Nostalgi
Dagens unge aner ikke hva dette er
Telefonkatalog på dørmatta? CD-singler? Filmutleie? Walkman? Det er mye vi voksne kan mimre om som dagens barn aldri vil forstå.
Tiden går, og det er nå 50 år siden 1974 (tro det hvis du kan).
At mye har forandret seg, er det ingen tvil om. Det er mye av det dagens unge holder på med som vi voksne ikke helt forstår. Hvorfor er egentlig Roblox så gøy? Og hva er greia med at de ikke kan si "nei, takk" - i stedet sier de "det går bra". Og er virkelig emojies et gamlisfenomen?
Samtidig er det mye av det vi som vokste opp på 1970-1990-tallet husker, som dagens unge aldri vil forstå:
1. Telefonkatalogen
Her er det mye de unge ikke skjønner. Først fikk vi altså en diger telefonkatalog på dørmatta en gang i året ("hæ, ble det delt ut gratis?!"). Så måtte vi la denne mursteinen ligge i en skuff i telefonbordet ("eh, telefonbord, hva er det?") resten av året.
Sammen med telefonkatalogen, fikk vi også Gule sider ("fikk Gule sider - det er jo en nettside!"). Der fant vi telefonnumrene til ulike bedrifter. Og ja, kjære unge, sidene var faktisk gule.
2. Leie film
Folk likte å se film på TV-en hjemme lenge før Netflix og Max og Disney+ og gudene vet hva alt heter. Men vi måtte gjøre en skikkelig innsats først. Vi måtte reise oss fra sofaen og dra til nærmeste kiosk med filmutleie. Der så vi gjennom hyllene med tilgjengelige filmer (den filmen vi helst ville se var som regel utleid), leie filmen og dra hjem.
Etter å ha sett filmen, var det veldig viktig å spole fram til start igjen, ellers fikk vi kjeft når vi leverte den dagen etter ("spole fram til start igjen, hva mener du med det?").
Hvis du ikke gadd å dra helt bort til kiosken, kunne du selvsagt se film på TV. TVNorge hadde mye spennende - problemet var at filmen ble avbrutt av reklame hver halvtime, og midt i filmen kom det en lang pause med nyheter og været. Eventuelt kunne du se filmen på TV 2, men da klikket du etter at du for femte gang i løpet av filmen hørte hviskingen "se hva som skjer ...".
3. Skoledagbok
Når sommerferien nærmet seg slutten, var det én ting som sto i hodet på barna: Hvilken skoledagbok skulle vi ha?
Hvert år ble det utgitt mange ulike skoledagbøker, og de ble stilt opp på rekke og rad i både kiosker, matbutikker og bokhandlere. Det var bare å velge og vrake: Topp, Pusur, Donald, Fotball, Bravo, Hard Rock, Ponny, osv, osv, osv.
Det viktigste med skoledagbøkene, var vennesidene, hvor venner kunne fylle ut et lite skjema om seg selv.
Videre brukte vi bøkene til å lime inn kinobilletter (ja, vi fikk en fysisk billett når vi skulle på kino), sjokoladepapir fra minneverdige kvelder, et tyggispapir som drømmegutten/-jenta hadde kastet og masse annet ræl. Mot slutten av skoleåret var skoledagboka så full og fillete at det bare var å kaste den.
4. Å mangle stil
Apropos fillete skoledagbøker fulle av ræl ... Det finnes unge som driver med tilsvarende i dag. Scrapbooking kalles det. Forskjellen på dagens unge og de unge for 40 år siden, er at 2024-barna eier stil. De lager nydelige sider rammet inn med gullteip og dekorerer dem med nusselige klistremerker. Langt unna de kaossidene vi lagde.
Ungdomsrommene er tilsvarende. I dag er ungdommen opptatt av å ha stilfulle, trendy rom med sengetøy som matcher rommets øvrige fargetoner, hotellputer med nystrøket putevar og vegger som gir deg følelsen av ro og velbehag. For 30-40 år siden var ungdomsrommene tapetsert med plakater av favorittartisten, favorittlaget eller favorittbandet, det rutete, utvaska sengetøyet matchet definitivt ikke strieveggen - og var du riktig heldig, hadde du vegg-til-vegg-teppe som gjorde hele rommet til en bakteriebombe.
5. Kassett, CD og minidisk
Det sies at 1970-1980-tallsgenerasjon er utslitt og fattige fordi musikkindustrien kødder med oss.
Først skaffet vi oss all favorittmusikken vår på LP. Så måtte vi over på kassett. Ut med platespilleren, inn med walkman og kasettspiller. Som om vi ikke allerede spolte nok med VHS-filmene våre.
Deretter ble kassett utdatert, og vi måtte få oss CD-er, CD-spiller og discman. Akkurat som walkman, var det meningen at vi skulle ha med oss discman når vi ville høre på musikk mens vi gikk, og sånn sett var discman tidenes dårligste oppfinnelse: Ikke fikk den plass i en eneste lomme, og dessuten hoppet musikken hver gang du var litt for brå i bevegelsene.
Så var musikkindustrien skikkelig lur, for i et par måneders tid fikk de oss til å tro at vi måtte flytte hele musikksamlinga vår over på minidisk. Og vi gjorde som de sa: Vi kjøpte minidiskspiller og små minidisker i fleng. Dyrt var det, så absolutt, men minidisken fikk i hvert fall plass i lomma.
Men etter å ha brukt alle lommepengene på minidisker, fant noen plutselig ut at vi heller skulle ha iPod. Det var for all del et mye bedre produkt enn minidisk, men seriøst, kunne de ikke ha kommet opp med det littegrann før?
Og så da, når musikksamlinga var digitalisert og iPoden var trygt plassert i lomma, så kom strømming. Så etter at vi har brukt tusener på tusener av kroner på LP-er, kassetter, CD-er, minidisker, iPoder og allverdens tilbehør, sier vi nå "ja takk" til månedlig betaling for å beholde spillelistene våre - som helt ærlig består av omtrent akkurat de samme sangene som den musikksamlinga vi en gang kjøpte, musikken var tross alt bedre før.
Tenk så rike og opplagte vi hadde vært hvis vi hadde sluppet alt dette!
6. CD-singler
Når vi er inne på pengebruk og musikk ...
Dagens unge aner ikke hvor heldige de er som har all verdens musikk på en strømmetjeneste (som foreldrene betaler for) på mobilen.
Før i tiden måtte du gå i platebutikken (det lå en platebutikk på omtrent annet hvert hjørne i de store byene) og kjøpe musikken.
De populære artistene visste hvordan de skulle tjene mest mulig penger, så først ga de ut en håndfull CD-singler i løpet av noen måneder, før de samlet sangene fra CD-singlene + 5-6 låter (som var for kjedelige til å gis ut som singler) på et album.
CD-singler var for øvrig spennende greier. CD-en besto av 2-4 sanger. Den første låta var den du faktisk var ute etter å kjøpe. Spor 2 var gjerne en remiks av den samme låta - ofte hadde de bare fjernet halvparten av instrumentene og lagt på en litt tøffere trommemiks. Så kom spor 3, som ofte var en låt ingen noen sinne hadde brydd seg om. Og var du skikkelig heldig, så var spor 4 en karaokeversjon av hovedsangen.
7. MTV
Ryktene sier at MTV finnes fremdeles, men det er neppe noen unge som bruker det i dag.
Fra MTVs oppstart 1. august 1981 til et stykke utpå 2000-tallet, var MTV den kuleste kanalen på TV. De viste musikkvideoer døgnet rundt, og ungdommen elsket det. Vi kunne sitte i timevis og bare vente på favorittvideoen vår ("hvorfor søkte dere ikke bare etter videoen på YouTube, da?!").
Var du ordentlig ivrig, satt du klar foran VHS-spilleren og tok opp alle de beste videoene.
8. Eksklusiv hurtigmat
I dag må ungdommen jobbe ganske hardt for å finne eksklusiv, eksotisk mat som andre blir imponert over at de spiser. Sånn var det ikke for 40 år siden.
På den tiden, var taco så spennende at halvparten jublet over å få det til middag, mens den andre halvparten ikke skjønte greia med å legge mat oppi et skjell som knuste bare du så på det. Så må det sies at den siste halvparten sannsynligvis foretrakk å legge biter av fiskepuddingbiter med hvit saus oppi terteskjell.
Nudler var også et spennende måltid. Tenk, krøllete pasta med spennende krydder! Et perfekt måltid!
Kom du på skolen og fortalte at du skulle spise middag på McDonald's, ble du møtt med beundring. De aller kuleste ungene feiret til og med bursdagen sin på McDonald's, og det sies at bursdagsbarnet fikk en pose med McDonald's-merch på kjøpet. Ikke kom her og si at bursdag på lekeland er toppen av lykke!
