Dating
Datene vi helst skulle vært foruten
Side2-redaksjonen med venner oppsummerer sine aller mest katastrofale datinghistorier.
Det er ingen spøk å være singel og på leting etter enten det ene eller andre i 2020. Du skal være kul og avslappet og ubekymret, og samtidig gjøre et godt inntrykk de gangene du våger deg ut på date.
På veien kan det være lett å miste motet når man stadig vekk får datingrealiteten slengt i trynet og blir offer for mer eller mindre dårlig oppførsel. Da er det digg å vite at man ikke er alene.
Det sies også at du skal kysse noen frosker før du finner din prins. Froskene i denne saken har imidlertid gjort et ganske dårlig inntrykk på oss, dessverre.
Side2-redaksjonen med venner har mimret og gått gjennom sin mentale liste av katastrofale dater, og her blir du servert våre aller beste/verste datingshistorier:
1. The Bad Egg
«Han kom hjem til meg, spydde utover gulvet og stakk fordi han ble flau. Jeg måtte vaske opp alt.»
2. Dobbelt opp
«Jeg var invitert på date av en fyr jeg syntes var skikkelig fin. Jeg hadde egentlig ingen forhåpninger til daten, men jeg var nysgjerrig på både han og kjemien vår. Vi traff hverandre, spiste burger og hadde det dødshyggelig! Vi bestemte oss for å treffe hverandre igjen, noe vi gjorde uken etter. Det var fredag og jeg ble invitert på fredagstaco hjemme i leiligheten hans. Vi lagde taco, spiste og så på «Idol», og det var like hyggelig som første gangen.
Stemningen ble ganske opphetet og intens, og vi endte opp med å ligge. Rett etter at vi var ferdige, hører vi at han daten min bor sammen med kommer hjem. Han roper hallo og i det jeg ser opp, så står han i stua.
Det viser seg at daten min har en tvillingbror som han bor sammen med, og som jeg har ligget med tidligere – flere ganger. Jeg fikk brått migrene og måtte reise, to tvillinger ble rett og slett for mye av det gode. Stakkars daten min og stakkars meg.»
3. Halsfetisj
«En fyr ville møte meg på kafé for en date, og jeg takket ja. Nesten en halvtime for sent kommer han hastende inn i lokalet. Jeg reiser meg opp fra stolen, men blir perpleks når han i stedet planter et sensuelt, vått kyss på begge sider av halsen min, som mest av alt føltes ut som starten på en pornofilm. Alt jeg ville var å sprinte ut av lokalet, men plumpet i stedet ut med: "Øhm, det var da en veldig hyggelig velkomst?". Som om ikke daten startet ubehagelig nok i seg selv, klarte jeg altså å levere en udødelig oneliner som ga meg aller mest lyst til å synke ned i bakken.
Han setter seg ned og begynner å prate om seg selv. Ti minutter senere merker jeg at baristaen stirrer strengt på oss fordi vi ikke har kjøpt noe. Men helt ærlig, jeg hadde ikke kommet til fordi han var midt inne i en lang monolog. Jeg blir mer og mer ukonsentrert på grunn av sinnabaristaen med det stikkende blikket i bakgrunnen, og må til slutt avbryte ham midt i en setning for faktisk å kjøpe den kaffen han hadde bedt meg ut på. Etter en time, hvor det eneste han visste om meg, var hva jeg jobbet som, reiser han seg brått og sier at han må dra for å rekke et tog (????).
Da vi skulle si ha det, lente han seg frem for å kysse meg – på munnen denne gang. I panikk kastet jeg hodet bakover for å sluppe sammenstøtet. I stedet kamuflerte han klineforsøket med enda en runde sensuelle kyss på begge sider av halsen. Så spurte han om jeg ville se ham igjen. For å si det sånn - det ble ingen date nummer to.»
4. Fotballfanatikeren
«Etter flere års motstand mot Tinder, ga jeg etter ettersom jeg ikke fant noen spennende ute på byen heller. Tinder hadde etter hvert resultert i noen gode dater og hook-ups, så smellen hadde uteblitt. Kompisen min var stødig på nettdating og hadde allerede tatt flere jenter på koselige dater der de vandret langs Akerselva. Det hørtes så fint ut at jeg planla at neste date skulle bestå av det samme. Jeg begynte å snakke med en kar på Tinder, og han ville at vi skulle møtes. "Yes, endelig en vandring langs Akerselva!", tenkte jeg.
Dagen vi skulle treffes, lurte jeg på hvor vi skulle møtes. Han svarte "ved døra mi". Jeg prøvde å få han til å innse at jeg faktisk ville vandre først, men han holdt fast ved at vi skulle møtes hos han. Jeg visste hvor det bar, men a) jeg kjedet meg, b) jeg begynte å føle meg rusten når det gjaldt gutter. Jeg valgte derfor å bare kjøre på.
Det ble en rolig runde med online stalking og konferansesamtaler med venner først der vi alle godkjente ham. Og for å være helt ærlig, så ville jeg bare at alle skulle vite hvor jeg var i tilfelle jeg ble meldt savnet. Jeg visste på forhånd at han elsket fotball. Selv er jeg mer "not so much".
Det første han sa da jeg kom inn døra, var at det var en meget spennende fotballkamp som han bare måtte se. Inni meg var det stordiskusjon: "Er dette verdt det?", "Hvorfor avlyste han bare ikke?", "Hvordan kan jeg snike meg ut herfra?". Jeg burde fått en Oscar for skuespillerprestasjonen min der jeg nesten klarte å virke interessert i fotball. Fordi vi så jo ikke bare på fotball, men vi snakket om det også - konstant.
Etter noe som føltes som en halv evighet, så var kampen endelig over. "Du, ikke for å være kjip, men du skjønner, det er en annen viktig kamp nå, er det greit at vi ser den?". Jeg hadde gitt opp livet og verdigheten allerede i kamp nummer én, så det kom et lite "ja" med de største hintene om at jeg ikke var gira. Det ble fotballkamp.
Etter (pluss) fire timer med fotball, endte vi i senga. Og for å si det sånn, de fire timene, ga ham bokstaveligtalt "four minutes in heaven". Jeg vandret ut fra Tinder-daten og ringte samtlige av vennene mine mens jeg gapskrattet av hele opplevelsen. Den kvelden var det litt for mange på t-banen som fikk med seg at det for meg definitivt ikke var verdt å se fire timer med fotball for en gutt.»
5. Full klaff
«Jeg hadde hatt et godt øye til en i klassen min i kanskje tre år, en som jeg kom veldig godt overens med når vi var sammen med andre, og endelig hadde han fått øynene opp for meg også. Vi var tydelige på det fra begynnelsen av begge to, at han likte meg og at jeg likte han, så da burde det vel være grei skuring. Eller?
Det viste seg at det ikke skulle bli så lett, for faktum var at vi ikke klarte å snakke sammen når vi var på tomannshånd. Vi greide oss så lenge vi hadde en film å se på, eller en middag vi skulle lage, men med en gang filmen eller middagen var ferdig ble det helt stille. Såpass stille at jeg bare begynte å si ting, hvasomhelst, for at det ikke skulle være stille. Men da ble det bare rart i stedet for stille, siden de tingene jeg endte opp med å si var såpass merkelige.
Jeg bestemte meg for å gi det et siste forsøk, og det tror jeg at han hadde bestemt seg for også, for planen for denne gangen var planen å ha en drinkkveld. Med en halvflaske rom innabords burde vel praten flyte? Feil. Min verste date endte opp med at jeg var pærefull, og at han var pærefull, mens vi ikke hadde noe å si til hverandre.
Til slutt ringte han faktisk noen venner og ba de om å komme innom, noe som lettet på stemninga, helt til de gikk igjen. Da satt han og jeg der igjen, pærefulle og i pinlig stillhet. Min verste date ble min siste date (med han).»
6. Den spandable
«Jeg skulle møte en fyr fra Tinder. Kjekk, god humor og virket oppegående. Planen var en avslappet kaffe og en tur i sola.
I køen på Kaffebrenneriet tar jeg av natur frem kortet, som den likestillingskvinnen jeg er, så er det naturlig å tilby! Selv om jeg synlig tok frem kortet tok han frem sitt, som jeg tok en bekreftelse på at «Neida, jeg tar det jeg!». Når damen i kassen sier "Det blir 72 kroner" sier den morsomme kjekke mannen: "Du må nesten betale for din egen".
Jeg ler litt, fordi jeg tror han er ironisk. Jeg hadde jo nettopp kortet «fremme for å betale for begge, men han tok frem sitt og lente seg mot kassen. Siden jeg ikke reagerte videre ble han da nødt til å si "Jeg har bare sånn 40 kroner på kortet, så du må betale for din".
Forfjamset begynner jeg å lete etter kortet mitt igjen. Køen blir lenger og fyren sier: "Jeg skal bare ha den ene". Hun bak kassen skal til å helle ut min kaffe, da han presiserer høyt "Vi skal HA BEGGE, men jeg skal bare betale for ÉN". For en pinlig scene, kunne han ikke bare latt meg ta det?»
7. Naskeren
«Han bød på sjokolade som det viste seg at han hadde nasket fra butikken.»
Om du så tror på den ene store kjærligheten, eller at vi har flere som vi passer med, så er én ting sikkert – bare fordi vi møter på noen som er totalt feil for oss, er det verken vår feil eller deres. Det er ikke meningen at vi skal passe med alle, og er du singel, er det det viktigste tross alt å prøve.
Det er nemlig i møte med verden at du lærer om deg selv og hva du trenger i livet og i kjærligheten.
Og i mellomtiden finnes i hvert fall «The Notebook», som gir oss litt (for høye?) forhåpninger.
Og husk: Skulle det gå rett i dass, er det alltids lov å ty til Charlottes legendariske dårlig date-triks fra «Sex and the City»: