Avvæpnet selvmordsbomber

- Vi løp midt i den store folkemengden med pistolen i skytestilling, sier Espen. Bombemannen oppdaget dem ikke før de var nær nok til å overmanne ham.

– Dersom han snudde seg for tidlig, var planen å skyte ham to ganger i brystet så han ikke fikk anledning til å utløse bomben, sier Espen.

LES OGSÅ: Espen Haugelands egne blogginnlegg om Frigjøringsdagen, og viktigheten av et norsk bidrag til verdensfreden.

– I det vi overmannet mannen så jeg i øyekroken at den blå posen med bomben fløy gjennom lufta. Det var som i sakte film, tilføyer han. Mens Espen kjempet for å få kontroll over den krakilske bombemannen, landet bomben på bakken.

– Jeg tenkte at "nå smeller det". Vi visste det ikke, men vi tok høyde for at han var en selvmordsbomber, sier .

Jakt og fiske

15 år etter den dramatiske dagen i Kabul møter Vi Menn Espen Haugeland i butikken hans i Lyngdal.

– Jeg kjøpte Lyngdal Jakt og Fiskesenter etter at jeg kom tilbake fra Afghanistan i 2004, forteller Espen. Tre ansatte gjør at eieren ikke er bundet til butikkdisken. – Jeg elsker å reise og oppleve nye kulturer, forteller han. – Sånn sett var oppholdet i Afghanistan et eventyr.

Hjemme i leiligheten forteller han stille om hendelsen som resulterte i at han ble tildelt nasjonens høyeste utmerkelse. Leiligheten er full av utstoppede dyr og fugler. På veggen henger trofeer fra jaktturer i inn- og utland. En gemsbukk Espen nedla i Namibia pryder stueveggen. Som alle andre som har lest om heltebragden, har jeg laget mine egne bilder inni hodet mitt av hva som skjedde. Ved kjøkkenbordet hjemme hos Espen får historien helt andre dimensjoner. Verken hovedpersonen eller hendelsen var kanskje akkurat sånn som jeg trodde.

Bunnsolid lagfører

Espen hadde vært i Forsvaret i fem år da oppdraget i Afghanistan kom på agendaen i 2003.

– Vi var andre kontingent og reiste ned på senvinteren i 2004, sier han. Han beskriver seg selv som en livsglad gutt med mye energi, som liker seg ute i naturen. Fra oppveksten i Lyngdal gikk veien via idrettsgymnas i Sirdal til førstegangstjeneste på Skjold. Der fikk han prøve seg som lagfører, og fikk smaken på den militære profesjonen. Etter befalsskole i Trondheim kom han til Telemark bataljon.

Ola Kjørstad var Haugelands nærmeste sjef i Kabul. Kjørstad beskriver Espen som en bunnsolid lagfører.

– Han var en helt vanlig kar. Sto ikke fram som noen markant ledertype, men han var veldig ivrig og ville bestandig gjøre en god jobb, sier Kjørstad. Han tilføyer at Haugeland fremstod som svært løsningsorientert.

Kvelden før hendelsen som førte til at Haugeland fikk Krigskorset med sverd, var deler av troppen som vanlig ute på patrulje.

– Vi patruljerte mest i lagsforband, forteller Kjørstad. – Vi hadde bestandig to lag ute samtidig, så forsterkninger kunne tilkalles raskt dersom noen av patruljene kom i vanskeligheter. Troppen var oppsatt med CV-90 vogner, men Kjørstad sier at de patruljerte mest i vanlige Mercedes feltvogner eller til fots.

Motstridende meldinger

Styrken fra Telemark bataljon, som holdt til i Camp Invictia øst for Kabul sentrum, hadde fått etterretninger om at det neste dag skulle foretas en overlevering av en improvisert bombe.

– Oppdraget vårt ville bli å pågripe en eller flere av personene som var involvert, forteller Kjørstad. En gang i løpet av natta fikk troppen ordre om å dra til ISAF HQ for å være klar. Der ventet vi i mange timer. Vi fikk motstridende meldinger om hvor overleveringen skulle skje, så vi laget en standard plan for hvordan vi kunne løse oppdraget, uavhengig av sted, forteller Kjørstad. Planen gikk ut på å gå inn på målet fra en side, sette en cordon, og pågripe alle som var innenfor.

Å sette cordon vil si å omringe området så ingen kom verken inn eller ut. Espen Haugeland var lagfører for pågripelseslaget.

– Vi var lett oppsatt, for vi var forberedt på at vi måtte løpe, sier Espen. Han forteller at han hadde pistol, hjelm, skuddsikker vest, flashbangs, håndgranater, strips, vann og sanitetsutstyr. Som lagfører hadde Espen en lett feltradio.

Et stykke utpå morgenen fikk troppen ordre om å dra til ett av de aktuelle stedene. I det de kjører ut av basen slår et kraftig tordenvær inn over byen. – Vi skulle kjøre en angitt rute, forteller Kjørstad.

– Ved en bru over Kabulelva skulle det stå en hvit Toyota Landcruiser med knust baklykt. Den skulle vi følge etter. Når den blinket to ganger med baklysa var det tegnet på at vi var utenfor bygningen hvor overleveringen skulle skje, forklarer han. I landcruiseren var det allierte styrker som hadde etterretningsinformasjonen, og som hadde bedt om bistand fra den norske troppen for å gjennomføre pågripelsen.

Satt i bagasjerommet

Krigskorset

Mellom 1941 og 2016 er til sammen 282 Krigskors tildelt borgere fra sju forskjellige land. 147 er tildelt nordmenn. Espen Haugeland er den åttende mottakeren av Krigskorset med sverd for internasjonale operasjoner etter andre verdenskrig.

General Carl Gustav Fleischer fikk Krigskorset for fremragende planlegging og ledelse av felttoget i Nord-Norge 1940. Tildelingen ble kunngjort i London den 18 desember 1942, dagen før Fleischer valgte å avslutte sitt eget liv i Canada. Han fikk aldri nyheten selv.

Andre kjente mottakere av Krigskorset er Max Manus, Martin Linge, Leif Andreas Larsen (Shetlands-Larsen), Joachim Rønneberg, Gunnar Sønsteby og Leif Tronstad. Den franske generalen Marie Émilie Antoine Béthouart, som ledet koalisjonsstyrkene i slaget om Narvik, og den polske generalen Władisław Sikorski, fikk begge krigskorset i 1943.

Krigskorset med sverd kan utdeles for personlig innsats i kamp eller lignende bedrift til norske eller utenlandske sivile og militære som under krig eller væpnet konflikt på særlig fremragende måte har utmerket seg ved personlig tapperhet eller ved ledelsen av en troppeavdeling, fartøy eller flyavdeling under kamp. (Fra statuttene, paragraf 1)

– Det humpet og ristet, og bremselysa gikk på i ett sett, sier Kjørstad. – Men så kom det to markante røde blink. Kjørstad hadde fått høre at stedet skulle være en kafé ved siden av et bilverksted. Over kaféen sirklet et Apache-helikopter. – Vi stormer ut av bilene, setter cordon, og pågriper alle som er inne i bygningen, forteller han. Rutinen er at alle blir stripset og lagt i bakken. Haugeland forteller at han delte opp laget sitt i makkerpar. Det var flere rom i bygningen, men det hele gikk så fort at de som var der knapt skjønte hva som foregikk.

– Der i kaféen tok vi han som skulle ta i mot bomben, men ikke han som skulle komme med den, sier Kjørstad. Så kommer det melding på sambandet om at bombemannen er identifisert nede i Kabul sentrum. Gutta i den hvite Toyotaen ber om å få med en mann med radio for å holde kontakt tilbake til den norske troppen. Det blir lagfører Espen Haugeland.

Espen forteller at han satt i bagasjerommet på Landcruiseren, mens de raste innover mot sentrum. Bombemannen var midt i en folkemengde nede på busstasjonen i Kabul. I bilen satt det en informant som kunne identifisere ham.

– Da vi kom ned til busstasjonen var det tusenvis av mennesker der, forteller Espen. Mannen som hadde bomben gikk bort fra oss, med ryggen til. Han bar på en blå plastpose med bomben inni.

Pistolen i skytestilling

– Alt gikk veldig fort, forteller Espen. I det de stormer ut av bilen sjekker han at han har alt. Pistolen, magasinene og håndgranatene er på plass. – Jeg tar ladegrep på Glock-en og slipper ned ”balle-klaffen” på den skuddsikre vesten, fortsetter han. Så løper han og en soldat til, så fort de kan innpå mannen bakfra. De løper midt i folkemengden med retta våpen.

Espen forteller at han hadde Glock-en i skytestilling, med fingeren langs avtrekkerbøylen. Bombemannen oppdager dem ikke før de er nær nok til å overmanne ham.

– Dersom han snudde seg for tidlig var planen å skyte ham to ganger i brystet så han ikke fikk anledning til å utløse bomben, sier Espen.

Når de legger ham i bakken blir den blå plastposen med bomben slengt opp i lufta.

– Jeg husker jeg så posen i øyekroken, forteller Espen. – Som i sakte film gikk den i en bue to-tre meter opp i lufta. I det den landet tenkte jeg ”nå smeller det”. Men posen lander på bakken uten at noe skjer.

Espen forteller at de ikke visste om mannen hadde utløsermekanismen klar eller ikke. – Men vi tok høyde for at han var en selvmordsbomber, sier han. Bomben var en trykk-koker med spiker, skruer og muttere. Den ville ha gjort store ødeleggelser, og drept mange mennesker hvis den hadde gått av. – På mannen fant vi alt som skulle til for å sette av bomben, forteller Espen. – Den var ferdig rigget med en lett tilgjengelig utløsermekanisme.

Aggressiv folkemengde

Men dramaet var ikke over.

– Vi måtte stå på mannens armer for å holde ham nede, forklarer Espen. – Jeg kalte kontinuerlig på sambandet for å få forsterkninger, sier han. Men sambandet var slått ut på grunn av tordenværet.

Folkemengden begynner etter hvert å bli aggressiv. Afghanerne oppfatter at to utenlandske soldater har lagt en sivil landsmann i bakken uten grunn. Espen roper ”stay back, stay back”, og peker ”bomba, bomba”. Men det gjør ikke inntrykk på folkemengden. Bomber og våpen er man jo vant til.

– Dette var det mest skremmende som hendte den dagen, sier han. Den aggressive mobben kom etter hvert så nærme at Espen måtte bruke pistolen for fysisk å skyve dem unna.

– Mange scenarioer gikk gjennom hodet i de minuttene, sier han.

– Så kommer plutselig Apache-helikoptret rett over hodene våre. Det senker seg ned, og vinden fra rotorene gjør at folkemengden trekker seg tilbake. Det var en fantastisk følelse, sier Espen. Og endelig kommer et lag fra hans egen tropp til. Militærpolitiet tar hånd om bombemannen, og bombeeksperter nøytraliserer bomben. Situasjonen er under kontroll.

Hjemme ved kjøkkenbordet sier Espen at han ikke tror han var redd under pågripelsen. – Veldig fokusert, veldig høy puls, og veldig mye adrenalin. Men ikke redd. Det sitrer i kroppen. Man begynner å skjelve litt, men på en god måte, man får en boost innvendig, forklarer han. – Du får igjen for de grundige forberedelsene og all treningen. Automatikken og drillen slår inn, sier han. – Etterpå begynner man å tenke på konsekvensene. Men der og da var det liten tid til å reflektere noe særlig over det som hadde skjedd. Det var rett ut på neste oppdrag.

Tar bakmennene

Fra busstasjonen drar den norske troppen til den kanadiske leiren hvor de får fylt opp med vann, drivstoff og en matbit. Neste natt er Espen med når troppen hans pågriper bakmennene som har produsert bomben. – Jeg husker vi kjørte i mørket fra den kanadiske basen og gikk inn i huset der bombene ble laget, forteller Espen. – Det var familier som lå og sov der, og store mengder materiell for å lage nye bomber. Vi pågrep to bombemakere, uten den store dramatikken.

Først neste morgen kom troppen tilbake til den norske basen. – Vi følte en enorm tilfredsstillelse, sier Espen. – Alt vi hadde trent på fungerte. Vi hadde ingen tap. Ingen sivile var drept eller såret, og vi hadde løst oppdraget. Vi fikk applaus og ”thumbs up” når vi kjørte inn i leiren. Det var god stemning.

I tildelingen står det blant annet ”Haugelands innsats reddet sannsynligvis et stort antall sivile liv. Han viste personlig mot og tapperhet langt utover det som kan forventes”.

Selv sier Espen at han er sikker på at alle, med den samme treningen og forberedelsene, ville gjort det samme. Helst ville han ha delt medaljen med de andre i laget hans og resten av troppen.

En måned etter hendelsen ble Tommy Rødningsby drept av en rakettdrevet granat i Kabul. Han var soldat i samme avdeling som Espen. Selv om våre politikere valgte å bruke andre ord, var norske soldater i krig for første gang siden andre verdenskrig. Rødningsby var den første norske soldaten som ble drept i Afghanistan.

Norske krigsdekorasjoner

Krigskorset med sverd, St. Olavsmedaljen med ekegren og Krigsmedaljen er de tre norske utmerkelsene for tapperhet og innsats i krig eller væpnet konflikt.

St Olavsmedaljen med ekegren er tildelt 20 norske militære for innsats i internasjonale operasjoner siden 2012. 779 norske borgere, deriblant en kvinne, ble tildelt medaljen for innsats under andre verdenskrig.

Krigskorset med sverd tildeles for ”særlig fremragende innsats”, St Olavsmedaljen med ekegren for ”fremragende innsats” og Krigsmedaljen for ”særlig innsats”.