Det gale 80-tallet
Ting som var helt innafor på åttitallet, men som «ingen» gjør i dag
Åttitallet var et merkelig tiår, da nordmann oppdaget Syden og brukte sparepengene på å bygge bar og badstu i kjelleren. Baren og badstuen er for lengst bygget om til noe mer praktisk hos de fleste, og de var ikke det eneste vi la igjen på åttitallet.
Her er noen flere tidstypiske ting og trender fra det glade og gale 1980-tallet.
Trafikk (u) sikkerhet
Airbags? Aldri hørt om. Her må vi huske at bruk av bilbelte kun hadde vært påbudt i fem år da vi trådte inn i jappetidens tiår. Trafikksikkerhet var generelt sett noe som man tok med en klype salt, og holdningen «det går nok sikkert bra» var rådende.
Dermed lesset man bilen så full av unger som det var mulig, ofte stablet i høyden. Bikkja lå usikret bakerst i stasjonsvognen, gjerne oppå like usikrede malingsspann, esker med rustne spiker og andre potensielle drapsvåpen.
Lastegitter som kunne hindre at de 14 ungene i baksetet ble halshugget ved en kollisjon, var foreløpig bare for science fiction å regne.
Selvfølgelig var det mannfolkene som var tregest med å ta i bruk det lille man foreløpig hadde av sikkerhetsforanstaltninger for biler. Ifølge Statistisk sentralbyrå utgjorde trafikkulykker med motorkjøretøy 23 prosent av alle dødsulykker her til lands i årene 1986-88, og menns dødelighet var om lag halvannen gang så stor som kvinners.
Les også (+): – Jeg hadde alt, men gjennomførte det ultimate svik
Bruk av bilbelte ble påbudt i Norge i 1975. Påbudet medførte en økning av andelen som brukte bilbelter fra 17 til 33 % i tettsteder og fra 47 til 62 % i spredtbygd strøk.
Sigarettrøyk overalt
I tillegg til en bil med usikrede unger, var det heller ikke uvanlig at far satt og dampet i forsetet. Man hadde nok begynt å ane at sigarettrøyk ikke var snarveien til å vinne Oslo Maraton, men det var fortsatt ansett som relativt harmløst. I hvert fall av mannen i gata, og sammenlignet med hva vi vet i dag.
På åttitallet hadde Norge tross alt en helseminister som dampet som en skorstein på direktesendt TV, fedre sakket ned til 80 km/t for å rulle seg en røyk mens de styrte med knærne (mens den forrige fortsatt ulmet i munnviken), alle flyvninger var så stinne av sigarettrøyk at oksygenmaskene burde blitt utløst, og inne på de fleste restauranter, kafeer og andre offentlige steder lå det gjerne et tykt lag med røyk.
Først på nittitallet gikk det opp for folk at lungekreft er kjipe greier, og vi fikk den forhatte røykeloven de aller fleste synes er en god idé i dag.
I 1988 fikk tobakksskadeloven en bestemmelse om forbud mot røyking på enkelte steder, kalt røykeloven.
Ekstrem soling
Hudkreft var visst ikke oppfunnet ennå. Det var i hvert fall helt innafor å ligge på en solseng av aluminiumsfolie, smurt inn i kokos-duftende smult og ribbefett, for å få den dype, fine brunfargen. Sølvpapir og vaselin var også i bruk, og de første solstudioene fant veien inn i landet, med muligheten til å ta solarium på vinteren for å slippe å starte sommeren på bar bakke.
Det eneste som var positivt var i og for seg at det heller ikke var spesielt populært med skille på kroppen, så damer gikk stort sett toppløse på stranda.
Sol og solarium er årsaken til rundt 90 prosent av hudkrefttilfellene i Norge.
Les også: (+) Pamela Anderson og Tommy Lee: Historien bak verdens mest berømte sexvideo
Samantha Fox
Forholdet til kropp var i det hele tatt langt mer avslappet den gang enn nå. Tidvis i overkant avslappet, vil nok noen mene. Amerikanske collegefilmer og britiske aviser var fulle av kvinnekropp, og med MTV og musikkvideoen fikk vi et helt nytt fenomen i form av «puppepop».
Samantha Fox, som nettopp hadde startet på side 3 i britiske tabloidaviser, ble et fenomen over natten med sangen «Touch me».
Musikkmagasiner og ungdomsblader trykket opp plakater av den brystfagre engelske jenta, og det var ikke mange gutterom eller verksted i siste halvdel av 1980-tallet som ikke hadde en Samantha Fox-plakat på veggen på et eller annet tidspunkt.
Samantha Fox var 16 år gammel da de første toppløsbildene av henne kom på trykk i 1983. Det var moren hennes som hadde sendt inn bildene.
Å se på dårlige såpeserier
På begynnelsen av 1980-tallet var det imidlertid ikke noe MTV eller musikkvideo å se på. De aller fleste nordmenn var mer enn godt nok fornøyd med å få inn svensk TV.
Men så en dag i 1983 gikk NRK til innkjøp av TV-serien Dynastiet. Ser man den serien i dag, er det liten grunn til å tro på at dette var noe folk faktisk ønsket å se på, men da den kom satt jaggu hele Norge klistret foran skjermen for å se Krystle og Alexis kjempe om penger og makt. Det var slett ikke uvanlig at selveste lørdagspizzaen ble fortært foran dette ukens soleklare høydepunkt.
Senere fikk også Falcon Crest og til dels Dallas oppleve bred oppmerksomhet her til lands, mens vi gladelig lot Jessica Fletcher løse mysterier på fredagskvelden. Serier som vel ikke helt har tålt tidens tann, om vi skal være helt ærlige.
Les også: (+) 19 ting barna dine aldri vil forstå
76 prosent av Norges befolkning skal ha sett på Dynastiet i 1983, ifølge en undersøkelse i VG.
Grandiosa og taco
Når vi først er inne på mat, så var det ikke mye å skryte av. 1980-tallet ga oss Grandiosa, selv om ikke salget tok skikkelig av før på 1990-tallet. Mange gikk imidlertid til anskaffelse av raclettejern og fonduesett, som var noe av det mest avanserte man kunne tenke seg den gang. Vi regner med at de fleste av disse anordningene ikke har vært mye i bruk de siste 30–35 årene.
Taco var også kommet til Norge, så vidt, men det var pizzaen som var sjefen for helgekosen. På restaurantfronten var det stort sett kinesisk som var synonymt med etnisk mat, selv om Oslo fikk en og annen indisk restaurant (som i virkeligheten nok var pakistansk) på tampen av 1980-tallet.
Taco kom til Norge allerede i 1965, i Stavanger, for å tilfredsstille amerikanere som jobbet i oljenæringen. Den allmenne interessen for taco skal imidlertid ha skutt fart etter VM i Mexico i 1986.
Les også: 19 ting vi gjorde på 90-tallet som ikke skjer i dag
Korporlig avstraffelse
Barneoppdragelse hadde en helt annen, fysisk dimensjon på åttitallet. I dag har de fleste skjønt at det å fike til sin håpefulle når han eller hun bryter reglene, ikke har noe for seg. Det er gjort en mengde forskning på dette, og fysisk avstraffelse er rett og slett ganske ubrukelig. På åttitallet var det imidlertid fortsatt helt kurant å gi junior en flathånd hvis han nektet å spise den amerikanske blandingen sin (som det for øvrig var helt innenfor å servere som det grønne innslaget på tallerkenen).
På skolene var det imidlertid i stor grad slutt på fysisk avstraffelse, den slags var det mor og far som tok seg av. Men mobbing, kjeft og utdriting var det mange lærere som synes var helt innafor å ta i bruk.
Ikke før 1987 ble en lov mot å gi barn ris eller juling, selv om «lette klaps» fortsatt var greit. Først i 2010 fikk Norge nulltoleranse mot alle former for klaps og dask i oppdragelsen.
