Yassmin Abdel-Magied er en muslimsk «drillpike» i mange forkledninger
Du har garantert aldri møtt en kvinne som Yassmin Abdel-Magied.
LAUSANNE (SIDE2): Hun er født i ørkenen i Sudan, stiftet organisasjonen «Ungdom uten grenser» som 16-åring, og skrev sine memoarer som 24-åring.
Nå reiser hun over hele verden for å få ledere til å forstå hvilke fordommer de har mot kvinner, fargede og muslimer - og gjøre noe med det.
Møt Yassmin Abdel-Magied (25) i Det store intervjuet.
Energi og karisma
Nettavisen/Side2 møtte Abdel-Magied i Lausanne i Sveits, der hun trollbandt en bortskjemt forsamling av over 400 næringslivsledere fra hele verden og fikk stående applaus for sittt provoserende foredrag om fordommer mot kvinner, fargede personer og muslimer.
Uten manus, men med en personlig historie som begynte i Kharthoum, Sudan - og som har tatt henne via ingeniørutdannelse og racerbildesign, til jobben som boreingeniør.
«A muslim drilling chick», kaller hun seg selv, eller «en muslimsk drillpike», med et lite ordspill.
Hva er verst - kvinne, muslim eller mørkhudet?
Yassmin banner som en bryggesjauer, går med sjalet som det passer henne, og liker å utfordre fordommene våre ved å vise hvordan klærne hun har på seg, farger våre inntrykk.
- Hva slags diskriminering er verst i dag - kjønn, religion eller rase? Jeg mener at den negative behandlingen av muslimer i USA er for intet å regne mot rasismen mot fargede personer.
- Hvilken plass har islam i den vestlige verden?
- Islam er som vann, den antar ulike former avhengig av hvor den er. For noen er den en identitet å holde fast i, samtidig er religion også et av mange verktøy for å få folk til å gjøre spesielle ting. Mange unge muslimer i vestlige land føler at de ikke hører hjemme. De kan ikke se for seg en fremtid med god økonomi, og begynner å se seg rundt etter alternativer - vi ser det i Frankrike, vi ser det i Vest-Sydney. De tiltrekkes av grupper som sier at «her hører dere hjemme».
Kommer konservativt kledd
Under foredraget på IMD (International Institute for Management Development red anm) kommer Yassmin inn på scenen kledd som en tradisjonell muslimsk kvinne.
- Dere tar meg øyeblikkelig for en muslim, og tenker: Hvorfor kan hun ikke kle seg i tråd med mine prinsipper? Er det mannen hennes som har tvunget henne til å kle seg slik?
- Men kanskje det bare er jeg som vil ha litt vide klær for å få luft på det jeg kaller en «tjukkasdag» - et begrep ingen menn skjønner, men som alle kvinnene forstår, sier hun, før hun tar av seg drakten og gjenoppstår som en boreingeniør med kjeledress og hjelm.
- Jeg er den samme personen nå, sier hun virkningsfullt.
Så gjør hun en ny omkledning, og blir en moderne, nokså sekulær, muslim: - Hvem av disse ville du valgt å ansette? spør hun forsamlingen.
Hvem tror dere jeg er?
Nettopp dette er poenget i hennes kritikerroste selvbiografi «Yassmins historie - hvem tror dere jeg er?».
Vi antar ting basert på fordommer, dårlige erfaringer vi kanskje har med noen personer og som vi generaliserer, og fordommer vi forsterker ved kun å hente informasjon som bekrefter dem.
- Forskning viser at det er ubehagelig å arbeide i sammensatte grupper med ulike hudfarge, religion og kjønn. Men den samme forskningen viser at slike grupper presterer bedre, sier hun.
«Ikke alle brune personer er like»
- Men husk; jeg snakker ikke for brune personer. Ikke alle brune personer er like. Ikke snakker jeg for alle muslimer heller.
Yassmin har sine ord i behold. Bare navnet er unikt. Hennes fulle navn er Yassmin Midhat Abdel-Salam, Abdel-Magied, Hassan Bey Abdel-Moneim - også det en munnfull å takle for den jevne hvite, middelaldrende toppsjef.
Familiebakgrunnen er en blanding av sudansk og egyptisk, men hun er sjeleglad for at foreldre tok henne med til Australia.
- Hvilke muligheter ville du hatt i Sudan eller i et arabisk land?
- Det ville ha vært svært, svært vanskelig. Sudansk kultur oppfordrer ikke folk til å være kreative, og jeg ble født med et pass uten muligheter til å reise noe sted. Jeg ville fått opplæring på arabisk, med svært dårlige sjanser for å få jobb i et internasjonalt selskap.
- Hadde jeg bodd i Sudan nå, ville jeg trolig hatt flere barn. Ikke bare fordi alle andre har det og fordi det er forventet, men også fordi jeg ville ha ønsket det selv.
- Nettopp dette gjør meg så engasjert fordi det finnes mange som har et utappet potensial for å forandre verden, sier hun.
Internasjonal blogger
Lenge før hun fylte 25, var Yassmin Abdel-Magied (for å ta kortversjonen) kjent som fast skribent for The Guardian, Huffington Post og flere andre internasjonale aviser. Hun har sin egen blogg, lager podcaster om motorsport og er fotballfan - ikke din gjennomsnittelige konservative muslimske kvinne, altså.
Samtidig krydrer hun setningene med ord som inshallah (hvis Gud vil), og understreker sin religiøse tilhørighet. Nå vil hun gå av fra organisasjonen hun selv startet - «Ungdom uten grenser» - fordi hun er blitt for gammel.
Bibliotek og fotball
«Ungdom uten grenser» arbeider primært i Australia, først med å lære muslimske jenter i Brisbane å spille fotball.
Senere har organisasjonen bygget mobile bibliotek i Indonesia, sendt sanitærartikler til kvinner i Afrika og arrangert leire for å friste studenter fra ulike bakgrunner til å studere på universitet.
«Kan sove i tre døgn»
Da Yassmin snakket, var det mange forbløffede ansikter å se blant lederne i salen - mange av dem med lange, og tøffe, arbeidsuker.
- Før du er 25, er du utdannet til oljeingeniør, du har stiftet en stor organisasjon, du reiser verden rundt og holder foredrag, du har skrevet bok - hvordan får du det til?
- Min far sa til meg at utholdenhet ikke betyr å kjøre hardt hele tiden. Det betyr å kjøre hardt i en periode, og så hvile. For meg betyr det at jeg kan sove tre døgn i strekk av og til, eller sette meg for å se på Netflix. I praksis jobber jeg en måned på, og en måned av, røper hun.
Så hører det med til historien at måneden «av» betyr å reise verden rundt og holde foredrag. Men som muslimer flest holder hun fredagen hellig.
- Islam er provoserende
Yassmin mener at islam er blitt en lynavleder for misnøye, der folk er sint på muslimer, mens de egentlig er fortvilet over at de ikke har jobb, ikke har penger til mat eller mangler penger for å få barna på skole.
- Dette er egentlige systematiske ulikheter som må forbedres, men så har vi enkelte politikere som uttaler seg slik at det legitimerer hat mot muslimer, sier hun.
- Jeg tror at løsningen er å lytte og finne ut hvorfor folk er sinte. De får ikke jobb, skole mat - det er det de er sinte for. Og det kan vi gjøre noe med - inshallah.
Hjemmelekse for toppledere
Boreingeniøren og forfatteren har følgende utfordring til vestlige toppledere: Støtt noen som er forskjellige fra deg selv, for eksempel ved å ta inn en mørk kvinne som assistent i et år. Og når du rekrutterer - gjør det alltid til en regel å få tre kandidater, der maksimalt to kan være fra samme demografi.
- Aldri undervurder hvilken betydning en person kan ha, er hennes oppfordring.
Valgte hijab-vennlig skole
Yassmin gikk på islamsk grunnskole, og valgte den videregående skolen som var mest hijabvennlig (hun startet med hijab som 10-åring). Hun gikk ut som ingeniør fra Universitetet i Brisbane i 2011, og har siden arbeidet som boreingeniør.
Som ung aktivist har hun fått en rekke internasjonale utmerkelser for sitt arbeid for å rive ned fysiske og psykiske grenser, men av en eller annen grunn vant hun ikke den åpenbare - nemlig Cosmopolitains pris «Fun Fearless Female».
Hvem som enn snøt henne for den prisen - vedkommende bør ha mye å slå i bordet med.