Superteleskop skal fange sort hull
Og sjekke om Einstein egentlig tok feil.
Et nytt, verdensomspennende nettverk av teleskop skal for første gang gjøre det mulig å avbilde et sort hull, eller snarere «skyggen» av et slikt fenomen, tror forskere ved studie- og forskningssenteret MIT.
Prosjektet kalles Event Horizon Telescope (EHT) og vitenskapen håper prosjektet også vil gjøre det mulig å studere Einsteins teorier nærmere.
- Dette vil gjøre det mulig å åpne et nytt vindu i studien av den generelle relativitetsteorien, skriver MIT på nettsidene sine.
Det er det sorte hullet man tror befinner seg i sentrum av vår egen galakse, forskerne håper EHT skal gjøre det mulig å fotografere. Det sorte hullet skal ha en masse fire millioner ganger vår egen sol, men er så langt unna at objektet vil synes å være på størrelse med en grapefrukt.
- Nå har vi teknologien
Event Horizon, eller hendelseshorisonten på norsk, er et punkt i romtid hvor hendelser ikke kan påvirke en observatør, og hvor gravitasjonskraften er så stor at ingenting kan unnslippe, ikke engang lyset (se også faktaboksen nede til høyre).
Hendelseshorisonten beskrives av Einstein i den generelle relativitetsteorien, det var også han som i sin tid lanserte teorien om sorte hull. Talløse studier har verifisert teorien om at det slike «hull» finnes, men ingen har noen gang klart å fotografere ett. Ikke så rart når selv ikke lys unnslipper gravitasjonen fra et slikt massivt objekt.
- For fem år siden ville en slik idé vært lite troverdig, men nå har vi teknologien til å gjøre et forsøk, sier professor Sheperd Doeleman ved MIT, ifølge avisen Daily Mail.
Vil teste Einsteins teori
Sett gjennom et teleskop vil et sorte hull bare vært en svart flekk i alt det svarte, men det skal være mulig å oppdage ett likevel.
- Støv og gass som roterer rundt et sort hull før materien suges inn, skaper en slags kosmisk trafikkork. Materien presses sammen, og friksjonen forvandler den til plasma med en temperatur på en milliard grader eller mer. Dette skaper en glød rundt et sort hull som vi kan oppdage her på jorden, sier Doeleman.
Det er dette som kalles det sorte hullets «skygge».
Det er ingen som har sett en slik skygge heller, og vitenskapen har kun en teori om at det finnes et sort hull i sentrum av galakser, basert på indirekte bevis.
Det sier seg selv at det er vanskelig å oppdage et kullsvart objekt på størrelse med en grapefrukt 26.000 lysår unna. Så for å klare dette, vil gruppen med forskere altså forvandle Jorden til et gigantisk teleskop ved å koble sammen 50 radioteleskop over hele verden.
- I hovedsak skaper vi et virtuelt teleskop med et speil som er like stort som Jorden. Hvert teleskop vi bruker kan ses på som en sølvblank del av et stort speil. Med nok slike deler, kan vi begynne å skape et bilde, forklarer Doeleman.
Ifølge Einsteins teori må skyggen rundt et sort hull være en perfekt sirkel. EHT kan dermed være en viktig test av den generelle relativitetsteorien. Dersom forskerne finner en skygge som ikke er sirkulær, tyder det på at teorien kan være feil.
Tok Einstein feil?
Dersom det skulle vise seg at EHT skulle avkrefte Einsteins påstander, vil det ikke være første gang den generelle relativitetsteorien trekkes i tvil.
De tre astrofysikerne Saul Perlmutter, Adam Riess og Brian Schmidt oppdaget nylig det som regnes som et av de største gjennombruddene i teoretisk astrofysikk på mange år, nemlig at universet akselererer - ikke sakker opp slik man tidligere har trodd.
At akselerasjonen av universet avtar er nemlig en av konsekvensene av Einsteins generelle relativitetsteori.
På bakgrunn av Einsteins teori fra 1915 har man trodd at den eneste langtrekkende naturlige kraften som kunne påvirke utviklingen av universet, var gravitasjonen. Derfor forventet man altså at galaksene ville trekke på hverandre, og dermed sakke ned farten på universets utvidelse etter big bang.
Nøyaktig hva som er feil, vet vi ennå ikke. Vi vet rett og slett ikke hva denne frastøtende kraften er, og omtaler den kun som «mørk energi».
En kan dermed stille seg spørsmålet om dette er Einsteins største feiltakelse - eller om han hadde rett hele veien.
Einstein snakket selv om en frastøtende energi. Bakgrunnen hans var at universitet verken utvidet seg eller trakk seg sammen. Dermed måtte det eksistere en kraft som motvirket gravitasjonen. Einstein snakket om «den kosmologiske konstanten».
Da Edwin Hubble oppdaget at universet ikke var statisk i 1929, men utvidet seg, trakk Einstein selv «den kosmologiske konstanten» ut av ligningene i relativitetsteorien, og omtalte siden dette for sine største feiltakelse. Med oppdagelsen av det akselererende universet, kan det imidlertid se ut til at Einstein var inne på noe.