Vil finne lidelsen til Elefantmannen

(SIDE2): Joseph Merrick ble født i 1862. Kort tid etter fødselen begynte deformitetene hans å utvikle seg. Han fikk store lepper, huden ble tykk og klumpete og beina i pannen begynte å vokse. Ryggen hans ble deformert og han ble aldri spesielt høy.

Morens møte med elefant
På 1800-tallet trodde man at morens følelsesmessige opplevelser hadde en direkte fysisk påvirkning på barnet, og Josephs mor hadde blitt skremt av en elefant da hun var gravid. De mente det var årsaken til at Merrick utviklet den tykke huden. Sannsynligvis var grunnen mer genetisk. Moren, Mary, skal ha hatt et mindre fysisk handikap og lillesøsteren hans, Marion Eliza, ble født med et fysisk handikap.

Mer fra Side2.no: Besøk forsiden

Tross at Merrick på grunn av et fall tidlig ble nesten lam og hans evne til å snakke var redusert på grunn av leppene, så var barndommen hans fram til han var 11 år ganske bra. Han gikk på skole og hadde et kjærlig forhold til moren. Da hun døde i 1873, ble hverdagen en annen. Faren og stemoren viste ham lite kjærlighet og da han var 16 forlot han hjemmet.

Ba om å bli vist frem
Det var etter fire år i et såkalt work house, eller fattighus, kjent for å være grusomme steder, at Merrick selv foreslo for en showmann at han skulle vise ham fram for penger. Det var eneste måte å unnslippe fattighuset. Det var Sam Torr, som ledet folketeateret i Merricks hjemby Leicester, som var med og gi ham navnet Elefantmannen.

Det har imidlertid vært et mysterium hva som faktisk feilte Merrick og hvorfor kroppen hans reagerte som den gjorde.

Nå mener forskere ved Queen Mary University of London at de har funnet årsaken. De mener hemmeligheten ligger i skjelettet til Merrick, som siden hans død i 1890 er blitt oppbevart på Royal London Hospital. Problemet, sier professor Richard Trembath til BBC , er at man over hundre år har gjort alt for å bevare det.

- Skjelettet er faktisk veldig, veldig rent, sier Trembath til BBC. Teorien er at Merrick både led av nevrofibromatose, som forårsaker svulster langs kroppens nervebaner. Han kan også hatt Proteus syndromet som gjør at bein og vev vokser unormalt. Queen Mary University of Londons forskerteam har gode håp om å ta ut hel DNA som kan gi svaret.

Joseph Merrick ble vist fram rundt omkring i England. Til slutt tok en av hans managere, Tom Norman, ham med til London der han bodde og ble vist fram i butikken hans i Whitechapel. Merrick la til side det han tjente i håp om å kunne kjøpe seg et hjem.

Møtet med legen
Slik skulle det ikke gå, men at butikken lå rett overfor sykehuset viste seg etter hvert å være et lykketreff. En medisinstudent tipset sin lærer, legen Fredrick Trevers, som gikk for å se på Merrick. Trevers tilbød Merrick en medisinsk vurdering, men Merrick skal ha følt seg «strippet naken og vist fram som på et kvegmarked». Trevers oppdaget dog to ting ved Merrick. Han var ved ganske god helse. Ved et møte ga han Merrick kortet sitt.

Merricks liv var ikke en dans på roser. Å vise fram deformerte mennesker gikk av moten og ble også delvis forbudt i England. Så Merrick ble sendt til Europa, der en av hans turnémanagere lurte ham og forlot ham i Brussel. Merrick klarte å komme seg tilbake til London på et eller annet vis. Der forsøkte han å spørre folk på gaten om hjelp, men få forsto hva han sa og var redd for utseendet hans.

Til slutt fikk han hjelp av en politimann, og det eneste han kunne vise fram var Fredrick Trevers' visittkort. Trevers kom til politistasjonen og tok med seg Merrick tilbake til Royal London Hospital der han fikk medisinsk hjelp.

Det var etter samlet innsats fra Trevers og kolleger at Merrick til slutt fikk lov å bo på Royal London Hospital hele resten av sitt liv. Han fikk to rom i kjelleren med utgang til en liten hage der han var etter mørkets frembrudd. Han ble tatt vare på av sykepleiere og aldri vist fram igjen. Trevers besøkte ham hver dag og hver søndag og oppdaget rast at Merrick slett ikke var tilbakestående slik han hadde trodd.

Hodet ble for tungt
Siden han tilbrakte så mye tid med ham, forsto han etter hvert hva Merrick sa, og de to ble venner. Ved et par anledninger tok han med seg Merrick ut, en gang på teater og en gang hjem til seg fordi Merrick uttrykte ønske om å se «et virkelig hus» fra innsiden. Men helt inn slapp Merrick ham aldri. Trevers trodde at Merrick ble forlatt som baby, noe senere biografier har funnet ut ikke var tilfelle.

Flere studier er gjort rundt Joseph Merricks tilstand etter hans død, men ingen har kommet frem til en konklusjon. Hans deformiteter fortsatte å vokse helt til hans død.

Merrick døde rett før han skulle ha fylt 28 år. ifølge Trevers døde han av en forskyvning av nakkevirvlene mens hans sov. Merrick måtte sove sittende fordi hodet hans stadig ble tyngre å bære og legen konkluderte med at det til slutt ble for tungt.