Vegvesenet er lei av at veibygging tar lang tid

Tidligere i år satt Nettavisen søkelys mot den til tider vanvittige tids- og ressursbruken som går med på å planlegge nye veier.

Et kroneksempel i er utbyggingen av riksvei 4 på Hadeland, der en i flere tiår har kranglet om ny vei. Det har til og med har vært så mye lokal krangling mellom kommuner, at veistrekningen har blitt delt opp i flere utbyggingsprosjekter fordi den ene kommunen var lei av å vente på ny vei.

Les også:

• Denne veien har blitt en parodi
• Kleppa: - Denne veien er et godt eksempel på et prosjekt som blir liggende
• - Spørsmålet er om vi er villig til å godta «en rasering»

Nå går fungerende veidirektør Lars Aksnes ut og tar til orde for å få halvere planleggingstiden på nye veier. I en kronikk sier han rett ut at det store spørsmålet er hvordan en kan få ned planleggingstiden fra ti til fem år.

Han forklarer hvorfor det i dag tar så fryktelig lang tid:

«I denne tiden [ti år] inngår om lag: to år til konseptvalgutredning og ekstern kvalitetssikring av konseptvalg (KS1), fire år til traséavklaring på kommuneplannivå, halvannet år til detaljavklaring i reguleringsplan, et halvt år til ekstern kvalitetssikring av kostnadsoverslag (KS2), ett år til teknisk prosjektering, utarbeidelse av konkurransegrunnlag og anbudsprosess for valg av entreprenør, samt ett år til grunnerverv. For mindre prosjekter er tidsbruken mindre, men vår erfaring er likevel at det er betydelige utfordringer med stor tidsbruk.»

Vegdirektøren er villig til å innse at Vegvesenet kan ha for omfattende prosesser, men legger en betydelig del av skylden på lokalpolitikere.

«Vi er likevel ikke i tvil om at beslutningssystemet er en viktig kostnadsdriver. Lokalpolitikerne er satt til å ivareta egne innbyggeres interesser og vil derfor naturlig nok vedta løsninger som lokalt er å foretrekke, men som i et regionalt eller nasjonalt perspektiv kan være problematiske med tanke på kostnader og sikkerhet. En typisk situasjon er at kommunen ønsker en lang tunnel der vegvesenet mener det er tilstrekkelig med en kort eller ingen tunnel», skriver Aksnes i sin kronikk.

Han mener at noe av grunnen til at det har blitt slik, er at Vegvesenet innimellom har gått med på dyrere løsning, for å unngå utsettelser. Men først og fremst mener han at store prosjekter skal bankes gjennom fra statlig nivå.

«Så langt mener vi det er nødvendig med sterkere statlig styring av planprosessen for store riksvegprosjekter, for eksempel gjennom en hyppigere bruk av hjemmelen for statlig plan etter plan- og bygningsloven.»

Han tror likevel ikke at dette er godt nok, og ønsker i praksis å flytte mye av planarbeidet inn til Vegvesenet direkte.

«Det er heller ikke til å komme bort fra at ekstern kvalitetssikring (KS1 og KS2) er svært tids- og ressurskrevende. Debatten bør også omhandle dette», slår han fast.