Wimp eller Spotify?
Det er overraskende store forskjeller.
Da Wimp ble lansert på det norske markedet for snart tre år siden ble det på mange måter bare ansett som en norsk konkurrent til pionértjenesten Spotify, som skulle ha litt mer fokus på det den norske musikkverdenen.
Nylig lanserte Wimp sin 2.0-versjon av klienten, og det er på tide å ta en titt på hva som egentlig er forskjellen i styrkeforholdet.
Wimp 2.0: En mindre oppgradering
At Wimp nå snakker om at de har kommet med andre generasjon av programmet er egentlig å ta litt hardt i. Programmet en laster ned til PC-en ser tilnærmet identisk ut som tidligere.
Den kanskje største nyheten er det som har fått navnet «Wimp Radio», som i praksis bare er en annen måte å pakke inn spillelister på. Du velger en musikksjanger du har lyst til å høre på, og så får du musikk fra det.
Det er også implementert en integrasjon med Facebook, for de som er veldig interessert i hva vennene hører på - og det er gjort lettere å holde styr mange spillelister - og kanskje viktigst av alt er det implementert en langt bedre søkefunksjon blant andres spillelister.
Noe særlig mer enn det er det ikke å si om Wimp 2.0, men flere av funksjonene er definitivt etterlengtede.
Designmessig store forskjeller
Hvis vi ser på Wimp opp mot Spotify når det kommer til design, så er det klart at de to tjenestene skiller seg enda mer fra hverandre nå enn ved lansering. Mens Spotify-programmet er mørkt, ekstremt fokusert og til dels minimalistisk - er Wimp det motsatte: Det er lyst, det inneholder masse forskjellige elementer, fontstørrelser, formateringer, symboler, bokser, bilder og mye, mye mer.
Det er på mange måter tydelig at Spotify ble laget av banebrytende nerder, som skulle gjøre noe ingen trodde var mulig - og programmet er laget av noen er noen av verdens beste programmerere. Applikasjonen er lynrask, tar lite ressurser på datamaskinen - og hander i all hovedsak om å gi deg enkel tilgang til all musikken de har liggende i databasen sin.
Wimp er ikke laget av like dyktige programmere. Det er bygget på Adobes utskjelte flashteknologi, er tregere i responsen og tar mye mer ressurser på PC-en din.
Programmet bruker rundt tre ganger så mye minne som Spotify.
Programmet er også mindre fokusert på grunnfunksjonen, som jo egentlig er å finne fram musikk. I stedet har Wimp et fokus på å oppdage musikk - der anbefalinger og redaksjonelt innhold har et betydelig større fokus.
Hva som er best er utvilsomt en smakssak. Har en først brukt den ene løsningen mye, blir det en stor forskjell.
Stor forskjell i utvalg
Det som derimot er overraskende er at det under overflaten er betydelig større forskjeller i musikkutvalget enn man skulle tro. Det er ikke slik at all musikk som er tilgjengelig det ene stedet, også er tilgjengelig det andre stedet - og det er heller ikke slik at den ene er bedre enn den andre.
Undertegnede har vært en trofast Spotify-bruker siden starten, og ved import av en av mine mest brukte spillelister til Wimp, ble bare 75 av 111 låter funnet i Wimps arkiv. Mye av årsaken er at mye av musikken jeg hører på i treningssammenheng kommer fra artister og produsenter har eksklusivt og/eller utvidet samarbeid med Spotify.
Men samtidig er det slik at Wimp har tilgang til store mengder musikk som en ikke finner hos Spotify. Den største overraskelsen er at mye internasjonal musikk er mer begrenset på Spotify enn Wimp.
For eksempel er Pink Floyd fraværende fra Spotify, men til stede på Wimp. Wimp har også nyere musikk fra 3 Doors Down, mens det er fraværende på Spotify. Wimp ser også ut til lå være betydelig raskere med å legge til mange nye plater. Karpe Diems siste skive la vi merke til at kom langt tidligere på Wimp, og Taylor Swifts nye hitplate har vi fortsatt til gode å se på Spotify. Robbie Williams' siste plate var også et par dager senere ute på Spotify - men den var så dårlig at det ikke gjorde noe.
Begge tjenestene har for øvrig store hull i musikkbiblioteket, spesielt hvis en går inn på det litt mer egenartede amerikanske markedet. Ingen av tjenestene har for eksempel fått med seg at Rascal Flatts har gitt ut fire album siden 2006.
To ikke-perfekte tjenester
Når det kommer til lydkvalitet er det lite eller ingenting som skiller tjenestene, og begge har gode tjenester på mobiltelefon og nettbrett. Prisen er i utgangspunktet den samme, med spesialavtaler tilgjengelig begge steder for spesielt utvalgte.
Etter å ha brukt tjenestene side ved side en periode er det ganske åpenbart at det ikke er mulig å skille tjenestene som en vinner og taper. Begge tjenestene har sine styrker og svakheter, og når det kommer til brukervennlighet er det som å sammenligne en enkel og elegant Chardonnay med en sjokoladepreget Cabernet Sauvignon: Begge deler er veldig godt, men det ligner ikke spesielt mye på hverandre, og er til hver sitt bruk.
Musikkutvalget er på begge tjenestene godt, men langt fra perfekt. Wimp ser ut til å være raskere, mens Spotify på mange måter har et bredere og særere tilbud. Det er i grunn vanskelig å se at noen har en «killerfunksjon» som gjør det verdt å bytte om en først har begynt å bruke en av programmene.
Spotify
+ Raskt og oversiktlig program
+ Samarbeider med nisjeartister om ekstra innhold
+ God lyd
+ Tilgjengelig i reklamefinansiert versjon og billigversjon uten mobiltilgang
+ Enkelt deling av spillelister
- Ofte treg på ny musikk
- Hull i musikkatalogen
Wimp
+ Godt redaksjonelt innhold
+ Raske på ny musikk
+ Et pent brukergrensesnitt med mye informasjon
+ God lyd
+ Enkel deling av spillelister
- Tungt og tregt program
- Hull i musikkatalogen
Denne saken ble første gang publisert 12/11 2012.