Trude Drevland om å være 75 år
Trude Drevland har bare dårlig samvittighet for én ting
Trude Drevland går sjelden stille i dørene, og i dag nyter hun til fulle det hun kaller livets tredje fase. Men én ting frykter hun, og det finnes én hun har veldig dårlig samvittighet overfor.
– Min trang til å mene noe er ekstrem, slår Trude Drevland fast. Jubilanten, som fylte 75 i mai, beskriver seg som «irriterende utadvendt».
– Ja, irriterende for andre, altså, understreker hun skøyeraktig.
– Jeg kaller det å være engasjert. Noe som helt siden barndommen har gitt meg de mest fantastiske opplevelser.
– Jo da, noen slag i fleisen har det også blitt, og på det verste ble tullballet fryktelig vanskelig. Slikt skjer når en konstant stikker hodet frem!
Da vi besøker henne i byen mellom de syv fjell, ser hun ikke ut til å vekke irritasjon, snarere tvert om. Selv på en regntung dag titter folk smilende frem fra paraplyene.
For det er lett å få øye på den tidligere Høyre-ordføreren. En knall oransje buksedress kom som bestilt med posten dagen før. Akkurat i tide til fotografering.
– Kan vi få en selfie med deg, Trude? spør ungdommen. Her er alle på fornavn med henne.
– Trude, takk for at du lyser opp på en gråværsdag, sier en elegant herre
– Vi har så lyst til å gi deg en klem, Trude, erklærer to eldre venninner – og gjør det.
Oppmerksomheten kunne ha gått til hodet på noen hver.
– Ja visst, kvitrer hun – uten å føle seg truffet. Trude er genuint interessert i hver og en av dem hun møter. Helhjertet går hun inn for å spre glede gatelangs.
– Folk er så skjønne! Har du først vunnet en bergensers hjerte, mister du det ikke.
Les også: En kveld Petter (12) var utslitt etter en lang dag, sa faren Knut noe han aldri skulle glemme
Mange følgere i tenårene
Også på sosiale medier er tempoet hennes høyt. Hun har rundt 40 000 følgere på Instagram, mange av dem ungdommer fra tenårene og oppover.
– Å høre ungdommen si at jeg er kul, er musikk i mine ører.
Begeistringen understrekes med en hjertelig latter.
– For å leve opp til den gitte statusen, hender det at jeg tøffer meg og serverer noen saftige gloser! Jeg er tross alt nordlending.
Det smittende humøret og de uredde kommentarene har gjort Trude kjent langt utenfor Bergen. Hun bokstavelig talt danset seg inn i folks hjerter i 2017, som den eldste deltageren i «Skal vi danse» på TV 2.
– Dansen ga meg livsgleden tilbake, betror hun.
Etter fire år med ordførerkjedet rundt halsen, ble hun i 2015 siktet for korrupsjon. Året etter ble saken henlagt.
– Å danse ga meg et løft. Jeg følte meg frisk og sprek, og øynet nye muligheter.
Karriere av omsorg
Hun holdt fast ved sin positive tenkemåte, selv om hun kort tid etter ble skilt fra sin andre mann, advokaten Odd Drevland. Sammen har de datteren Therese (38).
Da Trude kom til Bergen sommeren 1981, var det med sin ti år gamle sønn fra første ekteskap. Sykepleieren bestemte seg for å skape en fremtid for dem i byen og ble etter hvert styrer på Fyllingsdalen sykehjem.
Interessen for helse og eldreomsorg førte henne videre inn i politikken. Karrieren ble å vise omsorg for andre. Også for byen Bergen.
– Det ble kanskje litt mye meg en tid – på godt og vondt, reflekterer hun.
Mer vil hun ikke si om det.
– Jeg har som andre mine tunge stunder, men de holder jeg for meg selv. De får ikke lov til å overdøve livet mitt.
Trives med å bo alene
I dag bor hun alene og har ingen planer om noe annet.
– Therese og jeg er nærmeste naboer, vi bor rett over gangen for hverandre. Det er veldig hyggelig. Vi er hverandres beste venner.
En annen ekstra god venn i Bergen er frisøren- og stylisten Trond Skeide Johannessen. Sammen har de podkasten «Trude & Trond» hvor begge har et godt tak om mikrofonen.
– Han må dere hilse på, mener hun og setter med raske skritt kursen mot frisørsalongen hans. Trond tar imot oss med en varm klem og omtaler venninnen som «fargerik».
Et uttrykk hun selv er kritisk til.
– Det er helt i orden om det også skrives noe mer om hvem jeg er, påpeker hun.
Som for eksempel at hun har en enorm arbeidskapasitet. Hun er også svært aktiv på alle tenkelige sosiale arenaer.
Les også: (+) Stemningen var på topp – så kom spørsmålet som Silya var helt uforberedt på: – Hun ødela hele kvelden min
Råd mot ensomhet
– Ensomhet må være ukjent for deg?
– Har vi ikke alle kjent på den følelsen? Det finnes bare ett råd imot ensomhet: Hjelp deg selv! Kom deg ut av den situasjonen.
Hun har noen tips.
– Spør deg selv: «Hvordan kan jeg få det bedre?» Tenk at verden ligger for dine føtter og planlegg minst én aktivitet hver dag. Som et kafébesøk, om enn alene. Kom deg ut!
– Å være digital er et annet hjelpemiddel mot ensomhet, og da tenker jeg særlig på oss eldre, kommenterer hun som inntil nylig gikk av som leder i Rådet for et aldersvennlig Norge.
– Jeg har slett ingen opplevelse av å være en gammel dame, men har likevel planlagt alderdommen, livets tredje fase. Jeg bor i en lettstelt leilighet uten dørstokker – med heis, og har levert inn en søknad om omsorgsbolig. Det kan jo bli nødvendig. Uansett hva du har av utfordringer: Vit at det er mulig å ha et godt liv!, formaner hun.
I slutten av mai ble Trude feiret med brask og bram
– På selve dagen var datteren min og jeg invitert på middag hos min sønn André (51), svigerdatter Monica og mine to herlige barnebarn, Isa (15) og Mads (12). Veldig koselig!
– Dagen etter hadde jeg avtalt å møte noen venninner på vårt stamsted. Jeg kom til en gedigen overraskelse. Therese hadde invitert alle mine nære og kjære til stor fest. Heine Totland sang og Erna Solberg holdt tale. Fantastisk moro! Du verden hvor heldig jeg er!
Kjenner på en frykt
Det er ingen tvil om at den sprudlende damen er en livsnyter.
– Jeg lever som om hver dag var den siste, sier hun.
Men også Trude kjenner på frykt.
– Ja, jeg er redd for å bli dement. En sykdom som forandret moren og broren min.
Broren var den kjente skuespilleren Lars Andreas Larssen som døde i 2014.
– Jeg tenker på ham hver dag. Lars Andreas hadde et fantastisk humør!
Hun har nær kontakt med hans to sønner, den ene er forfatteren Vetle Lid Larssen, og brorens første kone, forfatteren Sonja Lid.
– Det er fine folk. Livet mitt har fra starten av vært fylt med mange gode sjeler.
Hun snakker varmt om oppveksten i Vesterålen. Trude var yngst i en barneflokk på fire, en attpåklatt som egentlig hadde planer om å bli misjonær på Madagaskar.
– Jeg hadde verdens beste start på livet. Vi søsken var alle engasjerte og høylytte, og hadde stor glede av hverandre. Lars Andreas var 12 år eldre enn meg. Da han slo gjennom som skuespiller, tok han med seg andre kjendiser hjem til Melbu. Du kan tro det var stas! Det var det også å få komme til Oslo og hilse på blant andre Wenche Foss.
Les også: En dag hadde noen hengt opp en lapp på døra til Helsesista: – Det var vondt, rett og slett
Dårlig samvittighet
I dag er det bare henne og søsteren igjen.
– Vi vet å verdsette hverandre og det å være klare i hodet, føyer hun til.
For å være på den sikre siden, tar Trude en mental sjekk hver morgen.
– Jeg spør meg selv: «Hva er dagens planer?» Jeg trenger en bekreftelse på at hukommelsen er intakt, men lar ikke frykten for demens få overtak på meg. Jeg vil ikke bli en depressiv, gammel dame.
Trude synes at livets tredje fase har mye å by på.
– Handler det ikke så å si hele tiden om hvordan du velger å leve? spør hun tankefull.
Hun har gjort nettopp det, og gjør mye forskjellig. I dag har hun styreverv i Kringkastingsrådet.
– Det har blitt lite fritid. Jeg elsker mine barn og barnebarn, men har vært en svært opptatt mor og farmor.
Men hun bruker lite tid på å angre.
– Det har jo ingen hensikt, gjort er gjort. Å bli klokere av erfaringene er derimot et mål.
Hun nøler litt før hun innrømmer:
– Det er bare én jeg har dårlig samvittighet for – min sønn. Jeg ga nok Therese mer varme og omsorg enn ham, sier hun ærlig.
– Min unnskyldning overfor André er at jeg var en veldig ung og rasjonell mamma, travelt opptatt med å bygge oss et bra liv.
Når det gjelder barnebarna, gir hun mormoren deres æren for å ha trådd til mest.
– Jeg er farmor til Isa og Mads på min rare måte. Vi kan prate om det meste. Med Isa handler det for tiden en del om sminke. Jeg tror de synes det er moro å være med meg.
– Isa ligner meg for øvrig av både utseende og vesen. Det er nesten skummelt.
Hun smiler varmt.
– Det er ingen tvil om at barnebarna er den største gaven i livets tredje fase, sier Trude rørt.
– Jeg er søkkendes privilegert!
