«Sonja»-aktuelle Ine Marie Wilmann: - Gråt da jeg fikk rollen

I romjulen ble det Hollywood-stemning da filmen «Sonja» rullet over kinolerretet. Filmen forteller om livet til den nå avdøde kunstløperen Sonja Henie (1912–1969) – som gjorde eventyrlig suksess både på skøytebanen og som filmskuespiller.

Denne artikkelen er publisert i samarbeid med Her og Nå. Bli abonnent her!

Det er norske Ine Marie Wilmann (33) som portretterer den ikoniske kunstløperen. En rolle hun landet bare ett år etter at hun hadde fullført Statens teaterhøgskole. Her og Nå møter den nybakte tobarnsmammaen rett før jul, midt mellom ammeøkter.

– Etter å ha prøvefilmet ble jeg stående midt mellom to ståsteder. På den ene siden tenkte jeg: «Dette er min rolle. Jeg kan ikke skjønne noe annet. De må gi den til meg!» På den andre siden tenkte jeg: «Hva er det jeg innbiller meg? Jeg kommer aldri til å få den rollen. Jeg er jo en «nobody».

Ble perpleks

Skuespilleren var aldri i tvil om at hun ville takke ja, selv om hun skjønte at det kom til å bli en strabasiøs reise.

– Da jeg fikk rollen ble jeg litt sånn perpleks. Reaksjonen kom først da jeg satte meg i bilen. Da begynte jeg å gråte. Jeg ble så utrolig stolt og glad. Når folk snakker om drømmerollen, er det gjerne noe man ser frem i tid. Jeg har jo fått den! Sonja Henie var en helt rå dame, et komplekst menneske med tre vanvittige karrierer, forteller den karismatiske skuespilleren og sikter til skøytedronningen, Hollywood-stjernen og businesskvinnen Henie.

I julen 2016 gikk startskuddet for forberedelsene som krevde både blod, svette og tårer av den ambisiøse skuespilleren. Wilmann skulle gå fra skøyteamatør til toppidrettsutøver på et halvår.

– Det var «all in». Det ble hardkjør med skøyting, ballett og personlig trener og diett. All skøytingen resulterte i brist i både bekken og kne, og jeg ble kjent med muskler jeg ikke ante jeg hadde! Jeg hadde to økter om dagen, en enorm mengde med research i tillegg til jobb og familieliv. Det var krevende, forteller Wilmann, som i oktober fødte sin andre sønn. Fra før har hun en gutt på fire år.

Da innspillingene startet, gikk det fra intenst til ekstremt.

– Jeg fant ut at jeg hadde gjennomsnittlig 14 timers arbeidsdager mens vi spilte inn. Det var lange dager og jeg sov nesten ikke. Det er som jeg fikk et ekstra gir, men jeg tror de fleste av oss gikk ned for telling rett etterpå, vedkjenner Wilmann.

Savnet familien

Innimellom slagene fikk hun noen glimt av familien.

– De besøkte meg på filmsettet, så dro jeg en liten tur hjem for å feire bursdagen til sønnen min. Men alt i alt var det lite jeg hadde tid til å se dem. Jeg er heldigvis ikke alene i foreldreskapet, vi er jo et team. Og etter en intens periode med innspillinger, var jeg tilbake der jeg slapp. Jeg trøster meg med at i et langt liv er jo ikke disse månedene så mye, men jeg innrømmer at det føltes litt lenge der og da, forteller Wilmann om savnet etter sønnen og ektemannen underveis.

Ikke ulikt karakteren hun portretterer, drives Ine Marie av en perfeksjonisme.

– Jeg gjenkjenner meg veldig i Sonjas høye ambisjoner. Og det å like å jobbe hardt fordi man elsker det man driver med. Jeg har også en iboende perfeksjonisme i meg, som kan slå ut både positivt og negativt. I tillegg er det noen av Sonjas sider jeg skulle hatt mer av: som «guts» og mot – at man tør å ta valg som er upopulære, forteller Ine Marie før det blir klart at familiens ferskeste tilskudd begynner å bli sulten.

Med det er dagens intensive intervjuseanse over og Ine Marie har igjen på seg mammahatten.