«Fra bølle til bestevenn»-TORE:
Bård overlevde den grufulle sykdommen. Så rammet et nytt sjokk: – Vår verden raste sammen
De siste årene har vært tøffe for Tore Winter og ektemannen Bård. Da Tore innså at han var en hårsbredd fra å måtte avlive sin firbente bestevenn, hunden Odin, ble NRKs hundetrener Maren Teien Rørvik hans siste håp.
De siste årene har blomsterhandler, Tore Winther (58), og ektemannen Bård Winther Knudsen (58), blitt rammet av flere tragedier. Gjennom den utfordrende tiden har hunden Odin vært til stor glede for Tore, men for andre, mennesker som dyr, oppleves Odin truende.
Under koronapandemien var det ingen hundekurs, ingen steder å søke hjelp, så da NRK søkte etter deltagere til programmet, «Fra bølle til bestevenn» nølte ikke Tore med å søke.
I serien hjelper hundetrener, Maren Teien Rørvik (30), hundeeiere som strever med problematferd hos sine firbeinte venner.
– Jeg tenkte at dette var Odins siste sjanse, sier Tore åpenhjertig til Her og Nå.
Les også: Hvis dette er grunnen til at du vil ha hund, bør du tenke deg godt om
Store adferdsproblemer
Allerede i første episode fikk vi se at Maren uttrykker bekymring for om hun kan hjelpe Tore med Odin. Av alle hundene i årets sesong er Odin den med de tydeligste adferdsproblemene. Maren ville møte Odin før hun bestemte seg for om hun kunne ta ham med.
– Da Maren sa ja, eksploderte det av glede inni meg, og jeg følte en enorm lettelse. Å bli valgt til å være med i serien, var det første positive som har skjedd på veldig lenge. Jeg fikk en følelse av at noen så meg. Det er det veldig få som har gjort de siste årene, sier Tore og blir blank i øyene.
Her og Nå besøker ekteparet og Odin på Rodeløkka kolonihage sentralt i Oslo. Her bor paret i sommerhalvåret. I en lys sofagruppe mellom en pergola av mørke drueklaser på den ene siden og av epler på den andre, sitter Bård og Tore.
Odin har satt seg ved Tores føtter. Han følger nøye med, logrer litt med halen og lar tunga henge fritt. Fra en skyfri himmel stråler høstsolen. Det kunne knapt sett mer idyllisk ut, men livet skjer, også i de vakreste hjem og i de mest idylliske omgivelser. Tore tørker en tåre.
– Jeg hater å snakke om det, for alt kommer tilbake, alle følelser. Jeg har så lyst til å bli ferdig med det. Det har vært veldig mye de siste årene, sier Tore og pauser før han fortsetter:
– Av og til lurer jeg på om jeg var Marie Antoinette i mitt tidligere liv, undrer han og sikter til rekken av tragedier.
Les også: (+) Da kona fant ut hvilket levebrød han hadde, tok hun ungene og stakk
Tragedier i kø
Vi skrur tiden seks år tilbake. Tores ektemann, Bård, hadde kjent at noe ikke var helt som det skulle. Paret syntes symptomene minnet om de Tores venn hadde da han ble diagnostisert med hjernekreft. En diagnose vennen senere døde av. Men det kunne da ikke kunne være det?
«Det er nok ikke noe å bekymre seg for», sa legen beroligende. Men en MR kunne ikke skade. Innen uken hadde passert, lå Bård på operasjonsbordet og ble operert i hjernen.
De hadde funnet en svulst i det eneste organet i kroppen som ikke kan byttes ut. Legene ga Bård mellom ti og tyve prosent sjanse for å overleve.
– Vår verden raste sammen, forteller Tore. Etter operasjonen ble Bård trillet ut av operasjonsstuen med 54 stifter i hodet. Han ble liggende neddopet i ukevis uten at Tore visste hvordan det ville gå. Ville Bård våkne? Ville han i så fall være som før?
– Jeg fryktet å få hjem en annen mann enn den Bård jeg kjente, erkjenner Tore.
Bård klarte seg, personligheten også, men det ble en lang vei tilbake. Og mens Bård kjempet, fikk den ett år gamle schæferen ekteparet hadde da, som for øvrig også het Odin, et stadig vanskeligere temperament. Han begynte å bite etter folk. Da den bet Tores venninne, innså ekteparet at eneste utvei var å avlive.
– Det var en veldig vanskelig beslutning og erfaringen har preget meg, forteller Tore.
Les også: Brudd for Monica og Fredrik. Slik går det med Anton nå
Tragedien rammet på ny
Fire år etter operasjonen begynte livet å returnere til slik det var før. Paret gledet seg over at fremtiden så lys ut.
Men i 2019, på valentinsdagen i februar, ringte Bårds mor Tore. «Sitter du?» spurte hun.
– Da skjønte jeg at noe alvorlig hadde skjedd.
Bård hadde vært på besøk i barndomshjemmet i Sarpsborg og hjulpet moren i hagen. Han skulle klatre i et tre for å klippe av noen greiner. Da Bårds mor gikk ut for å se etter sønnen, var hagen full av folk og ambulansepersonell. Bård hadde falt seks meter og landet med hodet først. En nabo hadde gått forbi og sett ham ligge bevisstløs på bakken.
– Det var opprivende, sier Tore.
Bård ble fraktet fra Sarpsborg til Ullevål sykehus.
– Min første tanke var at han kom til å dø. Jeg ble plassert på et venterom og overlatt til meg selv i flere timer. Jeg fikk ikke sett ham før på kvelden, forteller Tore.
Denne gangen gikk det ikke like bra. Bård fikk en hjerneskade og ble rammet av posttraumatisk forvirring. På mange områder fungerer hjernen som den skal, men følelsessenteret og evnen til å planlegge har blitt mer eller mindre borte. Over natten ble livet de hadde kjempet seg tilbake til igjen snudd på hodet.
Les også: Mirakelhunden Yava overlevde alene i fjellheimen
Valpen endret adferd
Bård ble liggende fem uker på Ullevål, etterfulgt av fire måneder på Sunnaas. Hjemme følte Tore seg ensom og fortapt.
– I den situasjonen tenkte jeg at en hund ville være fint, også for Bård. Sunnaas sykehus mente det ville være godt for Bård med en hund i livet. Jeg trengte også det – noe helt annet å tenke på, forteller Tore. Like etter kom en ny Odin til familien – nok en langhåret schæfervalp.
– Jeg er veldig glad jeg kjøpte Odin, han betyr enormt mye for meg. Jeg tror ikke jeg hadde kommet meg gjennom dette uten ham, sier Tore og blir blank i øynene igjen.
Valper er krevende, og Odin var spesielt krevende. Seks måneder gammel endret han adferd.
– Han begynte å bjeffe på folk, på barn, på Bård, forteller Tore.
Med den forrige hunden friskt i minne, begynte Bård å bli redd for ham. Tore var også redd for hva som ville skje om Odin bet noen.
Men en helg hos Maren og innspilling av «Fra bølle til bestevenn», gjorde underverker.
– Alt det slapp taket. Å få den helgen med alle de andre deltagerne, møte andre og bli sett på som normal, var som å få tre måneders ferie. En hel helg – bare Odin og meg – ga meg en rar følelse av at alt har falt på plass, sier Tore. Nå gjenstår det å se hvordan det går med Tore og Odin i «Fra bølle til bestevenn».
