Sånn ordner du navet ditt på en flyplass
Flyplassheltene
Faren hans knekte Al Capone. Selv skjøt Butch O’Hare ned fem japanske bombefly og reddet et hangarskip alene. Men gjett hva han har til felles med den brutale Djengis Khan, den barmhjertige Mor Teresa og en dribleglad alkoholiker fra Belfast?
Svar: De har fått hver sin flyplass oppkalt etter seg. Over hele verden er i alt 400 nasjonale ikoner og genier hedret på den måten.
Hvis du er ute på flyreise, er sjansen stor for at du lander på en helt.
Ikke i Norge, riktignok. Her lander du ikke på noen. Navngivingen er regulert av Luftfartsverket, og norske flyplasser får navn etter nærmeste sted. Derfor heter det Oslo Lufthavn Gardermoen, og ikke, la oss si, Roald Amundsen International. Flyplassen i Bergen heter fortsatt Flesland, selv om en tidligere ordfører for noen år siden foreslo navneskifte til Edvard Grieg internasjonale flyplass. Norge er ikke alene om å gjøre det traust. Londons Heathrow, for eksempel, tok navnet fra en husklynge, en kirkeløs landsby så liten at Gardermoen fremstår som reneste metropolen i forhold.
Herjet med grusomhet
Men mange land synes altså det er stas å gjøre litt ekstra ære på heltene sine.
Derfor kan du altså lande på Mor Teresa og Djengis Khan og George Best. Mother Teresa International Airport ligger i Tirana i Albania, noe som kan virke snodig, i hvert fall hvis det ikke samtidig opplyses om at vinneren av Nobels fredspris i 1979 egentlig het Anjeze Gonzha og var kosovo-albansk. Og hvis du av en eller annen grunn skal til Mongolia, havner du på Djengis Khan internasjonale lufthavn i hovedstaden Ulan Bator.
Stammelederen som erobret og styrte et rike som strakte seg over hele Asia og langt inn i Europa, er fortsatt landets største helt, selv om det snart har gått 800 år siden han døde. Og selv om han «herjet med stor grusomhet», slik det nøkternt står i leksikon.
I Nord-Irland er ingen større enn George Best, fotballvingen som driblet seg forbi motspillere på dagtid og inn i kvinner om natten. Flyplassen i Belfast bærer hans navn.
Post mortem
Hva som må til for å få en flyplass med ditt navn, varierer. Noen tommelfingerregler finnes: Du bør være død. Hvis slutten kom på heltemodig vis, er det et pluss. Det hjalp i hvert fall Butch O›Hare, som vi snart kommer tilbake til igjen.
Noen navn sier seg selv. Den høyestliggende flyplassen i Nepal heter Tenzing-Hillary, etter førstebestigerne av Mount Everest. Egne bysbarn står spesielt høyt i kurs. Du lander på John Lennon i Liverpool og Louis Armstrong i New Orleans. Salzburg har sin Mozart, Genoa sin Columbus og Korsika sin Napoleon. Lech Walesa og Gdansk henger sammen som Muhammad Ali og Louisville.
Men det finnes også et par stykker som har klart å få flyplass i et annet land enn sitt eget. James Bond-forfatter Ian Fleming var utvilsomt britisk, men Ian Fleming International Airport har siden 2011 likevel befunnet seg på Jamaica, hvor han hadde feriehus. Hovedflyplassen i øyriket Vanuatu er oppkalt etter Harold Bauer, en amerikansk kampflyver som styrtet i havet i slaget om Guadalcanal under 2. verdenskrig. Verdens høyest beliggende hovedflyplass, i La Paz i Bolivia, het av uutgrunnelige årsaker offisielt John F. Kennedy Airport frem til 1999, da den endret navn til El Alto. Det var neppe så farlig for Kennedy, som jo er død, og som fortsatt har to flyplasser igjen i hjemlandet.
Fratatt ære
Yrkesbakgrunn er ikke nødvendigvis noe hinder for å bli hedret med egen flyplass. Det er riktignok flere konger enn hattemenn, men bredden er stor. Listen rommer alt fra komponister, oppdagere og paver til cornflakes-oppfinnere. (W.K. Kellogg Airport i Michigan i USA). Russerne er spesielt glade i astronauter. Frihetskjempere står høyt i kurs i Sør-Amerika og Afrika − og aller mest i Indonesia, der 11 flyplasser er oppkalt etter nasjonalhelter som ga sitt liv i landets kamp for å riste seg løs fra kolonistene.
Alt fra oppdagere og statsmenn til cornflakes-oppfinnere har sin flyplass.
Iblant kan et flyplassnavn skjule reneste historietimen. I 1994 skiftet flyplassen i Johannesburg navn. Ut forsvant apartheid-statsministeren Jan Smuts, inn kom ANC-lederen Oliver Tambo. Saddam Hussein og keiser Haile Selassie er andre brutale fyrer som er fratatt ære og heder på lignende vis, men flyplassen i Teheran i Iran bærer fortsatt navnet til den i vesten ikke altfor populære Ayatollah Khomeini.
Dette med å være død er forresten ikke et absolutt krav. Myndighetene på Madeira så for eksempel ingen grunn til å vente med å beære den høyst levende Cristiano Ronaldo med egen flyplass på ferieøya.
Mannsdominert
Likestillingsombud, se vekk nå. Det er et faktum at sørgelig få kvinner har gitt navn til flyplasser. Det er dronninger som kommer best ut av det. Dronning Sofia av Spania (Tenerife) og dronning Alia av Jordan (hovedflyplassen i Amman) har hver sin. Det samme har et par nederlandske, langt vekk i Karibia. Juliana på St. Maartens, som er kjent for å ha en av de mest fotograferte innflyvningene i verden, og Beatrix på Aruba. Med 70 millioner passasjerer årlig er Indira Gandhi International Airport i New Delhi, oppkalt etter den tidligere indiske statsministeren, den ledende blant kvinneflyplassene, med en 12. plass på verdensbasis.
Hvem var O’Hare?
Verdens mest trafikkerte flyplass er Hartfield-Jackson i Atlanta i USA. Hvem Hartfield og Jackson var? Et par kjedelige borgermestere, bare. De fire neste på listen − Beijing, Los Angeles, Tokyo og Dubai − er ikke oppkalt etter noen. Ikke en liten borgermester en gang. Men så; på sjetteplass kommer vi til Chicago. Hvert år flyr rundt 80 millioner passasjerer ut fra eller inn til O’Hare International Airport, og sjansen er ganske stor for at du har vært innom selv. Hvor mange som vet hvem denne O’Hare er, eller i det hele tatt tenker over det, er uvisst. Kanskje ikke så mange. Det er synd. Historien om det korte livet til Butch O’Hare er nemlig verd å fortelle.
Edward O’Hare Jr, bare kalt Butch, kom fra en velstående familie. Han ble født i 1914 i St. Louis, der faren hans var fremgangsrik advokat med lyssky arbeidsgivere i veddeløpsbransjen. Farens evne til å sjonglere forbindelsene ut av alle vanskeligheter ga ham tilnavnet «Easy Eddie». I 1927 ble han hentet til Chicago av Al Capone. Som medlem av mafialederens innerste sirkel, tjente han en formue. Men det kostet. Easy Eddie likte ikke den han var blitt, og han likte enda mindre å være et dårlig eksempel for sønnen.
− Ikke bli som meg, sa Easy Eddie til Butch.
I 1930 startet Easy Eddie et dobbeltspill, og ga opplysninger om Capones virksomhet til etterforskerne i skattesaken som ledet til gangsterkongens fall og fengselsdom. Butch lyttet til farens råd, og utdannet seg til marineoffiser og kampflyver. Noen uker før sønnen var ferdig med pilottreningen, ble Easy Eddie skutt med hagle avfyrt fra en forbipasserende bil mens han kjørte hjem fra veddeløp i Chicago. Ingen ble tatt for drapet, men alle teorier går ut på at Al Capone endelig hadde fått sin hevn på mannen som fikk ham i fengsel.
Én mot alle
Omtrent samtidig kom 2. verdenskrig − og Butch grep sjansen til å renvaske O’Hare-navnet i Stillehavet. 20. februar 1942 ledet hangarskipet Lexington an i en amerikansk flåtestyrke som nærmet seg Rabaul, en øy i havet øst for Ny-Guinea. Der hadde japanerne tatt seg til rette etter overraskelsesangrepet på Pearl Harbor to måneder tidligere. USA ville slå tilbake, og Rabaul ble utpekt som et passende mål, et første skritt på veien mot de store sjøslagene i Korallhavet og ved Midway.
Det holdt på å ende ille. Japanske bombefly gikk til motangrep på skipene. De amerikanske jagerflyene, av typen Wildcat, møtte den første bølgen greit, men da den neste bølgen kom, var amerikanerne enten tomme for drivstoff eller opptatt med forfølgelser. Det var bare to fly igjen til å forsvare Lexington. Og da det upålitelige maskingeværet låste seg i det ene flyet, var det i praksis bare én mann igjen som kunne redde hangarskipet.
Løytnant Butch O’Hare.
Mot åtte japanere.
Et kulehull
Det ble feige lag, viste det seg. O’Hare, som bare hadde ammunisjon nok til 34 sekunder med uavbrutt ild, skjøt ned fem fly på fire minutter. − Jeg så tre styrtende fly i flammer samtidig, sa et øyenvitne. Ett av dem siktet seg inn på Lexington, men kamikazeforsøket eksploderte i havet på trygg avstand. Det samme gjorde bombene til de få flyene som kom seg forbi O’Hare.
Av de 22 japanske flyene som hadde tatt av fra basen på Rabaul, vendte bare tre tilbake, alle i en sky av sort røyk. Amerikanerne mistet én pilot, mens en annen ble skadd. Da mannskapet på Lexington gikk over flyet til O’Hare etter luftkampen, fant de ett eneste kulehull.
Dobbelt opp
Det er de færreste forunt å en flyplass oppkalt etter seg. Enda færre har to. Men det er faktisk tilfelle med denne allsidige kvintetten:
Billy Bishop – flyveress fra 1. verdenskrig med to regionale flyplasser i Canada.
Simon Bolivar – frihetskjemper med flyplass både i Colombia og Venezuela.
John F. Kennedy – president, diger flyplass i New York og en liten i Wisconsin.
Pave Johannes Paul – hedret med internasjonal flyplass i fødebyen Krakow og på Azorene, som han besøkte en gang.
Igor Sikorsky – helikopter- og flypioner, Kyiv i Ukraina og Connecticut i USA.
− Akkurat hva USA trenger nå. En ekte helt, tenkte admiral Wilson Brown. Da Lexington ankom Pearl Harbor for reparasjoner en måned senere, ble O’Hare møtt av en horde reportere. Snart hengte president Roosevelt en «Medal of Honor» rundt halsen hans, og O’Hare ble sendt ut på en rekke propagandaoppdrag. Først et år senere ble han sendt ut i kamp igjen. I november 1943 forsvant flyet hans under et natt-tokt, og han ble offisielt erklært død i 1944.
Da det ble bestemt å gi nytt navn til Orchard Field Airport i Chicago i 1949, var det bred enighet om navnet O’Hare for å hedre byens flyveress. Men det hadde vært litt stilig med Al Capone International, hadde det ikke?
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 05 2020
Fiaskoen Willy Brandt
− Willy Brandt snur seg i sin grav, sukket en politiker da åpningen av den nye storflyplassen i Berlin ble utsatt for 11. gang.
Nye Berlin Brandenburg har vært planlagt siden murens fall, og byggingen startet i 2006. I 2009 ble det bestemt at lufthavnen skulle få navn etter tidligere rikskansler og Fredsprisvinner Willy Brandt, som i 1930-årene rømte til Norge under naziregimet. Æren tilfalt Brandt i hard kamp med Marlene Dietrich, Albert Einstein og grev Stauffenberg, mannen bak et hederlig, men mislykket attentatforsøk på Hitler.
Men siden har alt gått galt. Heder er blitt til belastning, og lederen i Willy Brandt-stiftelsen har til tysk presse uttalt at det er synd og skam at Brandts navn nå assosieres med udugelighet og tabber.
Den opprinnelige tanken var at Willy Brandt-flyplassen skulle gjøre de eksisterende flyplassene Schönefeld og Tegel overflødige, men i stedet er ventetiden brukt til å utvide Schönefeld, som ligger i samme nabolag som Willy Brandt.
Byggingen av Berlin Brandenburg har nemlig blitt et mareritt. Åpningen i 2011 ble utsatt. Året etter kom ny utsettelse, noe som ble kjent 26 dager før den fastsatte datoen. Da var flyplassen allerede blitt to milliarder euro dyrere enn budsjettert. Den offisielle forklaringen på utsettelsen var trøbbel med brannsikkerhet, men rulletrapper og innsjekkingsskranker var heller ikke på plass.
Men også store ombygninger av den ennå ikke åpnede flyplassen var påkrevd. Ikke minst fordi arkitekten planla det hele uten butikker. Han syntes det var for ille med alt kjøpepresset på flyplasser, og syntes like godt Berlin kunne klare seg uten disse viktige inntektskildene for flyplasseierne. Politikerne som ledet prosjektet la ikke merke til denne detaljen før det var for sent.
Slik har det fortsatt. I mars i fjor ble det registrert 11 000 mangler. For eksempel er 750 informasjonsskjermer utdaterte og klare for utskiftning. De har stått på i seks år, selv om det ikke har vært en eneste passasjer innom.
Ny åpningsdato for Willy Brandts flyplass er satt til oktober 2020.
Denne saken ble første gang publisert 21/01 2020, og sist oppdatert 21/01 2020.
