre inn til Såtthaugen, hvor du kan parkere. Herfra går fotturen nordover på tydelig traktorvei i flatt og greit terreng, før det blir brattere opp mot toppen.
Samlet ferdsel
Utsikten fra toppen er flott på en godværsdag, og turen til Forollhogna er enkel å gjennomføre fra begge sider. Likevel kan det være greit å vurdere andre turmål i området. Allerede i 2014 registrerte automatiske tellere at omtrent 3000 personer i løpet av juli, august og september tok turen til Forollhogna fra Såtthaugen og Bakksetra. Det betyr at omtrent 30 personer går til toppen hver dag. Én ting er at det for mange vil fjerne noe av villmarksfølelsen, men trafikken utgjør også et hinder for reinstrekket i nasjonalparken. Fra forvaltningshold har det derfor vært ønsket å spre trafikken fra fotturister i området. Blant annet er det lansert en egen tur-app med andre turforslag for Forollhogna-området. Den inneholder nå omkring 60 turer, og du finner den på https://outtt.com/no/regions/9/forollhogna.
Sykkeltur på seterveier
fin måte å oppleve kultur-landskapet som omkranser nasjonalparken.
Kulturlandskapet i områdene rundt nasjonalparken er et meget godt alternativ til fotturer innover på fjellviddene, og sykkelen er et fint transportmiddel. Her er det egentlig bare å finne frem kartet, for seterdalene omkranser nasjonalparken på alle kanter. Seterdalene i Budalen hører med blant 22 spesielt utvalgte kulturlandskaper i Norge og er et godt valg.
Med start i Budal sentrum har du blant annet disse to mulighetene:
Første mulighet er å sette kursen mot Emno. Derfra fortsetter du på grusvei innover Endalen. Veien deler seg innover Endalen, men fortsetter du helt til Maureggvollen. Før du snur har du syklet rundt 25 km.
« Utsikten fra toppen
er flott på en godværsdag.
En annen mulighet med utgangspunkt i Budal sentrum er å sette kursen mot Storbudal og videre innover grusveien mot Bakkesetra i Synnerdalen. Her går grusveien langt innover, og du passerer blant annet badeplassen «Dype stille» omtrent fire kilometer etter avkjøringen til Storbekkøya museumssenter, som også er verd et besøk. Ved «Dype stille» er det gapahuk og tilrettelagt badeplass for den som vil ta en dukkert i Bua.
Lokalt satses det nå stadig mer på tilrettelegging for opplevelser, matservering og overnatting i tilknytning til seterdalene. Merk forresten at inne i selve nasjonalparken er sykling bare tillatt på eksisterende veier eller traseer som er særskilt utpekt av forvaltningsmyndigheten.
Turforslag
Dagstur 1: Fra Bakkesetra
i Synnerdalen
Tidsbruk: 5–6 timer tur-retur i godt tempo.
Høyeste punkt: Forollhogna 1332 moh.
Kart: Forollhogna i Norge-serien (10080)
Dagstur 2: Fra Såtthaugen
Tidsbruk: Ca. to timer til toppen. Noe mindre på retur.
Høyeste punkt: Forollhogna 1332 moh.
Kart: Forollhogna i Norge-serien (10080)
Sykkeltur 1: Fra Budal til
Bakkesetra i Synnerdalen
Lengde: ca. 50 km (tur- retur)
Høyeste punkt: Bakkesetra (ca. 860 moh.)
Sykkeltur 2: Fra Budal til
Maureggvollen i Endalen
Lengde: ca. 50 km (tur-retur)
Høyeste punkt: Maureggvollen (ca. 820 moh.)
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 38 2019
Denne saken ble første gang publisert 15/09 2019, og sist oppdatert 06/09 2019.