Pia fra «Team Pølsa» på NRK
– For første gang har jeg fått selvtillit
– Når du alltid blir sittende på sidelinjen med en kropp som sier nei til det alle andre gjør, blir du usikker på din egen verdi, sier Pia. For henne ble «Team Pølsa» det hun alltid har lengtet etter.
Følger du med på «Team Pølsa» har du garantert lagt merke til Pia Hasund Vareberg, som åpnet opp om sitt livs store savn – å få reise på cup med andre barn. Hun har Cerebral Parese og har hele livet vært avhengig av hjelpemidler til å komme seg rundt.
– For første gang har jeg fått selvtillit. Jeg har sluttet å tenke at livet er urettferdig og at jeg vil bort fra kroppen min. Hvorfor gråte over noe jeg ikke kan fikse, sier 15-åringen og smiler.
Hun er rørende åpen om drømmen hun i så mange år har båret på. Drømmen om å få være en del av noe større. Det første Pia sa på første samling var:
«Jeg er så spent på hvordan det egentlig er å være på et lag. Helt siden jeg var liten har jeg lengtet etter å kunne gjøre som andre, og jeg har prøvd, men i praksis har det ikke gått. Jeg er blitt skuffa sykt mange ganger.»
Livet før og etter TV-suksessen kan ikke sammenlignes, for nå føler Pia seg tilfreds og glad. Ikke bare det; hun føler seg både fysisk og mentalt sterkere. Og at ordtaket «Det er aldri så vondt at det ikke er godt for noe» kan ha noe i seg, skriver hun under på.
– Hadde jeg ikke hatt funksjonsnedsettelser, ville jeg ikke ha fått vært med i «Team Pølsa», konstaterer hun.
Foreldrene Line og Tore
Hjemme i det koselige huset i Kristiansand, er det bare henne og moren Line denne dagen. Pappa Tore er så vidt innom, men haster av gårde for å gjøre viktige ærender til konas 50-årsdag dagen etter.
– Vi er så stolte over den fine jenta vår, rekker han å si, og Line nikker og smiler. Uendelig stolte.
Det er Line som forteller livshistorien til deres yngste datter, som ble født åtte uker for tidlig, i uke 31, da storesøsteren Emma var fem år gammel.
– Jeg lå en uke på sykehuset for å holde henne inne så lenge som mulig, men fikk en infeksjon og hun kom i full fart ut. Det bar rett til nyfødt intensiv avdeling, hvor Pia lå i tre uker.
Hun veide 1850 gram ved fødselen og lå i kuvøse og fikk pustehjelp.
– Da vi endelig kunne reise hjem så alt bra ut. Som for tidlig født, fikk Pia god oppfølging av fysioterapeut, minnes Line.
Små barn begynner normalt sett å rulle seg rundt fra mage til rygg ved tre-fem måneders alder. Det var i denne perioden at foreldrene begynte å uroe seg.
– Vi håpet i det lengste at de motoriske ferdighetene skulle komme og øvde og øvde. Etter hvert fikk vi mistanke om at det var snakk om mer enn en forsinket utvikling, forteller Line.
Cerebral Parese
En MR av hodet da Pia var ett år ga dem svar som var tungt å ta imot. Funn i hjernen ga diagnosen Cerebral Parese, en diagnose som finnes i flere varianter og skalaer. «Spastisk dipledi, grad 3», sa legene, og forklarte hva de kunne forvente av begrensninger og utfordringer.
Ingen kunne si når skaden hadde skjedd. CP kan oppstå før, under og etter fødsel. Legens råd til foreldrene var: Ikke begynn å søke på nettet.
– Selvfølgelig googlet jeg, og det var et sjokk å ta inn at Pia sannsynligvis aldri ville kunne gå uten hjelpemidler. På MR hadde de også funnet PVL, en såkalt hjernesynshemming. Hvordan den ville slå ut, visste vi ikke.
Mammaen sier at de ennå ikke har forstått helt hvordan Pia ser, men hun sliter med rom-retning, å lese ansiktsuttrykk, lesing og skriving.
Tilbake til 2011: Foreldrene tenkte på livet til minstejenta deres. Hvordan skulle det gå? De bodde i et hus på seks plan, Lines barndomshjem, og innså at de måtte flytte. Det i seg selv var tungt.
De hadde ingen rundt seg, som satt i rullestol, alt var fremmed. Men så meldte Line seg inn i CP-foreningen.
– Tilfeldigvis fikk to av mine barndomsvenninner også barn med CP. Da Pia begynte i en tilrettelagt kompetanse-barnehage, kom hun sammen med begge. Barnehageårene ble gode. Hun var glad og lykkelig, oppsummerer mammaen, som også meldte seg inn i «Handikappede Barns Foreldreforening» for å få et enda større nettverk.
På sidelinjen
Da Pia begynte på skolen, ble ting vanskeligere. «Alle» gikk på håndball eller fotball. «Alle» skulle på de samme cupene. Det eneste hun ville, var å gjøre som de andre, men det ble en umulig drøm. Hun satt i rullestol på grunn av den dårlige balansen.
– Jeg ble ikke utestengt, men hadde en kropp som tok fra meg muligheten til å være med. Og jeg følte meg alene, forklarer hun.
Hvor stor forskjell det er på å ha et friskt barn og et med alvorlige funksjonsnedsettelser, vet foreldrene til Pia. De hadde Emma, som fikk det lette livet og Pia, som fikk utfordringene.
Systemet som ikke fungerer, det være seg skoletaxien, som ikke kommer i tide eller assistenter du ikke får. For både Pia og foreldrene har det vært tøft til tider. Samordning av tjenester høres fint ut, men det svikter ofte. Det kan bli en heltidsjobb å følge opp.
For Pia ble det bedre på skolen da nærskolen endelig ble tilrettelagt for elever i rullestol. Da kunne hun endelig komme seg til og fra skolen i følge med venninner.
Hun prøvde å delta i aktiviteter som ballett og hiphop, men det kokte bort fordi det ble for vanskelig.
– Jeg sammenlignet meg med andre hele tiden og følte at jeg ikke nådde opp. Det var så mye jeg ønsket å gjøre, som ikke gikk, sier den sympatiske tenåringen.
Det kommer til å gå bra. Vi er her for deg. Ikke gi deg. Prøv ikke å sammenligne deg med de andre. Alt det sa foreldrene, igjen og igjen.
Les også: (+) Øystein Pettersen vet at samtalen med kona kan være hans siste. Da han legger på, ringer telefonen igjen
«Team Pølsa»
Pia har gått for å sminke seg litt da Line beskriver sin yngste datter.
– Hun er glad, ressurssterk, klok, empatisk, har pågangsmot og er kjapp i replikken. Hun har humor og er en kul jente. Jeg skulle ønsket at jeg som ung hadde hatt den samme selvtilliten som hun har nå, sier mammaen.
Pia før og etter «Team Pølsa» er ikke den samme jenta, nemlig. Nå står hun støtt i vissheten om at også hun har verdi og at hennes tanker betyr noe.
Da Pia kommer rullende inn, nysminket, svarer hun gjerne på hva som var tyngst med TV-innspillingen. Natten i telt ble et aldri så lite mareritt fordi hun ble kald og stiv i kroppen.
– Jeg hadde spasmer og skulle ri på hest, og jeg gråt og gråt, forteller hun. Da Line så denne seansen på TV, rev det i mammahjertet. Men samtidig ble hun ubeskrivelig stolt over at datteren til tross de sterke smertene nektet å gi seg.
All treningen Pia fikk gjennom utfordringene i TV-serien gjorde henne knallsterk. Nå er hun glad for å ha erfart hvor godt det føles å komme i mål etter å ha presset seg selv hardt.
Hun fikk den gode lagfølelsen sammen med de andre. Sammen er vi sterke. Sammen klarer vi mye mer. Sammen har vi det bedre. Sammen kan vi radere ut svakheter, finne hverandres styrker og bruke dem.
Gjengen da de satt på toget. Skravla som gikk. Latteren som trillet, historiene som ble fortalt. Følelsen av å høre til og være viktig for fellesskapet. Hva de fikk oppleve, var ren magi.
– Livet mitt nå, er kaos på en positiv måte. Folk sier at de blir starstruck fordi de har sett meg på TV. Å bli møtt sånn er veldig rart og gøy, for jeg er jo bare meg. Det føles som om livet er snudd på hodet!
I eget hode
Bare ett år har gått siden Pia sendte en audition tape til NRK, i håp om å få være med i «Team Pølsa». Da var hun usikker på seg selv og følte at hun ikke betydde noe i noen grupper. For å høre til, må jeg være som de andre, var hun sikker på.
– Jeg hadde gode venner, som var glade i meg, men klarte ikke å stole på at de virkelig brydde seg. Nå har jeg endelig fått selvtillit og trygghet og tør å tro at jeg passer inn, selv om livet mitt er litt annerledes. Jeg ser at mange av begrensningene lå i hodet mitt, forklarer hun.
Hun er i en venninnegjeng med funksjonsfriske jenter. Etter endt VM-deltagelse, arrangerte de en overraskelsesfest for henne fordi de var så stolte. Jo da, de er her for henne, på ekte.
– I fremtiden vil jeg ha fokus på å gjøre det beste ut av situasjonen min. Jeg drømmer om å bli influenser og gjøre en forskjell for andre gjennom innleggene mine. Da jeg vokste opp, savnet jeg å ha et ungt forbilde, sier Pia.
Allerede har hun mer enn 23 000 følgere på TikTok som «@pia.h_vareberg». En av videoene hennes er sett av flere enn 800 000.
– Hva var det fineste øyeblikket i «Team Pølsa»?
– Kveldene på hytta, når vi satt slitne sammen og pratet. Men det aller beste var da vi tok toget sammen til Trondheim. «Shit, nå skal jeg delta i min første cup», tenkte jeg. Alt jeg hadde savnet og lengtet etter, helt siden jeg som liten så de andre dra på cup, skulle endelig skje.
Pia smiler. Ordet cup ble flittig brukt som et bilde på hennes store drøm. Da de kom i mål på VM-stadion, sa «Pølsa»: Dette er ordentlig cup!
Det vanket kongelige klemmer og Pia hadde en funny samtale med kronprinsessen, som også er fra Kristiansand. Uforglemmelige minner.
– Jeg hadde ikke trodd at jeg ville si dette, men jeg er faktisk som dere andre, sier den blide sørlandsjenta.
