Popstjernen og mannen fra villmarken
Trine Rein om Lars Monsen: – Han har ikke en romantisk celle i hele kroppen
I 13 år har Trine Rein og Lars Monsen vært blant Norges mest profilerte par. På tross av åpenbare forskjeller er popstjernen og villmarkingen mer like enn første øyekast skulle tilsi.
Han kjenner vi som villmarkens store sønn. Henne som prisvinnende artist med over en million solgte plater på verdensbasis. Han i komfortable turklær og bustete hår. Hun i strålende, fargerike antrekk, velkledd til fingerspissene.
På gården hjemme i Indre Østfold lever ekteparet et tilbaketrukket liv med alle hundene sine og en tilværelse betydelig rensket for stylet hår, sminke og høye hæler.
– Han bare tok meg, ferdig snakka. Jeg rakk ikke å bli forelsket før vi ble et par. Men jeg så tidlig hvilken fantastisk fin fyr han er, sier Trine (50) i dag om det berømmelige første møtet på et arrangement der de begge var hyret inn. Lars (58) for å holde et foredrag om villmarka, hun som sanger.
– Noe av det som imponerte mest med Trine, var det hun leverte fra scenen. Jeg hadde ikke sett henne live tidligere. Jeg bare husket henne fra 1990-tallet, minnes Lars.
Sjekkereplikk fra scenen
Lars Monsen
Lars Monsen (58) er villmarks- og ekspedisjonsfarer, foredragsholder og programleder i NRK. Han har vært programleder for elleve TV-serier, som alle har vært vist på NRK.
Kilde: Wikipedia
På det nevnte arrangementet annonserte han fra scenen at hans neste ekspedisjon skulle bli ett år i villmarken med Trine Rein. Hun responderte med at hun «bare skulle hjem å pakke». Og da var det i grunnen gjort. Det utviklet seg fort.
– Vi var jo godt voksne da vi møttes. Vi hadde prøvet og feilet begge to, og funnet ut hva vi har behov for, sier Trine.
Hun tror hun falt for roen hans.
Trine Rein
Trine Rein (50) er sanger og artist, og debuterte i 1993 med albumet «Finders keepers». Hun fikk Spellemannsprisen for beste nykommer og har senere også vært nominert til to Spellemannspriser.
Kilde: Wikipedia
– Den vanvittige roen. En ro du ikke kan oppnå uten å uten å ha brukt mye tid ute i naturen eller reist Canada på tvers. Det er noe fjellstøtt ved Lars, og det underbygger den personen han er. Han er hel ved. Nådeløst brutal overfor seg selv.
Hun smiler:
– Han har ikke en romantisk celle i hele kroppen, men det veies opp av at han er så snill og omsorgsfull. Jeg er ikke så romantisk, jeg heller. Vi er ganske praktiske begge to.
Lars skjønte raskt at det var Trine han ville ha.
– Jeg følger magefølelsen, og det var noe med hele Trines vesen. Hun er en veldig flott dame. Hun har egenskaper som passer meg veldig bra. Hun er lojal, glad og har godt humør, sier Lars, som trekker frem felles humor.
– Og en dyp respekt. Det må også ligge i bunnen i et forhold og når du gifter deg. Jeg respekterer virkelig Trine, også yrkesmessig. Måten hun leverer fra scenen på, og måten hun møter publikum på, er helt utrolig. Hun hadde vært verdensstjerne i dag – hvis hun hadde hatt et annet management den gangen hun slo gjennom, sier Lars, om konas debut på 1990-tallet.
Les også: – Godt å komme hjem til Lars
Motløst
Hun brakdebuterte i 1993. Siden den gang har hun gitt ut en rekke album, vunnet priser, deltatt i Melodi Grand Prix, vunnet NRKs The Hit og presterte en solid andreplass i Stjernekamp på samme kanal.
De årlige julekonsertene har vært populære, og konserter og show ventet på rekke og rad. Så kom pandemien med hurtigtog fra øst, og satte alle planer på vent.
Vanligvis holder Trine opp mot hundre konserter i løpet av et år. I fjor ble det kun åtte. Hun har riktignok gitt ut noen singler. Men albumet hun heldigvis fikk startet arbeidet med – etter en drømmetur til Nashville på nyåret i fjor – ble utsatt til 2022. Turne-forestillingen med den litt ironiske tittelen Femti, Feit og Bitter hadde premiere dagen før 50-årsdagen i november i fjor. Nå er resten av turneen utsatt.
– Alt som skulle skjedd i fjor, er flyttet. Så nå blir det 50-ish, Feit og (enda mer) Bitter, sier hun med et skjevt smil.
Det har vært tøft.
– Jeg begynte å tvile på meg selv. Hvem er jeg? Hva duger jeg til? Er jeg god til noe som helst, jeg som går her og driver dank? Det blir motløst. Det heter jo at lediggang er roten til alt ondt, og det tror jeg stemmer.
Artisten Trine
Trine har hatt full støtte fra ektemannen.
– Jeg kan jo ikke lure meg selv til å tro at jeg kan leve av musikk hvis jeg ikke klarer det. Og denne tiden har det virkelig vært null i omsetning. Jeg har spurt Lars rett ut om jeg bør finne meg noe annet å drive med.
Men Lars er ikke i tvil:
– Jeg sier til Trine: Du skal synge – fordi du er så jævlig bra på det, sier han bestemt.
Som sanger og artist har du ganske mange sjanser på å bli desillusjonert, tror Trine.
– Du kan sikkert si at jeg er flink til å synge og opptre, men det er det en million
andre som også er. Så du må nok være sterkere mentalt som kunstner. Men Lars sin mentale styrke er bra for meg. Han har lært meg å se på dette som en ekspedisjon, at ting kan gå opp og ned, og at ting vil gå bra til slutt. Jeg er heldig stilt som har ham. Han er veldig uredd når det gjelder å ta fatt på nye ideer, kjøre på og gyve løs.
Les også: (+) Når barna blir myndige må jeg ta en alvorsprat med mannen min
Glade i naturen
Gleden over naturen og interessen for hunder, har de felles.
– Lars har lært meg mye av det jeg kan om å gå på tur. Det er ikke så ofte vi drar på tur i naturen sammen. For det er jobben til Lars. De turene jeg tar, er ofte alene med bikkjene eller med et par venninner, sier Trine.
Men det hender de drar på tur sammen også.
– Da drar vi på turer som folk flest. Kortere overnattingsturer. På en hytte i fjellet, fisketurer, båling og vanlig turliv, sier ektemannen.
Hva skjer med deg når du er i naturen?
– Jeg lader, rett og slett. Særlig i koronatiden har jeg oppdaget at jeg har brukt altfor mye tid på mobilen, på sosiale medier, nyheter og e-post. Å komme seg ut i naturen er en pause fra alt det der. Jeg behøver ikke å vite alt som skjer. Naturen er et sted hvor du fort kan oppleve mestring. Du kan sette opp en leir som er koselig og behagelig. Gjøre opp bål. Sitte å skue utover, høre på fuglene. Det er balsam for sjelen.
Ferierer sammen
Når det er sagt; under normale forhold hender det at de to reiser på ferieturer til Frankrike og Italia også.
– Jeg setter pris på det, selv om jeg ikke ligger som en torsk på stranda i seks timer. Jeg er litt typisk mannfolk der, kanskje. Men jeg kan nyte ferie i 14 dager og besøke en og
annen vingård. Men å dra på fotballkamp og se Juventus og Ronaldo spille, det får jeg ikke Trine med på.
Hva er det beste dere har sammen?
– Det må være at vi stoler 100 prosent på hverandre, mener Lars.
– At vi har den dype respekten for hverandre. Og vi prøver å sette av tid sammen, selv om begge to er mye ute og reiser. Trine forstår hvor mye det krever og blir ikke sur når jeg sier at jeg drar opp til Femunden og trener med bikkjene i fire døgn.
Trine kan også ta spannet ut på tur.
– Når hun staller opp og tar en tur ut på Femunden med slede, det synes jeg er morsomt, sier Lars.
Les også: Lars Monsen: Slik startet det eventyrlige turlivet
Savner å opptre
Trine gleder seg til å ta fatt igjen. Hun har savnet mye.
– Samarbeidet med musikerne mine, bandet mitt, å være på turne, være i aktivitet – få utfolde den kunsten som jeg har i meg. Å klemme folk, jeg er en klemmer, ler hun.
Og hun har savnet scenen og publikum. Hun håper at savnet er gjensidig.
– Jeg håper at det savnet i befolkningen skal gi en boom for oss artister. Jeg gleder meg virkelig til å komme ut på veien igjen, møte publikum. Jeg drømmer om at hjulene skal komme i gang, så jeg kan ha konserter. Og at når høsten og førjulstiden kommer, kan vi gå på med dødsforakt.
Medieoppmerksomheten opplever de forskjellig, tror Trine.
– Lars har NRK-seriene, foredragene og bøkene. Han har en utrolig sterk standing i den norske befolkningen og får det stadig bekreftet. Han trenger ikke mediene på samme måte som det jeg gjør. Som kunster på mitt felt er jeg avhengig av publisitet. Vi som har vært med lenge, lever av å selge konsertbilletter. Jeg har et litt voksent publikum, og for å nå dem må jeg ha presse. Da balanserer jeg på en hårfin knivsegg, innser hun.
Interessen er på godt og ondt, innser Lars.
– Det er bare noe jeg har lært meg å leve med. Som å alltid bli gjenkjent, uansett hvor jeg er i det offentlig rom. Det er selfier, folk skal hilse, og tidligere var det autografer. Det er helt fantastisk. Men når du er ute og spiser, og person nummer 17 kommer bort, og du må reise deg fra bordet … Eller når du står og handler mat, og folk kommenterer det du har i kurven: «Jassa ja, det blir pølser i dag» … Men i det store bildet er dette peanøtter. Så lenge folk er normalt høflige, går det bra.
Folks interesse er en konsekvens av at det går bra, innser Trine.
– Det bør vi omfavne og være takknemlige for. Men det er nok vanskeligere for Lars. Samtidig tenker jeg at det hadde vært verre hvis det hadde vært motsatt, hvis ingen lettet på et øyelokk hvis du kom. •
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Hjemmet nr 35 2021
