Ung kjærlighet på flukt
Ikke alt for overbevisende filmfortelling med mye på hjertet.
Rødt hjerte - Norge/Irak 2011. Regi: Halkawt Mustafa. Med: Shahen Jamal, Soran Ibrahim og Ali Ahmed
Aldersgrense: 7 år
De kurdiske tenåringene Shirin og Soran er forelsket, og treffes i det skjulte. Men når Shirins mor dør, vil faren dra nytte av sin datters åpne sivilstatus for å skaffe seg en ny kone. Derfor blir hun lovet bort til en halvgammel kar som formelig skriker etter den politisk ukorrekte betegnelsen «tilbakestående», slik at Shirins far kan inngå ekteskap med søsteren hans.
LES ALLE SIDE2s FILMANMELDELSER HER
I det tomsingen er i ferd med å tvinge seg til en fysisk fullbyrdelse av bryllupsnatta, kommer imidlertid Soran til unnsetning, og de to unge elskende stikker av gårde på motorsykkelen hans og inn i en høyst usikker framtid.
For det er ikke lett å klare seg i et samfunn hvor unge par behandles som spedalske så lenge de ikke kan bevise at de er gift. De elskende tvinges derfor til å sove i parker, fram til Soran arresteres og Shirin må klare seg på gata alene. Og enda verre skal det bli, uten at hele handlingen skal røpes her.
Unge mennesker på flukt fra omgivelser som ikke aksepterer deres kjærlighet er et klassisk tema, men føles nå mer aktuelt i andre deler av verden enn vår egen.
Filmens norske regissør Halkawt Mustafa er selv født i Nord-Irak, og det er åpenbart at han har et brennende hjerte for filmens tematikk. Det er da også utvilsomt en viktig historie han forteller, som viser hvordan de eldre mennene i dette samfunnet anser kvinner som verdiløse, annet enn som potensielle eller formaliserte koner.
Som filmfortelling er imidlertid ikke den norsk-irakiske «Rødt hjerte» spesielt solid.
Skuespillet er tidvis stivt, og flere av karakterene – som den gjennomgående egoistiske faren – framstår mest som karikaturer. Filmspråket er tradisjonelt inntil det overtydelige, med vakkert, men lite oppfinnsomt fotografi (av Kjell Vassdal) og overdreven bruk av filmmusikk (av Øistein Boassen) som forteller oss akkurat hva vi skal føle. Det hele minner litt om velmenende skolefjernsyn fra et par-tre tiår tilbake.
«Rødt hjerte» oppleves som mer av en dramatisering av et viktig budskap enn en engasjerende beretning om ekte mennesker, og overbeviser derfor ikke som kinofilm.