Tiden er kommet for å ta livet av nynorsk

KOMMENTAR: Da har bråket rundt nynorsken blusset opp igjen. Det viser seg at prinsesse Ingrid Alexandra går på en skole som ikke underviser i nynorsk.

Vel, bråk var kanskje å dra det litt langt. Ikke engang Noregs Mållag klarte å hisse seg opp.

- Rent symbolsk er det uheldig at tronarvingen er fritatt fra å lære nynorsk, sa leder Marit Tennø om saken.

Smak på den: Reaksjonen på at tronarvingen ikke får opplæring i nynorsk er ikke at det er skammelig eller skadelig for hennes fremtid, men at det er "symbolsk" uheldig.

Et overflødig språk

La oss bare slå det åpenbare fast først: Nynorsk er et helt overflødig språk. Det er faktisk ikke engang et språk. Det er en skriftlig "målform" om en skal være helt presis. Og Norge med 5,2 millioner innbyggere trenger ikke to og et halvt offisielle språk.

Nynorsk var resultatet av et til dels hullete forsøk fra Ivar Aasen på å skape et skriftspråk basert på et utall dialekter fra hele landet. Det tilfredsstilte ingen, og han brukte det ikke selv.

Siden den gang har det kommet så mange valgfrie former som vanner ut nynorsk at det blir stadig vanskeligere å skille fra bokmål.

Nynorsk er altså ikke et språk, men et forsøk på å finne et minste felles multiplum av landets dialekter. Ikke helt ulikt et annet fiasko-språk: Esperanto.

Utrydningstruet

De rene, harde fakta er at nynorsk er upopulært - og utrydningstruet.

Ferske tall fra SSB viser at andelen elever med nynorsk som hovedmål er redusert dramatisk de siste årene - og at det synker hele tiden.

Mange tror at nynorskandelen i Norge er på 20 prosent. Realiteten er at det i dag er stakkarslige 12,2 prosent av norske elever som har nynorsk som hovedmål - et tall som synker år for år.

Dette er forøvrig elever som også må lære seg bokmål som sitt sidemål.

Statistikken viser forøvrig at nordmenn er betydelig dårligere i nynorsk enn i engelsk. I 2015 fikk norske elever et karaktergjennomsnitt 3,6 i sidemål, mens de fikk 3,9 i engelsk. Sidemål er også en av hovedårsakene til at gutter kommer dårligere ut av skolen enn jenter: Mens jenter i snitt får 3,9 i sidemål, får guttene 3,3. Det er med på å legge rammer for resten av deres liv.

Holdes kunstig i live

Annonsørinnhold

Nå er den virale Dubai-sjokoladen endelig på lager igjen (blir fort utsolgt)

Norsk Målungdom har laget en liste over argumenter som skal vise hvorfor nynorsk er viktig i dagens samfunn. Øverst på den listen er poenget at "over en halv million arbeidsplasser" krever at du kan nynorsk.

Det de sikter til er offentlig sektor, som har plikt til å gi skriftlig svar på den målformen du benytter ved henvendelsen.

Sophie Elise helt privat: – Vi bodde i en trang kjellerleilighet og hadde lite...

Målungdommens eneste argument for hvorfor nynorsk har en nytteverdi, er fordi loven sier det.  Det er ikke så mye en argumentasjon, som en behagelig sovepute for en interesseorganisasjon uten tungtveiende argumenter.

Ved å endre loven, har en fjernet det eneste argumentet målungdommen har for hvorfor nynorsk har relevans.

Siden alle uansett har hatt bokmålsopplæring, vil ikke nedleggelse av nynorsken engang ha overgangkonsekvenser i livet utenfor skolen.

Resten av argumentasjonen til Norsk målungdom er stort sett av typen "ja, vi vet at ingen liker nynorsk og at det er kjedelig, men det er ikke alt i livet som er moro" - og det evindelige ikke-argumentet om at å pugge nynorske gloser og grammatikk er viktig for å forstå historien.

Men er det noe problem at man lærer nynorsk?

Isolert sett kan det høres ut som klaging å være kritisk til nynorsk. En skal ikke hoppe helt bukk over at nynorsk har sin verdi. Som et språk et lite mindretall bruker, har det en egenverdi.

Men nynorsk må sees i en mye større kontekst. Det holder ikke å finne (sviktende) argumenter for at det har verdi.

Hver gang det oppstår et problem i samfunnet i dag, så er alltid kravet at skolen må ta et ansvar.

Over tid har skolen blitt fylt med stadig flere oppgaver og stadig større spekter av temaer som skal dekkes, uten at noe tas bort. Samtidig har vi hvert eneste år i Norge diskusjoner om den norske skolens dårlige resultater på internasjonale undersøkelser i de fagene vi allerede lærer.

Vi er dårlige til å lese og dårlige til å regne. Og læreren klør seg i hodet over hvordan i alle dager de skal komme seg gjennom pensum, samt alle de andre sosiale oppgavene de blir pålagt.

Et spørsmål om å prioritere

Og vi vet jo alle at skolen er helt nødt til å fokusere langt mer på (privat)økonomiopplæring. Det er bare å se en tilfeldig episode av Luksusfellen for å se den totale mangel på økonomiforståelse blant mange unge.

Vi vet også at spansk er i ferd med å seile opp som et språk som alle egentlig burde kunne i fremtiden. Ja, kanskje også fransk og mandarin.

Da må man stille seg spørsmålet: Er nynorsk viktigere enn å holde orden på egen økonomi? Er nynorsk viktigere enn å kommunisere med store deler av USA, Latin- og Sør-Amerika? Er nynorsk viktigere enn fransk?

Er det viktigere å pugge et eget skriftspråk som kun brukes av 12,2 prosent av nordmenn - eller ha en grunnleggende forståelse som er nyttig mot 1,3 milliarder kinesere?

Herre, er nynorsk viktigere enn økt fysisk aktivitet i skolen, som alle mener er viktig for å hindre at vi blir stadig mer overvektige?

Spørsmålet om vi skal ha nynorsk, eller sidemål om du vil, er ikke et spørsmål om nynorsk har en egenverdi eller ikke. Nær all kunnskap har egenverdi. Spørsmålet er om det er viktigere enn annen type kunnskap, i en verden der du ikke kan lære alt og prioritering er viktig.

Bør fjernes umiddelbart

Min påstand er at hvis du skal ta noe ut fra skolen i dag, for å erstatte med noe annet som er viktigere, er nynorsk blant de enkleste tingene å fjerne. Det får rett og slett ingen konsekvenser.

Og skoleverket er enig: Sidemål er noe av det aller første en får unntak for. Slik som skolen vår kommende dronning går på er et godt eksempel på.

Det er uansett et døende språk - som du ifølge Norges Målungdom kun trenger fordi staten har bestemt det.

Da er det greit å få fjernet det så fort som overhodet mulig.

PS! Jeg brukte et par år av min utdannelse i en fremtredende nynorskkommune. Ikke engang der var nynorsk relevant. Ved flere av eksamenene måtte de til og med be om unnskyldning for at oppgavene ikke var tilgjengelig på nynorsk.