50 år siden porno-eksperimentet
Da Danmark mistet dyden
For 50 år siden – i oktober 1969 – åpnet dørene til verdens første sexmesse. Den gikk av stabelen i landet som noen måneder tidligere hadde innført verdens mest liberale pornolov.
Tirsdag 21. oktober 1969: Foran hovedinngangen til KB-Hallen på Frederiksberg utenfor København demonstrerer en flokk unge kristne mot arrangementet som er i ferd med å åpne. Skriften på bannerne, plakatene og løpesedlene er ikke til å ta feil av: «Vi siger nej til porno», «Ingen porno i vores by» …
Men om demonstrantene har møtt kvinne- og mannsterke opp for å ta avstand fra det som skal foregå inne i hallen, er det langt flere som har kommet hit for å ta del i det. Folkesnakk og pirrende avisartikler har lokket nysgjerrige. Og ikke minst plakatene, som den siste tiden har preget den danske hovedstaden. Disse har hatt nøyaktig den effekten som arrangørene ønsket: Advarende og forlokkende på én og samme tid. «Al film & fotografering strengt forbudt», står det i stor, svart skrift. I tillegg opplyses det om 18 års aldersgrense.
Selv om danskene er i flertall blant dem som skal inn, er det også et stort antall tilreisende utlendinger her. Fra Tyskland er det satt opp egne busser. Her hjemme melder VG at de ivrigste har chartret sitt eget fly. Ja, selv fra Tunis ryktes det om at det har kommet folk. Alle er spente og forventningsfulle, og har stø kurs for verdens første sexmesse:
«Sex 69».
Skalv av opphisselse
For å dekke denne begivenheten meldte hele 300 journalister og fotografer sin ankomst. Ikke bare fra Danmark, men fra nesten hele verden. Et så stort presseoppbud var ellers bare vanlig når det var snakk om gigantarrangementer av internasjonal betydning.
NORSK P-SJOKK
Etter pornofrislippet i 1969, ble bydelen Vesterbro, og særlig Istedgate i København raskt et sentrum for pornoindustrien. Her lå sexbutikkene, sexkinoene og strippeklubbene tett. Kundene strømmet til, også nordmenn. Og det fortsatte de med i år etter år.
Så sent som i 2004 kunne VG rapportere at hele 2000 norske biler fikk P-bot i den danske hovedstaden i løpet av året, og at hovedvekten av bøtene ble ilagt i nettopp Istedgade og området rundt. Det var mye som kunne tyde på at fristelsene var blitt for store – og valgmulighetene så mange – slik at sjåførene hadde glemt både tid og sted.
Én av pressens utsendte den gang var Jesper Stormly Hansen. Han var en ung og sulten fotograf, 26 år gammel, og jobbet for danske Ekstra Bladet.
– Sexmessen i 1969 var en sensasjon, forteller den i dag 76 år gamle fotografen til Vi Menn.
Han har mange minner fra disse oktoberdagene. Blant annet har synet av en publikummer som hadde kommet langveisfra brent seg fast på netthinnene:
– Han var en godt voksen mann, i dress. Sannsynligvis fra Italia. Han sto med et pornoblad i hendene og skalv i hele kroppen. Jeg trodde først han var i ferd med å få hjerteattakk. Men så var han bare overveldet. Det som åpenbarte seg i bladet ble i sterkeste laget for ham. Jeg glemmer det aldri, humrer Jesper Stormly Hansen, som tilbringer alderdommen i Albertslund, et par mil utenfor København.
Pornoloven feilet totalt
Siden midten på 1800-tallet hadde Tivoli sørget for pirrende spenning i karusellene. Og fra tidlig på 1900-tallet hadde Den lille havfrue ønsket dem som kom sjøveien velkommen til København – til byen som eventyrdikteren H.C. Andersen hadde gjort verdensberømt.
Men nå var det andre eventyr og en annen kiling i magen som lokket. I løpet av 1969 ble Danmark forvandlet til verdens mest frisinnede nasjon – og København ble hele verdens pornohovedstad. Og det med en kristenkonservativ justisministers velsignelse.
Hvordan i all verden kunne det skje?
For å finne årsaken, må vi ytterligere noen år tilbake i tid: På 1950-tallet skapte de erotiske bøkene «Krebsens vendekrets» og «Stenbukkens vendekrets» stor debatt i Danmark. Det samme gjorde Sten Hegelers bok «Kærlighedens ABZ» da den kom ut tidlig på 1960-tallet. Men da den erotiske fortellingen om den prostituerte Fanny Hill kom på dansk i 1964 (se egen sak) ble det spetakkel for alvor: Kreftene som ville stanse boka var sterke, og Fanny ble tatt med hele veien til Høyesterett. Der ble hun frikjent og sluppet fri. Men debatten – ikke minst i Folketinget – om hvordan myndighetene skulle forholde seg til slik litteratur, fortsatte å skape høye bølger.
Interessen eksploderte
Det endte med at Folketinget endret loven, og erotiske romaner ble tillatt. Tanken bak var å få disse bøkene opp i lyset og dermed ufarliggjøre sjangeren slik at den forhåpentligvis virket mindre pirrende.
Og ganske riktig; interessen avtok, og nye utgivelser ble registrert med et skuldertrekk, og knapt nok det.
Men så var det dette med de pornografiske bladene som ble solgt under disk; billedpornoen. Dette var forbudte, usømmelige trykksaker som ikke minst den oppvoksende slekt måtte skånes for. Hvordan skulle man få kontroll med denne delen av bransjen?
Hva hvis også dette kom opp i lyset? Ville interessen avta som for de vovede romanene tidligere? Daværende justisminister Knud Thestrup fra Det Konservative Folkeparti, mente det:
«Der er med andre ord ikke på nogen måde tale om, at man ønsker at bidrage til en yderligere udbredelse af pornografien, men man håber tværtimod ad frigivelsens vej at kunne medvirke til, at publikums interesse for dette underlødige materiale bliver mindre», sa han.
Manko på naken-modeller
I avisspaltene bølget diskusjonene frem og tilbake. I Folketinget var det også svært ulike oppfatninger av hvordan en slik liberalisering av pornobilder ville bli mottatt.
Folketingsrepresentant O. Vestergaard-Poulsen gikk ut i pressen og advarte mot virkningene. Han hadde nemlig saumfart «Stilling ledig»-annonsene i avisene den siste tiden, og var ganske sikker på at den lyssky bransjen som man ønsket få kontroll over, tvert imot så det foreslåtte frislippet som en gyllen mulighet:
Han sto med et pornoblad i hendene og skalv i hele kroppen.
«Antallet af averteringer efter nøgenmodeller synes at bekræfte den antagelse. Og når unge piger først er kommet ind på den bane, må man vist indrømme, at faren er der», uttalte han til avisen Politiken en måneds tid før loven trådte i kraft.
For ikke å virke snerpete, understreket han at det ikke var nakenheten som sådan han hadde noe imot:
«Det man normalt forstår med porno, er jo ikke det naturlige afklædte legeme, som fra skaberens side er noget af det mest fuldkomne», la han til.
Men justisminister Thestrup vant frem med argumentene sine. 30. mai 1969 ble det vedtatt at billedpornoen skulle slippes fri.
Porno-supermarked
Motstanderne av liberaliseringen skulle vise seg å få rett: Da den 30. mai 1969 opprant, avtok ikke interessen for billedpornografi i Danmark. Den eksploderte. Og København ble det pirrende, bankende, vågale og opphissende episenteret.
Forretninger som frem til nå hadde solgt porno i skjul, lempet varene opp på disken. I tillegg dukket det opp rene sexsjapper. Og det ble mange av dem. Selv midt på Strøget i København der nordmenn på tur med danskebåten vandret vantro oppover. Det var forresten ikke bare snakk om «sjapper»: Én av forretningene markedsførte seg som Porno-supermarked. Og avisene rykket ut og dokumenterte den nye virkeligheten.
Ut over på 1970-tallet økte antall sexsjapper jevnt og trutt. Og selv om forretningene var pålagt å ha vindusutstillinger som ikke var til allmenn sjenanse, var det ingen tvil om hva som ble tilbudt. Her var det svært lite som ble overlatt til fantasien.
Og så var det altså tid for messe.
Sjokket i KB-Hallen
Hele 48 000 besøkende fant veien til KB-Hallen i oktober 1969. Publikumstilstrømningen var så stor at det ble åpnet for to ekstra dager.
Pornobål og demonstrasjoner
Ut over på 1970-tallet vokste motstanden mot pornografi, ikke minst her hjemme i Norge. Flyvertinner som tidligere hadde delt ut Playboy til mannlige passasjerer som reiste på business class, nektet å fortsette med denne praksisen. Andre kvinner plyndret forretninger for pornoblader og satte fyr på magasinene. Pornobålene fikk stor oppmerksomhet i mediene. Og kvinner som arbeidet på trykkerier, nektet å bidra til at pornoblader ble trykket. Alt sammen ifølge www.kvinnehistorie.no.
Hva var det publikum fikk se? Jo, en mann og en kvinne som hadde sex på scenen. Sexfilmer og sexleketøy ble vist frem, samt mengder av pornoblader. Og så var det striptease her – besørget av en kvinne som bød på en improvisert dans med en massasjestav. Dette imponerte IKKE pressen:
«Det ser ud, som om hun pensler gåsestegen derhjemme», rapporterte en av journalistene, ifølge avisen B.T.
– Selv om sexmessen var en sensasjon, var det ingen hysteriske tilstander. For oss dansker var jo frislippet av porno ingen nyhet lenger. Det var blitt naturlig, minnes Jesper Stormly Hansen.
Etter en drøy uke ble hallen ryddet og gjort klar for en konsert med rockegruppa Fleetwood Mac. Planen var å ta sexmessen med videre til Odense, Aalborg og Aarhus. Men det ble det ikke noe av. I disse byene ble arrangørene erklært uønsket.
FANNY HILL SATTE FYR PÅ PORNODEBATTEN
Hun het Fanny Hill, var prostituert, og spilte hovedrollen i Englands første pornografiske bok. Da den ble oversatt til dansk, havnet Fanny i Højesteret.
Gjengivelser av seksualakten, både i skriftlig og billedlig form, kan spores så langt tilbake i tid som vi har skrift- og bildespråk. Og det har slett ikke alltid skjedd i det skjulte: I middelalderen kunne for eksempel kirkegjengere studere illustrasjoner som uten tvil var av pornografisk karakter − tegnet rett på kirkeveggen.
Like lenge som pornografien har eksistert, har det vært sensurordninger som har håndhevet den til enhver tid gjeldende moral. Helt opp til vår tid har den katolske kirken hatt sin «Index librorum prohibitorum», der forbudte bøker og skrifter er blitt registrert.
Og det var en bok med et slikt dristig innhold som for alvor satte fyr på den danske pornodebatten. Boka het «Fanny Hill – En gledespikes memoarer» og kom på dansk i 1964.
Boka var slett ikke av ny dato. Den var blitt utgitt i London allerede på midten av 1700-tallet, og handlet om den 15 år gamle foreldreløse Fanny som reiser til London. Der blir hun tatt imot av en bordellmamma som gir henne arbeid.
Boka hadde John Cleland skrevet mens han satt i gjeldsfengsel. Videre bemidlet ble han ikke etter utgivelsen heller. Han solgte rettighetene til brødreparet Fenton og Ralph Griffiths for usle 20 pund. Brødreparet derimot, tjente store summer, hele 10 000 pund, ble det hevdet, for historien om Fanny Hill vakte stor oppstandelse. Kanskje ikke til å undres over siden det var den første pornografiske boken som ble utgitt på engelsk.
Men gleden ble kortvarig for brødreparet. De ble arrestert, anklaget for å «forderve Kongens undersåtter». Deretter ble boka forbudt ved lov og dom – og forbudet ble opprettholdt i 100 år. I løpet av denne perioden dukket det imidlertid opp en rekke piratutgaver som ble spredt og lest i det skjulte.
Da «Fanny Hill» kom ut på dansk i 1964, ble også denne utgivelsen forsøkt stanset. Den var innom samtlige rettsinstanser, og endte opp i Højesteret, der det året etter ble konkludert med at historien var helt akseptabel lesning.
Saken ble startskuddet for en bred pornodebatt, som endte med frislippet i 1969.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn
Denne saken ble første gang publisert 17/10 2019, og sist oppdatert 15/10 2019.
