Thor Heyerdahl tok helt feil

Fredag 24. august har den nye, norske storfilmen «Kon-Tiki» premiere. Filmen er basert på historiske fakta, fakta som Side3 har skrevet en hel del om i vår store «Kon-Tiki»-spesial.

Men det er én ting vi fram til nå ikke har nevnt. At Thor Heyerdahl bommet kraftig med teorien han dro til sjøs for å bevise.

Vitenskapsmann. Eller eventyrer?

En dag utpå høsten i 2001 står Heyerdahl og snakker med Børge Ousland utenfor Kon-Tiki-museet da en journalist fra Aftenposten kommer bort.

Journalisten utbryter at han er beæret over å være i selskap med to så berømte, norske eventyrere.

Thor Heyerdahl smiler vennlig, men avbryter journalisten, og sier:

- Det er nok mange som ser på mitt liv som et eventyr, men jeg har gjort dette for å teste mine teorier.

Heyerdahl så ikke på seg selv som en eventyrer. Han var en vitenskapsmann.

Aftenpostenjournalisten uttalelse speiler nok fremdeles en folkeoppfatning. Heyerdahl krediteres med å være opphavsmannen til feltet maritim eksperimentell arkeologi, og hans ideer er viden kjente. Men han slet med å få teorien om at polynesiernes hjemland var befolket fra Sør-Amerika akseptert i fagmiljøene.

Han gjennomførte sin ekspedisjon, og høstet enorm oppmerksomhet, men først og fremst for sitt mot og sin gjennomføringsevne, ikke for sine vitenskapelige teorier.

I 2005 publiserte det norske magasinet «Forskning» en artikkel som summerte hva arkeologer, språkvitere, antropologer og genetikere hadde hevdet lenge. At øyfolket i Stillehavet hadde utvandret fra Sørøst-Asia.

Med andre ord hevdet magasinet at Thor Heyerdahl tok feil. Blant bevisene er genetiske studier som tyder på at at Polynesia ble befolket fra vest, og ikke fra øst slik han holdt fast ved.

- At polynesierne kom fra Taiwan er veldig sannsynlig. Det er man stort sett enige om, sa sosialantropolog og styremedlem i Kon-Tiki-museet, Ingjerd Hoem til «Forskning» i 2005.

Kurator Reidar Solsvik ved museet bekrefter at Heyerdahls teori om befolkning fra Sør-Amerika er motbevist, men sier samtidig at bildet er mer nyansert i dag.

Litt rett, likevel

- Heyerdahls teori om en folkevandring fra Sør-Amerika er motbevist. Det er samme skjebne som rammet mange av Heyerdahls skarpeste kritikere fra begynnelsen av 1950-tallet, som mente at Polynesierne kom direkte fra et sted i Sørøst-Asia, via Mikronesia til Polynesia, opplyser Solsvik i en e-post til Side3.

Han forteller at forskerne i dag ikke tror at polynesierne kommer fra ett spesielt sted, men at det har skjedd en sammensmeltning over flere år.

- Nærmeste beslektede språk er fra Taiwan. DNA-undersøkelser peker på Sørøst-Asia mens kulturen har likhetstrekk med området rundt Ny-Guinea og Salomonøyene.

Men det finnes en liten trøst for Heyerdahl, forklarer Solsvik.

- De siste ti årene har forskere blitt mer og mer sikre på at det rundt år 1000-1100 var en kontakt mellom den polynesiske kulturen og området i Sør-Amerika mellom Peru, Bolivia og nordlige Chile. Dette ble på 1960-, 1970- og 1980-tallet hardnakket benektet i mange år av mer eller mindre alle som forsket på Polynesia. Det er først og fremst DNA-forskningen som har stått for disse bevisene.

- Gjorde ham sterk

Halfdan Tangen ved Kon-Tiki-museet er blant personene i Norge som kjenner Thor Heyerdahl best. Han forteller at Heyerdahl holdt ved sine teorier til sin død.

- Han opplevde massiv motstand, men forsvarte sine teorier til det siste. Det er i grunn synd at han ikke fikk med seg det vi vet i dag, sier han til Side3.

- Hvordan tok Heyerdahl kritikken?

- Det gjorde ham sterk. Men han syntes også det var litt trist. Han hadde ingenting imot å diskutere, men han mente forskningsverden var besatt av dogmer og at de forskjellige grenene gravde seg ned i sine egne synspunkt uten evne til å se motpartens argumenter.

Hadde en enorm karisma

Tangen har jobbet ved museet i en årrekke. Han forteller om en mann med enorm kapasitet, kreativitet og humor, en mann som var så berømt at han ikke trengte å vise pass på de mest bortgjemte jungelflyplasser i Afrika, som gjorde en avtale med Fidel Castro om å dele ut Kon-Tiki-boken til skolebarna på Cuba, som var Gorbatsjovs rådgiver i Green Cross-bevegelsen og som - tro det eller ei, ikke kunne svømme.

- Thor Heyerdahl hadde vannskrekk. Da han kom hjem etter Kon-Tiki-ekspedisjonen, var han så lei av havet at han flyttet til Lillehammer, forteller Tangen.

- Han badet som de andre, men holdt alltid fast i flåten. Det var ingen andre enn Knut Haugland om bord Kon-Tiki som visste at han ikke kunne svømme.

Tangen traff Heyerdahl første gang på Tenerife i 2001. Med den prisbelønte kokken Terje Næss, skulle han og Heyerdahl komponere en fiskegryte basert på Heyerdahls smaksopplevelser på Kon-Tiki-ferden.

- Da jeg kom inn i arbeidsrommet fikk jeg gåsehud. Han hadde en karisma som ingen andre hadde, en ekstrem utstråling, forteller Tangen.

Han legger ikke skjul på sin respekt for en mann som gjennom livet måtte ofre mye for sine kontroversielle meninger, men som samtidig hadde en enorm evne til å gjennomføre sine prosjekter.

- Han var veldig målbevisst og dedikert, og hadde en ufattelig evne til å knytte til seg viktige og riktige mennesker, sier Tangen.

- Tenk på Kon-Tiki. Dette var i 1947, rett etter andre verdenskrig. Hvordan tror du vi hadde reagert om det kom noen søramerikanere til Håkonsvern og sa at de ville bygge et vikingskip og seile til Grønland?

- Men Heyerdahl fikk det til. Mesterlig organisert. Han var nok en veldig god leder. Og var veldig opptatt av at alle om bord skulle være enig i avgjørelsene.

Utpreget sans for humor

- En annen ting som forbauset meg med Heyerdahl, var hans utpregede sans for humor, forteller Tangen.

Mens de gikk rundt i Heyerdahls hage på Tenerife og snakket om opplevelsene på Kon-Tiki, forteller Heyerdahl en historie fra Larvik.

Et seilskip fra Tyskland som het «Thor Heyerdahl» legger til i Larvik, og Heyerdal selv blir invitert om bord. Etter omvisningen på skipet, sitter han på rekka sammen med et par gutter med Downs syndrom.

«Du, hva heter du?», spør den ene.

«Jo, jeg heter Thor Heyerdahl», sier den berømte nordmannen.

De to guttene blir stille, og ser på hverandre. Så sier den ene:

«Han er dummere enn oss, han tror han er en båt!».

- Vi lo godt, men Thor Heyerdahl lo høyere enn hva vi gjorde, forteller Tangen.

Spiste hundekjeks - skapte turkjeks

Badekurven på Kon-Tiki var bare en av flere kreative løsninger Heyerdahl hostet opp.

- Han var en utrolig kreativ fyr, forteller Tangen.

I sine ungdomsår var Heyerdahl på fjelltur da de plutselig ble overrasket av et fryktelig snøvær, og snødde inne. De hadde ikke med seg mat til seg selv, men hundefôr til bikkja var det nok av. Så de spiste hundekjeksen.

- Dette fortalte Heyerdahl til produsenten, som ble så begeistret over historien at han gjorde om oppskriften til en turkjeks. Heyerdahl fikk gratis turkjeks resten av studieårene, sier Tangen.

- Thor Heyerdahl var også en dyktig tegner. De første tegningene var naive, turer til fjells, men han gikk etter hvert over til samfunnskritikk. Han var en multikunstner. Han skrev, han kunne fotografere, og solgte bildene til Life Magazine, forteller Tangen.

Kon-Tiki-museet ble åpnet i 1950, og siden har 16 millioner mennesker gått over dørstokken. Ikke helt overraskende er godt over halvparten utenlandske turister. Men med den nye filmen i 2012 kommer antakelig rekordmange nordmenn til å besøke museet.

- Det er kanskje mer blest rundt Kon-Tiki nå enn da Thor Heyerdahl døde, sier Halfdan Tangen.

Han håper folk vil strømme til museet for å se den virkelige flåten og den originale filmen, som i sin tid vant Oscar for beste dokumentarfilm. Tangen er ikke redd for at folk skal gå lei Thor Heyerdahl.

- Nei, jeg har jobbet på Kon-Tiki-museet siden desember 2000, og fremdeles oppdager jeg nye ting om Thor Heyerdahl og ekspedisjonene hans.

- Hva synes du om den nye «Kon-Tiki»-filmen?

- Jeg synes det er en strålende film basert på en faktisk hendelse. At den skiller seg fra den originale historien og dokumentarfilmen somk vant Oscar i 1951 er naturlig. En dokumentar prøver å fortelle de faktiske hendelser mens en spillefilm kan ta seg helt andre friheter. Selv synes jeg det har vært interessant å sammenligne den nye «Kon-Tiki» med dokumentaren, sier Tangen og minner om at originalfilmen vises hver dag på Kon-Tiki-museet.

- I tillegg til dette har Kon-Tiki-museet en helt ny utstilling som forteller om tilblivelsen av både den gamle og den nye filmen, avslutter han.

Søndag 26 august er det «Super Kon-Tiki-søndag» på Kon-Tiki-museet. I tillegg til musikk og bokpresentasjoner, havfrue som leser fra boken «Hvalhaien Tom» blir arrangeres et foredrag om tilblivelsen av både den nye og gamle filmen. Flåten som er brukt i den nye filmen blir å beskue på Bygdøynes rett ved museet med foredrag om flåten både kl. 11.00 og 14.00.

Følg lenkene i denne artikkelen for å fordype deg mer i Kon-Tikis spennende historie.