Stor økning i voldtekts-henvendelser i 2016: - Flere ønsker å anmelde etter Hemsedal-saken
En økning på 133 prosent menn som kontakter DIXI.
(SIDE2): Antallet anmeldelser for voldtekt har økt kraftig i 2016, og aldri har så mange søkt hjelp ved DIXI, Ressurssenter mot voldtekt.
- Vi har aldri opplevd en så stor økning fra ett år til et annet. Vi tror ikke det begås flere overgrep, men at det tyder på at det er lettere å oppsøke hjelp. Det er en indikasjon i positiv retning, sier Lisa Arntzen, sosionom ved DIXI, til Nettavisen.
Totalt har DIXI hatt en økning på 35 prosent i nye brukere, og det totale brukernivået – både nye og eksisterende brukere – har økt med 16 prosent. Når det gjelder nye menn som har kontaktet DIXI, er økningen på 133 prosent.
Fakta om voldtekt i Norge
- 9,4 prosent av kvinnene i en ny nasjonal undersøkelse har opplevd å bli voldtatt, mot 1,1 prosent av mennene.
- Halvparten (49 prosent) av kvinnene som rapporterte voldtekt, hadde opplevd voldtekt før fylte 18 år
- Det er ingen indikasjoner på at voldtekt mot unge kvinner har gått ned over tid. Like mange yngre som eldre kvinner rapporterte voldtekt før fylte 18 år.
- Seksuelle overgrep mot både kvinner og menn blir stort sett utført av menn.
- De aller fleste kjente overgriperen.
- De største gruppene av overgripere når det gjaldt voldtekt var venner, bekjente, nabo, kollega og kjæreste/partner eller tidligere kjæreste/partner.
- Både voldtekt og seksuell omgang før 13 år skjedde i mange forskjellige relasjoner. De viktigste gruppene av overgripere var naboer, andre kjente voksne, familie og slekt annet enn foresatte.
Kilde: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)
- Det er ikke veldig mange menn i antall, men vi vet fra omfangsundersøkelser at det er færre menn enn kvinner som blir utsatt for voldtekt i voksen alder. Vi vil likevel understreke viktigheten av at utsatte menn tar kontakt. De kan ha like alvorlige senskader som utsatte kvinner.
Store mediesaker
Arntzen tror årsaken til at flere har kontaktet dem, er oppmerksomheten enkelte overgrepssaker har fått i media.
- En del av de som kontakter oss har gamle saker som de nettopp har anmeldt eller vurderer å anmelde. Det tror jeg kommer i kjølvannet av Hemsedal-saken. Da fikk vi generelt en del henvendelser om eldre saker, fra personer som lurte på om det var noe vits å anmelde, sier Arntzen.
I den såkalte Hemsedal-saken sto tre menn tiltalt for å ha voldtatt da 18 år gamle Andre Voll Voldum. De tre mennene - som nektet straffskyld - ble først dømt i tingretten. Etter behandling i lagmannsretten ble de frikjent, men dømt til å betale oppreisningserstatning. Saken fikk mye oppmerksomhet i media, og både politikere og fagfolk deltok i debatten.
LES intervjuet med Andrea her: - Jeg ser ikke for meg en fremtid slik jeg har det nå
- Bidra til fellesskapet
Arntzen mener gjentakelsesfaren er en av årsakene til at flere ønsket å anmelde voldtekter de er utsatt for.
- De ønsker å bidra. Man vet at en del overgripere gjør nye overgrep, og det er et ønske om å bidra til fellesskapet. Men det handler også å gjøre noe overfor seg selv; Anmelder man til politiet så har man i hvert fall sagt fra.
Tallene fra DIXI gjenspeiles i tall fra Politidirektoratet, som kom i oktober.
Den viste at det ble anmeldt 22 prosent flere voldtekter andre tertial i år, sammenlignet med året før. Voldtektstallene inkluderer ikke anmeldelser som gjelder voldtekt av barn under 14 år.
Samme periode har anmeldelser for seksuell omgang med barn under 16 år økt med 68 prosent.
Økningene ses i sammenheng med nettrelaterte voldtekter og overgrep.
Overgrepsmottakene i landet har også hatt en økning, blant annet i Agder som har opplevd en dobling og i Oslo, som har hatt en økning på 30 prosent.
Holdninger
Forrige holdningsundersøkelse om voldtekt i Norge kom for tre år siden. Arntzen mener det kunne vært interessant å nå få en ny.
- Det har vært mange store saker den siste tiden, blant annet Dark Room. Media har blant annet skrevet om hvordan man snakke med barn og unge om overgrep, og det har vært mye debatt om temaet. Det hadde vært interessant med en ny holdningsundersøkelse, for å se om disse debatten har hatt en reell effekt.
LES: Politiet har rullet opp overgrepsnettverk: Menneskehandelssiktelse i Dark Room-saken
Overgrepsmottaket
- Et akuttilbud for ungdom og voksne som har vært utsatt for seksuelle overgrep og voldtektsforsøk. Tilbudet har døgnåpent.
- Du kan også gå til overgrepsmottaket hvis du har mistanke om voldtekt, selv om du er usikker på hva som egentlig skjedde.
- Overgrepsmottaket har taushetsplikt, og alt er gratis. Du bestemmer selv om du vil anmelde.
- Overgrepsmottakene er tilknyttet lokale legevakter eller sykehusene. En oversikt over landets overgrepsmottak finner du her.
- Når du kommer til overgrepsmottaket så slipper du ventetid. Du får rask hjelp, og får først snakke med en rådgiver.
- Videre får du tilbud om en medisinsk sjekk, forebyggende medisiner mot graviditet og kjønnssykdommer og informasjon om tilbudet om juridisk rådgivning.
- Du velger selv om du vil benytte deg av hele eller deler av tilbudet.
- I etterkant får du tilbud om oppfølging. På overgrepsmottaket i Oslo tilbyr de i utgangspunktet 6-8 samtaler over 3-4 måneder, i tillegg til medisinsk oppfølging. Trenger du mer, kan du også få det.
Kilde: DIXI Ressurssenter og Overgrepsmottaket i Oslo
Denne måneden kom EU med en tilsvarende undersøkelse gjennomført i sine medlemsland. 30.000 EU-borgere har svart, og den viser mye av det samme som kom frem i den norske undersøkelsen. Blant annet mener 12 prosent av de spurte at det ikke er voldtekt, dersom offeret er beruset eller ruset. 11 prosent mener det ikke er voldtekt dersom offeret ble med gjerningsmann hjem frivillig. 10 prosent mener det ikke er et overgrep, dersom offeret ikke klart sier nei eller fysisk gjør motstand.
Slike holdninger er også funnet i tidligere undersøkelser her hjemme og også innenfor rettsvesenet, og har skapt reaksjoner.
Men Arntzen peker på at slike holdninger også kan ha med menneskets natur å gjøre.
- Det er interessant at folk mener slik. Det har vært oppe til debatt i fagmiljøene, at disse holdningene kan handle om at man ved å plassere merkelapper på de som er utsatt for voldtekt, så fjerner man sannsynligheten for at det kan skje med en selv. «Jeg er jo ikke slik». Vi har behov for å føle oss trygge. Samtidig vet vi fra forskning at voldtekt rammer alle typer mennesker, det er ikke bare de som er stupfulle i en grøftekant. Vi må huske på det. Når vi sier slike ting, så forsterker vi skammen hos de som blir utsatt for voldtekt.
(KILDER: Politi, Ipos MMI/Amnesty)
Screen9v2