- Denne replikken får alltid damene til å le

Den amerikanske komikere T. J. Miller har i løpet av få år gått fra å være en ukjent stand up komiker til å lande roller i storfilmer som «Deadpool», «The Emoji Movie» og «Transformers 4». Mange vil også kjenne han igjen fra rollen som den brautende Erlich Bachman i HBO-serien «Silicon Valley».

De siste årene har vært gode for Miller, men for en mann som er på vei opp er fallhøyden også stor. Dem som følger har kanskje lagt merke til at komikeren er vel så ofte i media som følge av skandaler enn TV-serier og filmer han skal promotere.

På tampen av 2016 havnet Miller i slåsskamp med en Uber-sjåfør, utløst av hva som skal ha vært en opphetet politisk diskusjon. 37-åringen ble også anklaget av en tidligere bekjent fra college om å ha vært voldelig mot henne da de studerte sammen. Miller (og hans kunstner-kone Kate Miller) benektet anklagene og mente det hele var oppspinn signert en hevngjerrige eks-flamme, som forsøkte å profitere på #metoo-bølgen som skylte over Hollywood og resten av underholdningsbransjen i 2017.

Samme år ble det også annonsert at Miller ikke ville returnere i rollen som Erlich Bachman i den femte sesongen av « Silicon Valley». Mens Miller den gang uttalte at årsaken skyldtes at han ville fokusere på filmkarrieren, har det i etterkant vært historier om at komikeren egentlig fikk sparken fra TV-serien.

Nedturen ble komplett tidlig i 2018, da Miller ble arrestert for å ha ringt inn en falsk bombetrussel under en togtur i USA. Opptrinnet skal ha skjedd etter en beruset Miller havnet i en krangel med en annen kvinne på et AMTRAK-tog. Saken er enda ikke avgjort i det amerikanske rettsystemet.

Den turbulente tiden til tross, Miller ser ut til å forsøke å bygge seg opp igjen. For øyeblikket er amerikaneren tilbake til der det hele startet: Stand up-scenen. 37-åringen har nylig lagt ut på en lengre turné, der han blant annet vil besøke Oslo (23. oktober), Bergen (24. oktober) og Stavanger (26. oktober).

Side3 tok et raskt epost-intervju med den storvokste komikeren før hans norgesbesøk.

Hei, T. J. Miller! Gøy med turné og artig du besøker Norge. Har du vært her til lands tidligere?

- Jeg har vært i Norge én gang tidligere og jeg er overbevist om at dette vil bli en bedre opplevelse. Sist gang var da min daværende kjæreste og jeg på Fleetwood Mac-konsert i Oslo. Under den siste låta, forsøkte jeg å ymte frempå at vi kanskje skulle forlove oss. Da snudde hun seg og skrek «Ikke nå! Tror du dette virkelig er det rette tidspunktet å spørre?». Jeg fikset til og med en «meet and great» med banden etter konserten, men hun var fortsatt ikke blid.

- Denne gangen har jeg med min kone Kate, som jeg er lykkelig gift med. Vi gleder oss mye til å skape nye minner i byen deres. Jeg ser virkelig frem til å underholde en større og penere utgave av nordiske mennesker enn hva vi har hjemme i USA. Jeg vurderer å ha på meg en vikinghjelm med horn - om du ikke mener det er en dårlig idé?

- Kanskje hold tilbake på den ideen. Hva kan vi forvente av showet ditt?

- Showet mitt er veldig dynamisk og en god miks av alt: Det er en salig blanding observasjonskomikk, sirkus, filosofi, trombone-spilling, narkotika og flere vitser om katter enn hva jeg selv finner nødvendig. Til slutt har jeg én politisk vits som er elsket verden over. Ellers forsøker jeg å hjelpe folk bli kvitt dødsangst og prater mye med publikum.

- Med andre ord: Forvent det uventede... Eller, nå har jeg jo fortalt deg hva du kan forvente deg, så forvent det forventet etter du har lest dette intervjuet.

Skjønner. Apropos en politisk vits som fungerer over alt: Kan du gi leserne våre én kommentar som alltid vil få en kvinne til å le?

- Jeg vil betale 1.000 prussianske mark for å få deg til å le (det er latterlig, spesielt siden det er et økonomisk insentiv der for å le, samtidig som valutaen ikke er virkelig).

Vi skal prøve neste gang vi er på byen! Apropos byen, vi må holde tale på julebordet. Har du tre ting som fungerer i enhver tale uansett anledning?

Selvfølgelig:

1. «La oss alle gi Rick en kjempeapplaus. Jeg er så glad for at du kunne komme i kveld, Rick, til tross for den idiotiske genseren du har på deg og de store leggene dine. Om Rick noen gang klarer å samle nok penger til å kjøpe seg en bil, skal jeg personlig ta å krasje den».

2. «Seriøst, se på Rick og det rare håret hans. Bare se på han - han er jo helt latterlig. Ri-Rickulous, eller hva?».

3. «Hva mener du at du ikke heter Rick? Er du sikker? Å, søren».

Eh, tror den er bedre når den kommer fra deg. Kan du fortelle oss hva du gjør akkurat nå?

- Foruten å svare deg fra et hotellrom i København, gjør jeg litt siste research før jeg skal holde show. Har skandinaviske land Netflix? Er det lov med alkohol her? Har dere noensinne sett en trombone, eller vil dere bli sjokkert over å se meg putte masse metall i munnen min og lage horn-lyder? Men aller mest teller jeg timene til jeg er i Oslo - den beste byen i Skandinavia! Knekk(e)brød!

Godt å høre. Vi gleder oss også. En mann som deg, har du noen «guilty pleasures» folk burde vite om?

- Én sjelden, sjelden, sjelden gang spiser jeg på McDonalds. Men det er ikke noe jeg er stolt av og hver gang jeg har spist der, føler jeg meg skamfull i etterkant. Men flyplasser er brutale, moderne eksistensielle fengsler og Big Mac er som heroin å regne i den kulinariske verden. Bare det å prate om å spise på McDonalds gjør meg trist. La oss stoppe.

Når vi er inne på trist - om det var noe du kunne endret med ditt hjemland hva ville det vært?

- Akkurat nå - nesten alt. Det eneste spørsmålet som gjør meg tristere enn det spørsmålet, er «spiste du på McDonalds i går kveld?», noe jeg gjorde. La oss bare stoppe å prate om begge deler.

Dersom du ikke var komiker/skuespiller, hva hadde yrket ditt vært?

- Kanskje psykolog eller psykiater. Det var det jeg studerte før jeg ble komiker, fordi du kan hjelpe mennesker på en positiv måte. Men der en psykolog bare kan hjelpe noen hundre mennesker, kan en komiker hjelpe millioner - om så bare for en kort stund. Derfor forsøker jeg å glede flest mulig og er grunnen til at jeg gjorde «The Emoji Movie» (som ble slaktet av kritikerne, men spilte inn ok med penger, red. anm.). Jeg gjorde den for alle barna der ute (selv om jeg mener barn ikke fortjener å le like mye som voksne. Årsaken til det er fordi barn ikke har blitt klar over sin egen dødelighet enda).

Hva er det beste med å være kjent?

- Når folk forteller deg at de liker det du gjør og uttrykker det på en fin måte. Noen ganger får du også gratis greier, i håp om at du vil like de tingene. For eksempel hårbånd, hettegensere og hånddesinfeksjon. DE TRE H'ENE SOM JEG HAR DØPT DEM!

En mann kan aldri få nok hånddesinfeksjon. Hva er det verste med å være kjent?

- Veldig mye - for mye til å skrive ned alt, men noe av det er verste jeg vet er hvordan mange avbryter deg og forventer mye av deg og tiden din. Et eksempel er folk som vil ha bilder. De er de verste. Men jeg ender alltid opp med å stille opp for jeg vet hvor mye det betyr for dem. Dette er jo eneste gangen i livet deres de har møtt en kjendis og det MÅ jo dokumenteres med et bilde. I showet mitt prater jeg om hvordan jeg en dag håper vi kan rive oss vekk fra disse skjermene som ødelegger livene våre. For eksempel, folk som filmer hele konserter på telefonen sin - hva ønsker de å oppnå? Kommer de noen gang til å vise det opptaket til noen? «Hei, vil du se en hel Jay-Z konsert tatt opp på en liten skjerm med dårlig bilde, dårlig lyd og masse hoder som står i veien?». For det er gøy.

Hvilken karakter identifisere du deg mest med, Erlich Bachman fra «Silicon Valley» eller Weasel fra «Deadpool»-filmene?

- Om jeg må velge, Weasel. Han er som Deadpool - nihilistisk i tankene, men med et større hjerte. Erlich på sin side har et hardt ytre, men er myk inni og bryr seg om dem rundt seg. Ingen av dem har mange venner, noe jeg ikke identifiserer meg med. Én ting jeg har til felles med begge disse karakterene, er at jeg er rask i replikken. Jeg er god på nedsable potensielle hecklers. Så vær på vakt, Norge, «heckle at your own risk».

Foruten noen minneverdige karakterer på skjermen, har du blitt en viral suksess med noen av internetts mest minnerike intervjuer gjort på lokal-TV i USA. Det må vel være noe av det du er mest stolt over?

- Jeg tror at innenfor kunstformen «intervju på lokal-TV», er de jeg har gjennomført noen av de mest absurde innen sjangeren. Jeg føler dog at det spiller opp under min idé om humor - at komedie skal berøre virkeligheten og motsatt, men også omvendt. Eller noe sånt.

Vi tror vi forstår hva du mener. Det var mange som ble skuffet da det ble kjent at du ikke kom til å dukke opp i sesong fem av «Silicon Valley». Kan du fortelle hva som skjedde?

- Jeg vet mange var skuffet over den nyheten, men jeg hadde gjort serien (og en ganske uspiselig karakter) i fem år. Det er lang tid. Spiller man inn en film, er det toppen noen måneder. Jeg følte bare det var et riktig tidspunkt å gi seg. Det å spille Erlich har vært en utrolig morsom opplevelse, men TV, i motsetning til kvinner og vin, modnes ikke bra med tiden. Og selv om jeg ikke visste det da beslutningen ble tatt, viste det seg at Erlich fikk en perfekt utgang på showet. Så det viste seg å være perfekt timet og i humor, som med reising og sex, er timing alfa omega.

Som vi skulle sagt det selv. Men det er ingen hemmelighet at det har vært et turbulent år for deg. Kan du fortelle oss hvordan du selv har opplevd opp - og nedturene, samt hvordan du har taklet det hele?

- Det er ingen hemmelighet at det har vært et stormfullt år, noe som har gått inn på ikke bare meg, men også min kone Kate. For vi vet begge hva jeg ønsker å oppnå her i livet. Til tider er jeg kanskje en galning, men samtidig full av nestekjærlighet og bare ønsker glede mennesker og få dem til å le. Men jeg gjorde et intervju tidligere i dag, der det gikk opp for meg at USA har blitt et oppned-land. Der det å finne noen å tråkke på og trekke dem ned har blitt viktigere enn sannhet og rettferdighet. I Statene lever vi i en slags post-sannhet og hatfull tid, der jeg har blitt mindre et mål og mer en refleksjon av misforståelser og hatefulle kampanjer som skjer i hytt og vær. Så selv om noen medier og visse internett-personligheter forsøker å rive meg ned, kjemper jeg videre. For folket har talt og de ser ut til å like hva jeg gjør. Jeg har utsolgte show i inn - og utland. På scenen spiller jeg trombone, sjonglerer appelsiner jeg spiser og har en buktalerdukke jeg ikke vet å bruke. Allikevel er alt dette mindre absurd enn hvordan Kate og jeg føler vi har blitt behandlet av amerikanske medier det siste året. Så jeg vil gjerne utbringe en skål for humor, for den trenger vi mer av. Skål, Norge!

T. J. Miller opptrer i Oslo 23. oktober, i Stavanger 24. oktober og i Bergen 26. oktober.

Denne saken ble første gang publisert 24/10 2018, og sist oppdatert 24/10 2018.