Christine Dancke om angst
Christine Dancke: – Jeg har fått en veldig stor respekt for alle som har barn og har andre oppgaver i livet
Christine Dancke kan mye om lettere psykiske lidelser. Å bli mamma har lært henne mye om livet. Nå jobber hun med å finne tilbake til sin egen barnlige glede.
Christine (39) har tidligere snakket om at hun har vært rammet av angst.
I 2018 kom hun med podkasten Noia, der hun snakket med mange om tema.
Gjennomgangstema var panikkangst og angst. Nå er strikking blitt en viktig del av Christines hverdag.
Til VG har hun fortalt at hun kan se at folk får god effekt på sin mentale helse av å strikke og at det er noe av det viktigste hun gjør for å ta vare på seg selv.
– Mange spør meg om jeg strikker så mye for å finne ro og fordi det er meditativt, og det handler jo om det også. Men den største drivkraften er mestringsfølelsen, og det å skape noe helt fra bunnen av. Som ikke tar så altfor lang tid. Jeg kan sitte og nistrikke på en arm og tenke: «Kanskje jeg klarer å bli ferdig med armen i kveld?», forteller hun.
Alltid likt håndarbeid
Christine har blant annet jobbet i NRK og laget en
rekke podkaster. Til høsten er hun med i det faste dommerpanelet i Stjernekamp.
Vi sitter hjemme i sofaen hennes, og på spisestuebordet ligger mange eksemplarer av Vilje-genseren, som hun har designet.
Hun forteller at det er familien hennes som inspirerte henne til strikking og håndarbeid.
– Mamma har sittet med strikketøy i hendene så langt tilbake som jeg kan huske, og jeg har vært ekstremt interessert i håndarbeid av alle slag siden jeg var liten. Alt fra snekring, sying og strikking. Det har vært med meg lenge. Mamma lærte meg å strikke tidlig på barneskolen, fortsetter hun.
Samtidig innrømmer hun at hun er utålmodig, men med strikking har hun opplevd mestringsfølelse helt fra starten av.
Strikker sammen
Det ble mye strikking mens Christine gikk gravid med Vilje (1,5 år). Mye av det hun har laget er datteren fortsatt for liten til å bruke.
– Når jeg sitter og strikker sammen med mamma og søsteren min, så synes jeg det er veldig koselig. Men en av tingene jeg liker best ved strikking er å komme igjennom – og sitte igjen med et ferdig plagg. I tillegg til selve strikkeprosessen, forklarer hun.
Christine opplever at livet har snudd på flere måter etter at hun fikk barn med samboeren Simon Bergseth.
– Jeg synes det er så imponerende å ha barn, og kan nesten ikke fatte at folk går rundt og har flere unger uten at de får applaus. Det er veldig vanskelig å forstå hva det innebærer før du har blitt foreldre selv.
– Det er helt umulig, jeg har i hvert fall ikke skjønt det. Derfor har jeg fått en veldig stor respekt for alle som har barn og har andre oppgaver i livet. En ting er hvor mye tid som forsvinner, men også det å holde fokus på noe annet enn barna, sier hun.
Les også: (+) – Pappa forlot oss. Da jeg fant ham igjen, fortalte han den sjokkerende hemmeligheten
Nye erfaringer
Hun beskriver det å bli mamma som å få et nytt ben. Når hun er borte fra Vilje, føles det som hun mangler noe og lengter etter å få det tilbake.
Det er en uforbeholden kjærlighet, som er en kilde til perspektivendring og vekst.
– Det er mye rare greier, og jeg skjønner mye mer nå. I arbeidet mitt med podkasten Noia har jeg funnet ut at mange fagfolk innen mental helse sier at man ikke nødvendigvis skal la være å få barn selv om man sliter med bekymringer og angst. Det kan tvert imot hjelpe mange, men ikke alle, selvsagt.
– Det finnes selvfølgelig enklere måter å få hjelp på enn et livslangt ansvar. Men jeg opplevde å få mer
tålmodighet og forståelse. Jeg er tross alt veldig rasjonell og ser at Vilje har basale behov som vi skal dekke. Jeg har få bekymringer rundt henne, mine bekymringer handler om meg. Hos oss er hun trygg, forklarer hun.
Når Vilje viser glede for små ting, får det Christine til å huske på de enkle gledene. Hun husker tilbake til da hun selv var barn og kunne bli glad over å finne blåbær.
– Det er et tankekors. Vi voksne, for å dra oss alle over en kam, har så høye krav til livet. Det handler sikkert om at vi sammenligner oss selv med andre. «Så fint hus de har. Så fine ferier de har.» Det er interessant å minne seg selv på de enkle gledene, hvor det startet og hvor lite som skulle til for å bli glad da vi var barn. Jeg prøver å bli inspirert til å komme tilbake til det, sier hun.
Har lært mye
Det er på de gode dagene man skal øve på å finne gode tankemønstre, ifølge Christine. Det er så lett å glemme, og det er først når man har det dårlig, at man oppsøker hjelp.
– Jeg føler meg veldig heldig fordi jeg har jobbet mye i feltet med lettere psykiske lidelser, og har møtt mange smarte mennesker som har lært meg en del ting. Jeg har blitt bevisst på at det egentlig er enkelt å få det bedre, og jeg har blitt nysgjerrig på hva egoisme gjør med oss. Vi er alle selvopptatte, meg inkludert, men jeg vet at man ikke blir spesielt glad av det.
– En av tingene man vet at gir glede er å gjøre noe og være noe for andre. Og det synes jeg er interessant, sier hun.
For ti år siden kunne hun føle at verden sto eller falt avhengig av hvordan hun klarte jobben sin. Sånn er det ikke lenger.
– Ingen av oss vet hva vi driver med uansett. Det er ganske gøy å tenke på at ingen sitter med noen som helst form for fasit. Ingen vet og alle bare prøver, og noen treffer innen jobb og får suksess. Jeg tror at de som prøver mye har større sjanse for å lykkes, og jeg har prøvd mye, sier Christine og ler.
