Solveig Kloppens spalte
Ektemannen Kjartan: – Du skal ikke dø, Solveig. Du skal sove
Hos Solveig Kloppen starter tankespinnet ofte klokken 04.00 om natten, merkelig presis.
– Det siste året har jeg som oftest våknet av et mareritt om at jeg er fanget i en badstue, men så er det bare jeg som er varm, veldig varm. Hvor lenge skal det være sånn?
Kari?
Stille.
– Kari!?!
Hun snorket.
– KARI!!!
Hun svarte i tåka:
– Ja, har det skjedd noe?
– Jeg får ikke sove, Kari. Skal vi dele en sovetablett?
Samtalen foregikk mellom foreldrene til en venninne av meg. Faren slet i perioder med å få sove og ble liggende og gruble. Han følte seg alene i den svarte natten.
Hva er vel da mer naturlig enn å ville dele både søvnløshet, bekymringer og en sovetablett?
«Vargtimen»
«Vargtimen» kalte Ingemar Bergman den, timen midt på natta hvor små ting blir store som hus og ingenting gir mening eller ro.
Født; 10. juni 1971
Alder; 51 år
Høyde: 160 cm
Yrke: Skuespiller og programleder
Ektefelle: Kjartan Brügger Bjånesøy (51)
Barn: Klara Kloppen-Bjånesøy og Albert Kloppen-Bjånesø
«Vargtimmen är timmen mellan natt och gryning. Det är timmen då de flesta människor dör, då sömnen är djupast, då mardrömmarna är verkligast. Det är timmen då den sömn- löse jagas av sin svåraste ångest, då spöken och demoner är mäktigast», sa han.
Hos meg starter den ofte klokka 04.00, merkelig presis. Kanskje våkner jeg av at Kjartan snorker eller av at katten skraper på soveromsvinduet. (Ja, vi har installert katteluke. Nei, katten skjønte den ikke.)
Det siste året har jeg som oftest våknet av et mareritt om at jeg er fanget i en badstue. Men så er det bare jeg som er varm, veldig varm. Hvor lenge skal det være sånn? Uansett, tankespinnet er i gang:
De nye håndballskoene til Klara! Pokker ta, ble de kjøpt en størrelse for små? Antakelig har hun vokst ut av dem allerede til uka. Hva skal hun spille kamp i da? Vi kan jo ikke kjøpe enda et par, skal jeg prøve å finne noe på finn.no?
Oi, når vi snakker om Finn: Han og Mari svarte aldri på den middagsinvitasjonen vi sendte? Er han sur? Hvorfor er han sur? Er det henne?
Søren, var det det at Kjartan sa noe om at hunden deres luktet vondt og at den alltid skitner til gulvene? Den gjør jo det, men må de alltid ha hunden med seg når de blir invitert?
Les også: Etter en kavete jul for noen år siden, skrev Solveig Kloppen en huskeliste til seg selv
Tanker om natten
Satan, så varm jeg er! Jeg burde gå til legen og få østrogenplaster. Men da kan jeg jo få både gallestein og kreft. Lurer på hvor mange som ville kommet i begravelsen min om jeg døde nå? Har jeg sagt til Kjartan at jeg ikke vil ha snitter i minnestunden? Jeg vet ikke om jeg vil ha minnestund en gang.
Men da er det kanskje mange som egentlig har lyst til å si noen ord som vil føle seg snytt? Det blir jo rart om Frode på jobben skal holde tale i kirken, liksom. Men tenk om verken Frode på jobben eller noen andre har lyst til å si noe i minnestunden likevel? At det bare blir stille og rart? At noen prøver å dra i gang allsang, men ingen husker hvilke sanger jeg likte?
Og at noen kanskje kommer på at jeg var glad i Cornelis Vreeswijk, men at de ender opp med å gaule D-e-t sjunger några ungar på Karl Johan som er den eneste Vresswijk-låta jeg ikke liker.
I morgen må jeg si til Kjartan at jeg verken vil ha snitter eller minnestund. Fader, hva var det for noe i morgen kveld igjen?! Foreldremøte? Korkonsert? Naboøl? Jeg kommer ikke på det!
Les også: (+) Mannen min så på meg som en sur og masete kone, enda jeg gjorde alt arbeidet hjemme
Dement eller surrete?
Er jeg er i ferd med å bli dement? Morfar ble ordentlig surrete, og det er jo genetisk. Riktignok var han åttifem, men noen begynner jo å bli syke allerede i førtiårsalderen.
Martha i nabohuset blir åttifem til helgen! Det må jeg huske. Jeg kan kjøpe tulipaner til henne, det er hun glad i. Å nei! De høstløkene jeg skulle plante før frosten kom, ligger fortsatt i en pose i boden. Hvorfor får jeg aldri gjort sånne ting? Arg! Vi må rydde i boden, vi må få bedre oversikt.
Om høstløkene hadde blitt plassert på en hylle i boden, kunne de blomstret til våren. Nå er det vinter, og hvor ble det av langrennsskiene til Klara? Ga vi dem bort? Hvorfor har jeg fått barn som ikke liker å gå på langrennsski? Jeg burde ikke presset dem til å gå lange turer på kladdeføre.
Skal jeg kjøpe den siste Thor Gotaas-boka til Kjartan til jul? Men han er jo ikke interessert i hoppbakker. Ikke jeg heller. Hva er jeg interessert i om dagen, egentlig? Jeg bruker for mye tid på telefonen. Meningsløs scrolling.
I morgen kveld skal mobilen ligge i gangen. Vi må få byttet ut den ødelagte flisen der. Sparte vi på noen av de overskytende da vi pusset opp? Jeg må sjekke i boden. Men der er det jo bare rot.
Jeg er tørst. Har vi nok vann i boden om det skulle bli krig? Tenk om det blir krig? Hvordan går det egentlig med Jens Stoltenberg? Ligger han våken nå? Jeg håper at han ikke bare tenker på Putin og storkrig. Jeg håper Jens tenker litt på høstløk og skitne gulv og at også han må rydde i boden. Eller aller helst: At han sover. Vi trenger en uthvilt Nato-sjef.
Les også: Solveig Kloppen om oppussingen: – Dette var det viktigste jeg lærte
Ektemannen Kjartan
Jeg er varm. Klokka er 04.53. Jeg får ikke sove.
– Kjartan?
Stille.
– Kjartan?
Han snorker.
– KJARTAN!
Han svarer i tåka:
– Ja, har det skjedd noe?
– Jeg vil ikke ha snitter i minnestunden, jeg er ikke sikker på at jeg vil ha minnestund.
Stille.
– Hørte du hva jeg sa?
– Ja. Du skal ikke dø, Solveig. Du skal sove.
Så legger jeg meg inntil ham. Og sovner. Fortsatt veldig varm.
