Vet du hva tallene på kredittkortet betyr?

Slik unngår du svindel.

Publisert

Nylig dukket det opp et nytt svindelforsøk opp som forsøkte seg på en litt personlig vri. E-posten var skrevet på relativt god norsk, sett i forhold til normalen av det som pleier å dukke opp, og inneholdt litt ekstra «personlige» opplysninger

I svindelforsøket testet man en ganske normal prosedyre ved å henvende seg til bankkunder og få dem til å gjennomføre en sikkerhetssjekk, og den utgir seg for å være fra SpareBank 1.

Den lille ekstra vrien var at en kun var ute etter Visa-kort som startet med sifrene «410651». Om en som kunde hos SpareBank 1 sjekker kredittkortet sitt, vil påfallende mange oppdage at deres starter med disse sifrene.

Årsaken er at nummeret på kredittkortet ditt ikke bare er en tilfeldig rekke med siffer som genereres når du får et nytt kredittkort. Relativt mye informasjon kan leses ut av et kredittkort, om en vet hvordan en skal tolke det.

Alle moderne kredittkort følger en egen internasjonal standard (ISO), som har det klingende navnet «IEC 7812».

Ifølge standarden består et standard 16-sifret kredittkortnummer av følgende elementer:

  • Første siffer angir utstederes forretningsområde (Major Industry Identifier - MMI)
  • Siffer 2-6 angir banken/utsteder. Sammen med første siffer utgjør dette utstederidentifikasjon (IIN - issuer identification number)
  • Siffer 7-15 er kundens identifikasjonsnummer
  • Siffer 16 er et rent kontrollnummer

Kredittkortnummer kan være alt fra 14 til 19 siffer, men alle kortene følger i utgangspunktet samme mønster, der det eneste som endrer seg er lengden på kundens nummer.

Korttype

Dette sifferet angir hva slags kredittkorttype det er snakk om, og bruker i utgangspunktet alle tallene fra 0-9. Det er likevel et par håndfaste holdepunkter:

  • 3: Diners, American Express
  • 4: Visa
  • 5: MasterCard, men kan også være amerikansk Diners
  • 6: Primært Discover Card, men kan også være Laser (Irland) og China UnionPay.

Starter kredittkortet med andre siffer, er det kredittkort knyttet til spesielle bransjer, som for eksempel oljeindustri eller telekommunikasjon.

Bankidentifikasjon

Sammen med det første sifferet, danner de fem neste sifrene et unikt nummer for en bank eller utstederorganisasjon. Dette kalles Issuer Identification Numbers, tidligere omtalt som Bank Identification Numbers.

«410651» - som ble brukt i svindelforsøket - henviser altså til tallet 4 - Visa - og sammen med resten av sifrene vil man kunne sjekke at dette er registrert på SpareBank 1.

Dette betyr ikke at «510651» henviser til Sparebank 1s MasterCard-kort. Banker har som regel ikke samme nummer på forskjellige kredittkorttyper. En må ha en liste over utgiverorganisasjoner å sjekke opp hvor det fører.

En delvis oppdatert liste over bankidentifikasjonkoder finner du hos Wikipedia.

For å gjøre ting litt mer komplisert, kan en bank inneha mange nummerserier, noe som i praksis betyr at bare de fire første tallene angir banken, og resten er kundenummer. Dette er strengt tatt ikke en del av standarden, men admnistereres av bankene selv.

- På MasterCard står nummeret som identifiserer banken på baksiden av kortet (ICA). Hvis en kortinnløser ønsker å spørre en kortutsteder om noe (for eksempel spørsmål om en autorisasjon eller gi beskjed om feilaktig dobbeltbelastning), kan de gå inn på for eksempel MasterCard sitt extranett og søke opp kortutsteder enten ut fra BIN eller ut fra ICA, og finne kontaktinformasjon der, sier Vidar Korsberg Dalsbø i DNB til Side3.

Som regel er ikke ICA-nummeret en del av kredittkortnummeret. Årsaken til dette er at bankene er kunder av Master Card og Visa, og derfor er et ledd videre i kjeden.

Personlig identifikator

Hoveddelen av kredittkortnummeret er den personlige identifikatoren, som stort sett genereres tilfeldig. Dette kan sammenlignes med bankkontonummeret ditt, men endres gjerne når du får nytt kredittkort.

Kontrollnummer

Det aller siste sifferet i kredittkortnummeret er et såkalt kontrollnummer. Dette tallet har som formål å i avdekke om et kredittkortnummer er tastet inn feil - for eksempel at du skriver et 6-tall fremfor et 3-tall når du taster inn på nettbutikken. Hensikten er at du umiddelbart skal få en tilbakemelding om at du har skrevet noe feil, fremfor at transaksjonen sendes inn, og så blir avvist.

Hvordan dette fungerer i praksis er teknisk komplisert, og ikke noe du trenger å forstå med mindre du skal lage betalingsløsninger. Kortversjonen er at kontrollnummeret får en ved å putte de 15 første tallene inn i en såkalt «Luhn-algoritme».

- Kortsvindel er et økende problem

Ifølge Korsberg Dalsbø i DNB er kortsvindel et stadig økende problem i Norge.

- Både ved betaling i butikker på betalingsterminaler, ved uttak i minibanker og netthandel ser vi at svindlerne blir mer og mer utspekulert, sier han.

Han har følgende generelle tips for å minke kredittkortsvindelen:

  • PIN-kode og kort skal aldri oppbevares sammen
  • Lær deg PIN-koden utenat og oppgi aldri PIN-koden til andre
  • Skjul PIN-koden ved inntasting
  • Ikke legg alle kortene i samme lommebok når du er på reise
  • Sjekk at totalbeløpet i betalingsterminalen er riktig
  • Meld fra til banken umiddelbart dersom du mister kortet ditt
  • Tenk deg godt om før du gir fra deg kortdetaljer ved kjøp på intranett etc.
  • Vær skeptisk til «gode hjelpere» ved uttak i minibank
  • Benytt nettbutikker som tilbyr kjente betalingsløsninger som Verified by Visa eller MasterCard SecureCode.
  • Dersom du mister kortet ditt, ring banken umiddelbart

Viktig å velge rett kort til rett bruk

For å minke risikoen for både å bli svindlet, og ikke minst konsekvensene av et eventuelt svindelforsøk, mener bankgiganten at det også er viktig å velge rett kredittkort til rett tid.

- Vi jobber for å lære kundene om smart kortbruk. Vårt poeng er at det lønner seg å benytte MasterCard til enkelte kjøp, mens du bør bruke kortet der lønnen kommer inn (ofte Visa) til andre. Dette fordi at du ikke skal risikere at lønnskontoen blir tappet om du skulle være så uheldig å bli svindlet, sier han.

- I tillegg er det lurt å bruke kredittkort ved kjøp av reiser og annet på nettet eller på feire. Dette fordi du kan sjekke faktura før du betaler.

DNB har også egne råd når det konkret gjelder bruk av MasterCard.

  • Du skal bestille reise: Reiseforsikring er inkludert hvis du betaler minst 50 % av reisen med MasterCard. Ved konkurs har ikke pengene dine gått ut av konto og du kjøper da ikke katta i sekken.
  • Du er på reise: Kredittkortfakturaen gir deg oversikt over kjøpene dine og du får sjekket at alle transaksjonene stemmer før du betaler. Dobbeltfakturering og feil skjer.:
  • Du handler på nettet: Alle nettbutikker er ikke like seriøse, da er det godt å vite at beløpet ikke går rett fra konto og at du har mottatt varen før du betaler. Det er for eksempel et økende problem med tvilsomme nettbutikker som selger falske merkevarer.
  • Du leier bil eller reserverer hotellrom: Hotell og leiebilfirmaer reserverer ofte beløp som tilsvarer oppholdet eller leieperioden. Med MasterCard har du penger i reserve og slipper å trekke rett fra brukskontoen.