Farligere enn atomvåpen

Angrepet kom helt umerkelig en sval septembernatt i San Francisco tidlig på 1950-tallet. Mens innbyggerne i storbyen sov, passerte en grå ombygd minesveiper noen kilometer utenfor kysten. Hadde noen observert det lille fartøyet, ville de kanskje ha lagt merke til en rar anordning med spraymunnstykker som stakk opp fra hekken.

Mens skipet forflyttet seg, etterlot det en flere kilometer lang stripe med mikroskopiske dråper som pålandsvinden blåste inn over storbyen. Innen klokken passerte tre om morgenen, hadde den flygende væsken med mikroskopiske dråper trengt seg inn i og infisert flesteparten av husene.

Vi opplyser om at denne artikkelen stod på trykk i Vi Menn i 2016.

Mikrobene som innbyggerne inhalerte den natten hadde de samme smitte-egenskapene som miltbrannbakterien. Det eneste unntaket var at de på forhånd var blitt gjort fullstendig harmløse for mennesker og dyr. Ingen av beboerne merket noe til at de ufrivillig hadde vært med på verdens største simulerte angrep med biologisk krigføring.

Samme morgen rykket et team med vitenskapsmenn inn for å analysere luftprøvene fra beholdere som hadde blitt utplassert rundt om i byen i forveien. De ble sjokkert over resultatet. Bakteriene dekket et område som strakte seg halvannen mil inn fra kysten. Hadde det vært ekte miltbrannbakterier, ville så å si hele befolkningen på 800 000 blitt infisert og ville ha dødd i løpet av få dager.

Bokstavelig talt over natten hadde biologisk krigføring blitt et strategisk våpen på linje med atomvåpen i dødelig effektivitet.

De neste 25 årene ble viet til utvikling av stadig mer infame angrepsbakterier i amerikanske laboratorier. Etter hvert ble det åpenbart at de aldri burde ha sett dagens lys. I 1969 avsluttet president Nixon all forskning og stanset produksjonen av biologiske våpen.

Men det var andre som fortsatte. I Sovjetunionen ble det til og med utviklet interkontinentale missiler som kunne spre koppevirus og det enda mer dødelige Marburg-viruset over amerikanske byer. Da Sovjetunionen ble oppløst, tok over 100 bakteriologer med seg ekspertisen sin til å produsere biologiske våpen ut av landet, ifølge Forbes Magazine. Flere av dem flyttet til stater som støtter internasjonal terrorisme.

Terroristvåpen

Etter at stormaktene sluttet å produsere biologiske våpen, er det nettopp kombinasjonen av terrorisme og dødelige virus som skaper frykt. Nylig advarte Bill Gates om at dette kan bli terroristenes versjon av atomvåpen og minst like farlig. Et vellykket angrep med for eksempel koppevirus, vil kunne utrydde 30 millioner mennesker verden over.

Virus er både usynlige, luktfrie og spres raskt fra person til person. Man merker ikke at man er infisert før det er for sent. Etter at kopper ble erklært utryddet i 1980, foretas det i dag ikke lenger massevaksineringer, og blir man først smittet, vil dødeligheten være høy. En vaksine vil heller ikke beskytte pasienter etter at de har fått utslett.

Annonsørinnhold

Tyvstart på Black Friday-salget: Se de råeste tilbudene nå

Den største pandemien siden Svartedauden skjedde da Spanskesyken herjet for temmelig nøyaktig 100 år siden. Etter utbruddet i 1918 tok influensaen livet av opp mot 100 millioner mennesker. At den fikk så stort omfang skyldtes at amerikanske soldater tok med seg smitten til Europa da de dro for å kjempe i 1. verdenskrig. I skyttergravene spredte smitten seg raskt.

– I dag vil en farlig sykdom som smitter via luftveiene spre seg enda raskere over hele jordkloden på grunn av folks reisevaner, sier Microsoft-gründeren. Det er nok at én infisert person hoster ombord i et tettpakket fly til at det kan bli en verdensomspennende pandemi.

I dag er det allerede mulig å bestille utstyrspakker for genetisk modifikasjon av bakterier på nettet for en tusenlapp. Den såkalte CRISPR-teknikken går ut på å fjerne deler av DNA-kodingen og erstatte den med nye molekyler.

Biohackere

Allerede i 2012, i kjølvannet 22. juni kommisjonens rapport som avslørte alvorlige mangler ved norsk terrorberedskap, advarte Bioteknologirådet om bioterrortrusselen. I et brev adressert til Justis og beredskapsdepartementet advarer rådet om at bioterror ikke nødvendigvis krever avansert bioteknologi.

"Mange lar seg fascinere av molekylærbiologi, genetikk og syntetisk biologi, og enkelte ønsker å sette fascinasjonen ut i praksis. Såkalte ”biohackere” kjøper billig eller brukt laboratorieutstyr som de benytter i garasjen eller på kjøkkenet til sine egne prosjekter. Slike prosjekter er som regel av en amatørmessig natur og er til stor glede for dem som har dette som hobby. Men det er fullt mulig for amatører å anskaffe helsefarlige patogener, eller deler av slike, gjennom helt legale kanaler", heter det i brevet som lister opp tre potensielle kategorier med bioterrorister: Terrorgrupper med ressurser og tilgang til ekspertise i molekylær- og bioteknologi, soloterrorister med "garasjelaboratorier" og misfornøyde eller politisk ytterliggående forskere.

I brevet fra 2012 var forskningssjef ved FFI, Jan Ivar Botnan, uroet over det manglende samarbeidet om terrorberedskap mellom politi, forsvar og naturvitere. I dag synes han det er positivt at man jobber for å få på plass en ansvarsfordeling mellom departementene.

Vi møter Botnan på Kjeller utenfor landets eneste laboratorium som er tilrettelagt for å analysere både eksplosive, kjemiske, radioaktive, giftige og sykdomsfremkallende substanser. Prosedyren for å slippe inn i de hermetisk lukkede lokalene er for omfattende til at en utenforstående slipper inn uten videre, men gjennom de lufttette vinduene er det mulig å kikke inn på laboratorieutstyret.

Laboratoriet har allerede vært i bruk på alvor en rekke ganger. Rett etter angrepene 11. september 2001 ble fem personer drept og 17 alvorlig syke i Washington etter et angrep med miltbrann-infiserte brev. Terroraksjonen fikk enorm internasjonal oppmerksomhet. Også i Norge har det vært bølger med brev med hvitt pulver både til politikere og andre for å spre frykt. Heldigvis har det bare dreid seg om ufarlig pulver som melis eller hvetemel.

Men frykten har vært reell. Det siste melbrevet som begynte å lekke på postterminalen i Stokke i fjor, medførte at 14 postansatte fikk fysiske reaksjoner som kløe og utslett og måtte sendes på sykehus.

– Frykt og kaos er nettopp det terrorister ønsker å oppnå. Bomber og lastebilangrep er en ting. Men et biologisk angrep vil kunne få en betydelig mer alvorlig innvirkning på samfunnet vårt, sier forskningssjefen som ikke utelukker at det kan skje.

Selv om han er pådriver for økt bioterrorberedskap, innrømmer han at det er en balansegang mellom å drive folkeopplysning og skape frykt.

– Hvor sannsynlig er at vi vil oppleve et alvorlig biologisk angrep på Norge?

– Den er neppe større enn risikoen for å bli invadert av et naboland. Men siden konsekvensene vil bli så enorme, er det fornuftig å bruke ressurser på beredskap mot et biologisk angrep også.

Beredskapsteam

Rapidly Deployable Out-break Investigation Team (RDOIT) er navnet på Forsvarets mikrobiologiske beredskapsteam. Ørjan Olsvik er til daglig professor i medisinsk mikrobiologi ved Universitetet i Tromsø. Ringer telefonen, er han klar til å pakke uniform og vernedrakt og dra hvor som helst i verden på kort varsel som koordinator for RDOIT-teamet for å identifisere en biologisk trussel. Sist det skjedde var for snart tre år siden da det ble påvist ebola i en FN-drevet leir i Mali i Vest-Afrika.

24 skadde FN-soldater var blitt behandlet av en lege som selv døde av ebola få dager senere. Nå trengte Forsvaret Olsviks eksperthjelp til å fastslå smittekilden og omfanget av trusselen.

På grunn av den store smittefaren til ebolaviruset som har over 50 prosent dødelighet, måtte soldatene isoleres i det som ble kalt "dødens telt".

– Det er ekstremt viktig å raskt kunne si hva dette er. Hvor farlig sykdommen er og om den er "naturlig" eller menneskeskapt, sier han.

I dette tilfellet stoppet det med åtte smittede og seks døde. Det er ille nok, men utbruddet kunne ha resultert i flere tusen døde.

– Innebærer det ikke en betydelig risiko for deg selv å være førstemann på åstedet for en alvorlig smittsom sykdom?

– I mitt fag sier vi at det er fullstendig uprofesjonelt å bli syk. Vi vet hvordan vi skal beskytte oss, svarer Olsvik.

BLI ABONNENT: Artikkelen er publisert i samarbeid med Vi Menn. Klikk her for å abonnere eller les alt ukebladet har utgitt på vimennpluss.no.