Trudes mor valgte å dø

(SIDE2): ”Jeg ringte henne på sykehuset tre ganger dagen før. Samtalene våre var koselige og dagligdagse. Mamma gledet seg til at jeg skulle komme, jeg skulle pakke shorts og sommertøy. Jeg ringte igjen for å fortelle at jeg ikke fant noen shorts. Og igjen for å fortelle at jeg hadde prøvd å klippe gresset, men at gressklipperen ikke virket. Hun sa at jeg var så flink”.

Slik begynner Trude Lorentzen boken ”Mysteriet mamma”, en fortelling om den beste moren i verden og Trude. Fra de var tre til hun var 14 år var det bare de to. De var bestevenner. Mia Lorentzen hadde en god jobb, mange venner, solid økonomi. Overskudd til å være en kjærlig, god og kreativ mor. Trude ville bli som mamma.

Så helt plutselig blir mamma Mia Lorentzen syk. Det varer i 472 dager. Da hopper Trudes mamma fra taket på Lørenskog sykehus og er ikke mer.

Tilbake står Trude på 15 år.

- Hun hadde meg å elske og ikke nok å leve for, skriver Trude Lorentzen, nå 39 år og mor til to.

Den store frykten
Til daglig er Trude Lorentzen journalist i Dagbladet. Hun har jobbet i Magasinet, hennes jobb har vært å gå tett på andre mennesker og fortelle deres historier. Nå forteller hun sin egen om det som er et underkommunisert tema, nemlig å miste sin aller næreste fordi de selv velger å avslutte livet.

- Jeg føler at jeg kan gå lenger med temaet siden det er min historie. Samtidig er det å gå inn i et litt risikabelt rom. Å leve seg inn i mammas tanker. Jeg har befunnet meg på den siste skansen til galskap. Jeg vil jo for all del ikke bli som henne som syk, min store frykt er at det skal ramme meg også. Men jeg identifiserer meg med mamma som frisk, sier Trude Lorentzen til Side2.

”Mysteriet mamma” er ingen selvhjelpsbok eller fagbok, det er en litterær historie fylt av glade minner, fra vidunderlige hverdager der de gledet og ergret hverandre og hver kveld skulle sitte i sengen og fortelle hverandre hva begge hadde gjort den dagen. Vi blir kjent med Mia, en høyst levende kvinne med litt opprørske tendenser fra et møblert hjem. Tilværelsen med mamma Mia var helt nok og litt til for Trude. Pappa Pål så hun annenhver helg.

- Forsto veldig alvoret
Senere forandrer fortellingen seg. Vi følger en forskremt 14-åring som ikke forstår hva det går av en stadig psykisk sykere mor, men som ikke blir forskånet fra noe. Som lyver til venninnene når hun ikke kan ta dem med hjem. Som ikke vil være ”et komplisert menneske”. Vi følger innleggelser og selvmordsforsøk.

- Jeg er tross alt glad i dag for at ingen forsøkte å skjerme meg. Jeg og min far forsto veldig alvoret, sier Trude i dag.

Hun har debattert med seg selv og andre om det var riktig å fortelle historien, men kom til at åpenhet ikke kan bli galt. At hun selv fikk barn, ble vendepunktet. Tomheten hadde vært der før, men nå ble savnet presserende. Og redselen for at hun plutselig som sin mor skulle våkne opp en dag og være en annen.

Samtidig vil hun at boken skal være en berettelse om overlevelse, hun vil vise at det faktisk går an å få et lykkelig liv.

Tok 20 år å rydde
Det tok 20 år før Trude så gjennom morens eiendeler for første gang. I 2010 skrev hun et relativt kort, personlig stykke i Magasinet, ”Mamma er død. Frivillig”.

- Det utløste en strøm av tilbakemeldinger som jeg aldri hadde erfart tidligere som journalist. Jeg ble helt tatt på senga, sier hun.

Trude Lorentzen forsto at det var et behov for den åpenheten hun viste. Og da hun bestemte seg for å skrive bok, ville hun ikke bare berette om tragedien, men også alt det fine som var forut for den.

- Jeg har et stort behov for at folk skal tro på at mamma var et vanlig menneske, og at dette dermed angår vanlige mennesker, sier hun.

Med arbeidet med avisartikkelen og boken tok hun kontakt med flere eksperter innen psykiatrien og viste dem morens journal. Flere omtaler morens sykdom som et merkelig tilfelle.

- Det var veldig godt for meg at de kunne bekrefte at slik sykdom kan inntreffe over natten slik jeg oppfattet at det gjorde med mamma. At det ikke var noe jeg hadde oversett. Tross tittelen hadde jeg ikke ventet meg noen oppklaring av mammas død. For meg gjenstår fremdeles spørsmålet hvorfor hun ville ta sitt liv, hun hadde jo barn. Samtidig har jeg forsøkt å forstå hvilken smerte hun bar på som gjorde at hun faktisk gjorde det, hun trodde oppriktig at jeg ville få det bedre uten henne, sier Trude.

Trude og pappa
Noe av det verste hun fant ut da hun jobbet med boken var at til slutt ikke hadde tillit til sin egen impulskontroll. At hun ikke stolte på seg selv mens datteren var til stede, at hun for eksempel ikke turde å kjøre med henne i bilen, og at hun derfor ba Trudes far om å ta over omsorgen.

Dermed trådte Trudes far inn i hennes liv igjen på fulltid. Han har stått bak henne siden, også under arbeidet med boken.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

- Han var en kar fra østkanten, han sto i det. Det var veldig til hjelp for meg. Han fortjener all heder for det, men også mamma fordi hun var uklanderlig til stede de første årene av mitt liv. Hun ga meg styrken da jeg trengte den som mest, sier Trude Lorentzen.