Virkelighetens Dalton-brødre
Dalton-brødrene har alltid uflaks i Lucky Luke-albumene. I virkeligheten gikk det enda verre.
Tegneren Morris og tekstforfatteren René Goscinny hentet inspirasjon fra det virkelige ville vesten da de skapte sin revolverhelt Lucky Luke. Mannen som trakk raskere enn sin egen skygge støtte på mange av tidens kjendiser i de populære albumene.
Men ingen fikk gjennomgå som Dalton-brødrene. Aldri slapp de unna. Alltid gikk noe skeis for brødrene.
Men i tegneserien kom de i hvert fall fra plagene sine med livet i behold. Virkeligheten var langt mer brutal.
Det siste ranet
Dalton-gjengen hadde lagt opp til en perfekt avslutning for sin forbryterkarriere. De hadde herjet området med en rekke spektakulære togran. Nå skulle de trekke seg tilbake. Tanken var å flykte til Canada med alle pengene.
De skulle bare rane banken i hjembyen Coffeyville i Kansas først.
Storebror Grat Dalton la fram planer for en storslått finale.
– Vi skal gjøre noe ingen andre lovløse har gjort. Vi skal rane to banker samtidig!
På formiddagen 5. oktober 1892 red fem mann inn i Coffeyville. Brødrene Grat (31), Bob (23) og Emmett (21) Dalton, sammen med to andre gjengmedlemmer, Dick Broadwell og Bill Power. Det fantes to Dalton-brødre til, men Bill satt fengslet og Frank — som var marshal og dermed familiens sorte får — var død etter en skuddveksling noen år tidligere.
Ettersom de befant seg i hjembyen og var redde for å bli gjenkjent, hadde brødrene i beste tegneseriestil tatt på seg falske skjegg og barter. Det holdt ikke. Allerede da de krysset den store åpne plassen midt i byen, dro en byborger kjensel på dem. Under mistenksomme blikk splittet gjengen seg for å gjennomføre planen. Bob og Emmett gikk inn i First National Bank, de tre andre entret Condon Bank.
Kuler gjennom byen
En liten kikk inn gjennom vinduene var nok til å fortelle mennene utenfor hva som var i ferd med å skje. Under ledelse av bymarshal Connelly gjorde man seg klar til å forsvare byen.
De første skuddene falt utenfor Condon Bank og knuste glasset i vinduene. Broadwell og Power skjøt tilbake mens Grat Dalton fortvilet letet etter en bakdør. Da han skjønte at de satt i en felle, bestemte han seg for å forsøke et utbrudd.
Trioen stormet ut på gata, men Grat og Power ble truffet i ryggen før de hadde rukket å løpe tjue skritt.
– Vi skjøt så støvet fløy av klærne deres, fortalte et øyenvitne i lokalavisen dagen etter.
Dødelig såret kastet Grat Dalton seg inn et smalt smug. Samtidig kom bymarshal Connelly løpende inn i smuget fra den andre siden. Dalton løftet sin Winchester-rifle og skjøt først, Connelly stupte død overende.
De tre ranerne gjorde et siste desperat forsøk på å nå hestene sine, men overmakten var for stor. Dalton falt i smuget, skutt gjennom halsen. Power falt død ved siden av hesten. Bare Broadwell klarte å komme seg i salen. Han ble truffet av flere kuler mens han red ut av byen og ble funnet død en kilometer unna.
Likhumor
Brødrene Emmett og Bob hadde også sitt å stri med. De klarte riktignok å komme seg helskinnet ut av banken, men gatene rundt var fulle av sinte menn med våpen. Noen av dem befant seg faktisk inne i en våpenbutikk og skjøt ut gjennom vinduene da brødrene dukket opp utenfor.
Bob, kjent som den villeste i gjengen, drepte tre av angriperne før han sank sammen med ryggen mot en låve. Broren Emmett hadde klart å komme seg til hest. Modig nok satte han kurs for broren og strakte ut en hjelpende hånd i kuleregnet.
– Det nytter ikke, sa Bob
.
Samtidig fikk Emmett en haglladning i ryggen. Han falt i bakken ved siden av den døende broren. Han hadde fortsatt sekken med 20 000 dollar i den ene hånda.
Glede av pengene fikk han selvsagt ikke. Men Emmett overlevde i hvert fall raidet i Coffeyville. I stedet satt han 14 år i fengsel og levde til han var godt over 60. En anseelig alder, til en Dalton å være. Den siste broren, Bill, ble skutt av lovens menn i 1894.
Grat og Bob ble lagt fram til allmenn beskuelse. Noen hadde til og med moro av å reise likene opp i stående posisjon og holde armene vennskapelig rundt dem til ære for fotografen.
Rå western-humor som markerte slutten for Dalton-brødrene.
Men skjebnen til Jolly Jumper og Rattata kjenner vi ikke.