Scenen som skapte et sexsymbol

«It’s a mystery. All I did was wear this bikini in Dr. No – not even a small one – and whoosh! Overnight, I made it.»

Det er ett av de mest ikoniske James Bond-øyeblikkene, kanskje ett av de mest ikoniske filmøyeblikkene: Ursula i hvit bikini, med to konkylier i hendene og en kniv hengende i et belte på bikiniunderdelen. Og whoosh, så var hun kjendis.

Italiensk film

I oktober får sannsynligvis Bond-filmen «No Time To Die» premiere, etter at den har blitt utsatt en rekke ganger på grunn av korona. Pytt sann, vi kan godt se den aller første Bond-filmen igjen to-tre ganger mens vi venter. «Dr. No» kan jo tross alt skilte med Ursula Andress i bikini.

Det var ikke noen selvfølge at den smellvakre jenta skulle bli den selvsagte til å spille Honey Ryder i den første James Bond-filmen. Hun ble født i Sveits i 1936, med en tysk diplomatfar og sveitsisk mor, og da faren ble utvist fra Sveits, måtte jenta vokse opp med mor og en bestefar. Faren så hun ikke noe mer til.

Hun studerte kunst i Paris før hun flyttet til Roma, og begynte å gå på audition for å spille i film. Debuten kom i den italienske komedien «Un americano a Roma», i 1954, noe som førte til ytterligere to roller i italienske filmer. Selv om ingen av dem var spesielt minneverdige, var det nok til at Hollywood fikk snusen i den vakre, unge sveitseren.

James Dean

Vinteren 1955 ankom hun drømmefabrikken Hollywood, med håp om stor suksess og et liv i sus og dus. Til å begynne med så det også ut til at hun skulle hoppe rett inn i rampelyset, da filmselskapet Paramount signerte en syvårskontrakt med skuespillerinnen.

Men, det dukket opp en hindring: Selv om Ursula var ganske språksterk, og behersket både fransk, italiensk og tysk, snakket hun elendig engelsk. Dette er mildt sagt upraktisk for alle som vil slå igjennom i verdens største engelskspråklige filmmarked, med Arnold Schwarzenegger som et slags unntak.

Dermed ble det ingen filmroller på henne, og hun endte til slutt opp med å kjøpe seg ut av kontrakten. I stedet begynte hun å date James Dean, men det skulle jo også vise seg å være lite hensiktsmessig i lengden.

Etter at James Dean kjørte seg i hjel, møtte hun John Derek, giftet seg raskt med ham og ble værende i Hollywood. Hun hadde egentlig ingen planer om å filme igjen, men to uker før «Dr. No» skulle begynne innspillingen, skal produsentene av filmen ha sett et bilde John hadde tatt av sin kone i en «wet T-shirt»-konkurranse, og hun fikk tilbud om rollen uten å prøvespille.

Gjennombruddet

I dag er begrepet «Bond-pike» for lengst etablert, og noen av verdens vakreste kvinner har figurert som «hun som må gi etter for 007s sjarm til slutt».

Men, Ursula var altså først, og kanskje er hun også fortsatt den mest minneverdige av alle Bond-piker. Språkbarrieren var fortsatt der, og Ursulas kraftige tysk-sveitsiske aksent gjorde henne lite troverdig i rollen som den jamaikanske (!) jenta Honey Ryder.

Replikkene hennes måtte derfor dubbes av en annen skuespillerinne. Men hva gjør vel det, når «Dr. No» har en av tidenes mest ikoniske filmscener, i form av Ursula Andress som stiger ut av vannet iført en bikini som har blitt ett av filmhistoriens mest ikoniske plagg?

Bikinien ble i fjor høst lagt ut på auksjon i Los Angeles, og auksjonshuset forventet å sope inn rundt en halv million dollar (cirka 4,3 millioner kroner) på det lille plagget. Hvordan auksjonen endte vites ikke, noe som muligens kan tyde på at en anonym kjøper bladde opp en pen seddelbunke for tøystykket.

Først og best

Gjennombruddet skulle også bli karrierens store høydepunkt. De neste årene fikk hun imidlertid velge og vrake mellom en del spennende filmer, og spilte blant annet den kvinnelige hovedrollen i Elvis-filmen «Fun in Acapulco» i 1963, i tillegg til at hun sammen med Anita Ekberg spilte mot «rat pack»-duoen Frank Sinatra og Dean Martin i «4 for Texas».

Deretter fulgte en del filmer av variabel kvalitet, men etter å ha kastet klærne i «Nightmare in the Sun», der hun spilte mot ektemannen, fikk hun bildene på trykk i Playboy. De neste femten årene var hun syv ganger i mannfolkbladet, noe som var med på å holde interessen oppe. Rollene hun spilte mot slutten av 1960-tallet og de neste tiårene gjorde nemlig lite for karrieren.

Hun dukket riktignok opp i filmer som «What’s New, Pussycat?» og Bond-parodien «Casino Royale», men også i filmer med titler som «The Sensuous Nurse» og «Sex With a Smile 2». For ikke å glemme tre episoder av såpe­operaen «Falcon Crest». Det lukter ikke Oscar-nominasjoner av slikt, og det har det da heller ikke blitt. Hun fikk riktignok en Golden Globe, men det var – selvfølgelig – som New Star of the Year for rollen i «Dr. No» i 1964.

Tidenes Bond-pike

Fra 1990-tallet og utover ble filmrollene stadig mer sporadiske, og da man gikk inn i et nytt millennium, hadde Ursula mer eller mindre pensjonert seg. I dag har hun blitt 85 år gammel, så det er nok liten vits i å håpe på et comeback.

Rollen som Honey Ryder blir altså stående som høydepunktet i det som tross alt har vært en lang og ganske innholdsrik karriere. Og det er jo slett ikke noe dårlig høydepunkt: Filmmagasinet Empire kåret henne i 2006 til tidenes Bond-pike, og det sier jo litt, med tanke på skarene av smellvakre frøkner som har boltret seg på skjermen med agent 007.

Vill, vakker og våt

Drømmedamen: Carmen Electra pusher 50, men er like hott som noensinne

Ursula og Vi Menn

Første gang hun var å se i Vi Menn var 25. september 1953, da som «ukens modell» i nettopp bikinien som hadde gjort henne så kjent.

De neste årene var hun titt og ofte å se i bladet, i spalter som Ukens modell og Vi Mennesker, og på 1970- og 1980-tallet var hun å påtreffe i en rekke artikler av typen «evig pen» eller «holder seg godt».

Også på 1990-tallet fant redaksjonen frem til noen lettkledde bilder av Ursula, i artikler av typen «filmhistoriens største sexsymbol».