FORHISTORISKE FORFEDRE
Disse dyrene var først ute
Uten disse skapningene ville ikke verden sett ut slik den gjør i dag.
Jorden oppsto for 4,6 milliarder år siden, og innen en milliard år var passert oppsto livet i form av mikroskopiske encellede bakterier, og etter hvert enkle organismer som alger.
Så skjedde det ikke så mye før den kambriske eksplosjonen for omtrent 550 millioner år siden.
Hundrevis av nye arter
«Eksplosjonen» besto av en plutselig forekomst av hundrevis av nye dyrearter, og varte i noen millioner år. Noe som setter ordet «plutselig» i et visst perspektiv.
I løpet av de neste hundre millioner årene oppsto i hvert fall evnen til å bevege seg, til å gripe, til å se og til å reprodusere seg seksuelt. Disse skapningene var pionerer som staket ut kursen for oss mennesker, og forfedre for de fleste dyr vi kjenner i dag.
LES OGSÅ: Slik gikk det med månemennene
560 millioner år siden
Første til å bevege seg: Kimberella
En 15 cm lang, sneglelignende skapning som spiste alger på havbunnen, som beveget seg av egen vilje på jakt på etter mat. Før Kimberella fantes det bare skapninger som enten var festet til havbunnen eller som fløt med havstrømmene.
Den hadde likhetstrekk med mange av dagens bløtdyr, og regnes som stamfaren til svært mange moderne dyregrupper, deriblant pattedyr.
Fossilfunn tyder på at Kimberella hadde en raspetunge, en såkalt radula, og den både kravlet og gravde i havbunnen på jakt etter alger.
LES OGSÅ: (+) Verdens største skip
550 millioner år siden
Første med hode og hale: Spriggina
Spriggina er den første arten man kjenner til med hode og hale. Den skal ha vært omtrent fire centimeter lang og dekket av en robust, panseraktig struktur.
Det meste annet er imidlertid usikkert om denne arten. Noen paleontologer mener den var et rovdyr, andre mener den ikke kunne bevege seg i det hele tatt, eller at den i beste fall krabbet sakte på sjøbunnen. Den har blitt beskrevet som en primitiv mark eller en slags sjøanemone, men andre tror den er trilobittens stamfar.
LES OGSÅ: Disse appene trenger du i sommer
Første til å ha kjønnslig reproduksjon: Funisia dorothea
Første gang man oppdaget fossiler av den opptil 30 cm lange Funisia dorothea merket man seg at de gjerne ble funnet i grupper på omkring et dusin individer av omtrent samme lengde.
Dette er ofte en reproduserende strategi, og selv om røde alger skal ha hatt seksuell reproduksjon allerede for 1,2 milliarder år siden, gjør dette Funisia til det eldste seksuelt aktive dyret vi kjenner til.
LES OGSÅ: Fire fantastiske fjellturer i Norge
535 millioner år siden
Første virveldyr: Pikaia
Et av de mest velutviklede dyrene i de kambriske hav, som med sine virvler og en ryggstreng gjør den til stamfar til alle virveldyr som kom senere i historien, mennesker inkludert. Den levde på plankton og rester fra planter og dyr, og skal biologisk sett ha minnet om dagens lansettfisk.
Første med ryggrad: Hallucigenia
Selv om ikke alle bruker den hele tiden, spesielt ikke menn som har gått hen og giftet seg, så er ryggraden selvsagt svært viktig for oss mennesker i dag. Dette kan vi sende en liten takk til den ormaktige skapningen med det fantasifulle navnet Hallucigenia for.
Som navnet tilsier representerte dette dyret noe helt annet enn forskere hadde sett tidligere: Den hadde ryggrad og tentakler, og beveget seg sannsynligvis ved hjelp av tentaklene mens ryggraden tilbød beskyttelse mot naturlige fiender. Blant sistnevnte fant man for eksempel rovdyret Anomalocaris, det opptil to meter lange dyret som befant seg helt i toppen av næringskjeden i denne tidsepoken.
Hallucigenia var omtrent tre cm lang og levde av døde rester fra planter og dyr.
LES OGSÅ: Disse haiene er mest vanlige i Norge
Første med gripeevne: Opabinia
Med en snabelaktig gripearm gravde Opabinia fram mark og løftet dem til munnen omtrent på samme måte som elefanten bruker snabelen sin.
Utover gripeevnen representerte opabinia en blindgate i den evolusjonære utviklingen, den hadde for eksempel en bakvendt munn og fem øyne på hodet. Den var en langsom svømmer som drev like over havbunnen på jakt etter mat.
520 millioner år siden
Første med øyne: Trilobitt
En av de mest tallrike artene i urtidens hav, med mer enn 15000 ulike arter som er kjent gjennom fossilfunn. Ved siden av å være det første dyret vi kjenner som hadde et komplekst øye, laget av et dusin små krystaller, er det også det eldste leddyret vi kjenner til, og det hadde et solid skjelett som ga det beskyttelse.
Trilobitten overlevde i over 270 millioner år, før de ble utryddet av større rovfisk, som hai.
LES OGSÅ: Norges giftigste planter
410 millioner år siden
Første landdyr: Arthropleura
Dyret oppsto i havet, men tok seg opp på land for omtrent 410 millioner år siden. For 354 millioner år siden utviklet det seg til utelukkende å være et landdyr.
Arthropleura var en tusenbeinaktig skapning med tykt skall på ryggen og 30 par bein, i slekt med dagens tusenbein og skolopendere. Den var planteetere til å begynne med, men enkelte av slektningene dens utviklet seg etter hvert til rovdyr.
Kilder: National Museum Wales, BBC-serien First Life, National Geographic, cambridge.org
Denne saken ble første gang publisert 21/07 2019, og sist oppdatert 20/04 2021.
