Troverdig 1970-tallsdrama

Kunsten å gråte i kor (Kunsten at græde i kor) - Danmark, 2006. Regi: Peter Schønau Fog. Med: Jesper Asholt, Hanne Hedelund, Jannik Lorenzen, Julie Kolbeck.

Aldersgrense: 11 år.

«Kunsten å gråte i kor» viser oss hvordan familieproblemer påvirker en liten gutt. Publikum får se et troverdig 1970-tallsunivers med gode karakterer.

Filmen handler om 11-årige Allan, og vi ser alt gjennom det naive barnets øyne. Faren er psykisk ustabil, og hver kveld begynner han å gråte og truer med å ta livet av seg. Allan skjønner ikke hva som egentlig skjer når søsteren går ned for å «trøste» faren. Alt han vet, er at faren likevel ikke tar livet av seg når søsteren går til ham.

Det er bare én ting som gjør faren glad, og det er å holde taler i begravelser. Talene hans er så rørende at han får alle til å gråte. Problemet er at det ikke er mange nok som dør.

Den danske filmen er basert på en roman av Erling Jepsen. Selv om filmen har en 11-åring i hovedrollen, er det ingen barnefilm. Her er det mye som ikke blir fortalt, men som voksne likevel vil skjønne. For små barn vil filmen trolig bli kjedelig og det vil være mye de ikke forstår.

Filmen tar opp alvorlige temaer, men er likevel full av humoristiske innslag. På den måten blir ikke filmen så tragisk som den fort kunne blitt, samtidig som humoren forsterker det alvorlige. Det er umulig å ikke bli påvirket når man ser hvordan barna takler farens problemer. Men en film som kun spiller på disse følelsene ville blitt for vond å se.

Skuespillerne gjør seg svært godt i filmen. Jannik Lorenzen overbeviser som Allan. Søsteren Sanne spilles av Julie Kolbech. Jesper Asholt og Hanne Hedelund spiller henholdsvis den deprimerte faren og den slitne moren. Sammen utgjør de en familie vi tror på og sympatiserer med.

Regissør Peter Schønau Fog gjør sin spillefilmdebut med «Kunsten å gråte i kor». Han gjør en utmerket debut som han garantert vil huskes lenge for.