Språkfakta
Språk: Derfor heter det olabukse
Sjekk bakgrunnen til fem vanlige ord.
Språket vårt er en naturlig del av oss, og vi tenker ikke så ofte over hvorfor vi sier det vi sier. Men alle ord har en bakgrunn, og noen historier er ganske interessante.
Vi har samlet noen ord som har en fascinerende bakgrunn.
Olabukse
I dag bruker de fleste det engelske ordet jeans om dongeribukser, men det norske navnet er fremdeles olabukse. Hvor kommer egentlig navnet Ola fra?
Har du lurt på dette? Hva er den lille lomma på jeansen egentlig til?
De norske soldatene i Tysklandsbrigaden etter andre verdenskrig ble kalt olasoldater.
Ifølge Språkrådet var det Tor Wessel Kildal i Adelsten Kjølnes AS som fikk ideen til å kalle dongeribukser for olabukser.
Buksene ble først lansert med tanke på gutter i 10-12-årsalderen. Siden olasoldatene var godt likt, mente Kildal at det var lurt å knytte buksene til Ola-navnet.
Speilegg
Hva har stekt egg med speil å gjøre? Ifølge Språkrådet er speilegg oversatt fra tyske Spiegelei, som igjen muligens har hentet ordet fra fransk.
Ordet er knyttet til kulespeil, som er runde, krummende speil. Disse var vanligere før, da det stekte egget fikk navnet sitt. Plommen i speilegget kan minne om et slikt speil, og dermed fikk egget dette navnet.
Les også: 10 språklige slurvefeil du egentlig kan
Elleve og tolv
Tallene 13 til 19 ender alle med -ten - det engelske ordet for ti. Hvorfor heter ikke elleve og tolv heller enten og toten?
Andreas Wahl skriver i Aftenposten at det er en enkel grunn til dette: Da menneskene først bestemte hva tallene skulle hete, trengte de ikke telle lenger enn til 12. De første språkene hadde faktisk bare tallordene «en», «to» og «mange». Etter hvert kom det til flere tall, men 13 kom altså etter 11 og 12.
Ifølge Språkkalender 2013 er det ikke tilfeldig at ordene begynner med e og t - da disse kommer fra en og to. Begge tallordene inneholder også bokstavene lv. Dette kommer av det gamle verbet lif, som betyr etterlate. Elleve betyr dermed en etterlatt (etter ti) og tolv betyr to etterlatt (etter ti).
Les også: 15 uttrykk du har misforstått
Hamburger
Det finnes kyllingburger og fiskeburger, som er laget av nettopp kylling og fisk. Hamburger er derimot laget av oksekjøtt. Hvorfor heter den da hamburger?
Burgeren har sin opprinnelse i den tyske byen Hamburg. Her ble det laget en rett kalt Hamburg-biff. Denne besto av finhakket storfekjøtt laget som en rund, flat form - akkurat som vi kjenner dagens hamburgere. Retten var imidlertid uten brød. Den kunne dessuten serveres rå, skriver The Sun.
Da tyskere emigrerte til USA på begynnelsen av 1900-tallet, tok de med seg Hamburg-biffen. Det funnet menyer helt fra 1836 som inkluderte retten.
Det er usikkert hvem som hadde ideen om å plassere kjøttstykket mellom to brødstykker. Hamburgeren fikk sitt gjennombrudd på St. Louis World’s Fair i 1904.
Les også: (+) Morderen villedet Norges skarpeste etterforskere flere måneder, men han gjorde én stor feil
Filmtrailer
Det er ikke noe godt norsk ord for filmtrailer. Om du skulle være i tvil: En filmtrailer er en kort presentasjon av en film, gjerne vist i god tid før filmens premiere for å vekke publikums interesse. Selv om det kanskje kunne blitt kalt filmreklame, er det ordet trailer som brukes også på norsk.
Trailer betyr tilhenger. Ordet tilsier dermed at filmtraileren burde kommet etter filmen, ikke før. Men det er faktisk nettopp derfor det heter dette, skriver Viralnova.com.
I dag vises det filmtrailere for kommende filmer på kino før filmen begynner. Tidligere ble trailerne vist etter at filmen var slutt. Men fordi publikum ikke gadd å sitte igjen, begynte kinoene å vise dem før filmen i stedet.
Denne saken ble første gang publisert 26/10 2016, og sist oppdatert 29/12 2020.
