en sommerdag hos solveig kloppen
Solveig Kloppen om oppussingen: – Dette var det viktigste jeg lærte
Solveig har i flere år invitert hele Norge hjem til seg selv hver uke i sommerhalvåret. Det sier litt, både om henne og hagebyhuset på Tåsen.
Det finnes knapt en norsk kjendis som ikke har laget mat på kjøkkenet til Solveig Kloppen.
I flere år har TV-seere blitt invitert med på festen gjennom TV 2-programmet En kveld hos Kloppen, og vi hjemme i sofakroken har følt at vi har kommet under huden på gjestene som har delt latter og tårer i Solveigs hjem og hage.
Solveig er på alle måter raus. Og at det skulle være noe problematisk å filme hjemme hos seg selv, kan hun ikke forstå.
– Hvorfor skulle jeg ikke vise folk hvordan jeg har det hjemme? Man må «bjuda på». I hvert fall om man vil at andre skal gjøre det samme. Det gjør noe med oss å komme hjem til hverandre, mener hun.
– Vi har samtaler her som man aldri ville fått i et sterilt TV-studio.
Bor i Tåsen hageby
Solveig Kloppen (50) sammen med ektemannen Kjartjan Brügger Bjånesøy (51).
Sammen har de barna Albert (16) og Klara (13).
Katten DJ Bingo (7) bor også i firemanns-boligen.
Sted: Tåsen Hageby.
Størrelse: 152 m².
Opprinnelig: Fra 1922/1923, pusset opp i 2021.
Tegnet av: Arkitekt Henning Klouman.
For hundre år siden var boforholdene i industrialismens grå bysamfunn ofte dårlige, noe som var bakgrunnen for at de grønne hagebyene dukket opp i de store byene. For ville ikke det å disponere sin egen hageflekk naturlig øke livskvaliteten?
Fremdeles er leiligheter i hovedstadens hagebyer så populære at de sjelden kommer for salg. Solveig og familien stortrives med livet i sin firemannsbolig, og Tåsen hageby oppleves som en liten landsby i byen.
– Vi har hyggelige folk og gode venner rundt oss på alle kanter.
Det er rett og slett et sånt sted man ikke kan flytte fra.
– Jeg har gjentagende mareritt om at vi har solgt og flyttet inn i en fancy loftsleilighet uten balkong. Jeg våkner i full panikk hver gang, sier hun og ler.
Les også: Solveig Kloppen: Totalrenoverte huset før innspilling
Vokste opp på Jessheim
Solveigs barndomshjem på Jessheim hadde gule furuvegger, og her serverte mor Bjørg tomatsuppe laget fra bunnen av, og hjemmebakt brød.
Som en motreaksjon drømte lille Solveig om et hjem med hvit seksjon og vegg til vegg-teppe, og hun skulle bli mammaen som reiste seg fra den lyse sakkosekken og proklamerte at i dag blir det middag på kiosken.
Hadde hun kunnet se inn i framtiden, ville hun kanskje blitt skuffet. Voksne Solveig pusler lykkelig rundt i sin gjennomtrivelige leilighet, omgitt av småskakke loppisfunn. Det har vist seg at hun trives med glade farger og varmt treverk likevel.
Det persiske teppet er etter Solveigs mor, og var angivelig noe av det aller fineste hun hadde. Lampen er kjøpt hos Eske Interiør. Foto: Ragnar Hartvig
– Det har vel sakte, men sikkert sneket seg inn. Det viktigste er at hjemmet vårt er raust og inkluderende, og at vi har plass til folk!
Hun er ikke typen som løper til interiørbutikkene etter siste skrik. Før leiligheten ble pusset opp i fjor, hadde det meste stått urørt siden familien flyttet inn i 2008.
Les også: (+) Mannens oppussing gjorde meg gal – helt til jeg forsto hva som lå bak
Pusset opp i 2021
Renoveringsprosjektet kom som et resultat av behovet for et ekstra bad, ikke av fornyelsestrang. Faktisk har noe av det aller viktigste for Solveig og mannen Kjartan vært at hjemmet deres ikke måtte forandre seg for mye.
– Vi trivdes godt som vi hadde det, så vi har prøvd å overføre stemningen og følelsen i leiligheten slik den var før oppussingen.
At prosjektet tvang fram noen gode oppbevaringsløsninger, var kanskje likevel greit. Minimalismen har ingen forkjemper i Solveig, som vanskelig kan få nok gamle vaser og lysestaker.
– For noen år siden kom sønnen vår Albert inn på kjøkkenet og sa at han fikk hodepine av alle tingene her. Det er kanskje på tide å roe ned loppisshoppingen når barna blir dårlige av den?
Les også: Dette er farlig når du pusser opp
Setter pris på kjøkkenøyen
Solveig forteller at hun alltid blir glad når hun kommer inn døren hjemme.
– Jeg har bodd min andel år i kollektiv med tørkede roser i trau, vegg til vegg-tepper med svimerker og gule tak og vegger etter røyking inne. Det er ganske deilig å bo et sted som ikke lukter gammel fest.
– Hva er det siste du kvitter deg med?
– Det siste jeg kvitter meg med er et gult spiskammersskap etter mormor. Nå står det imidlertid bare to krukker fremme. Kjartan mente det virket som jeg prøvde å få det til å se ut som et gammelt landhandleri her.
Den gule vasen snublet hun over, i vinduet til en bruktbutikk, og syntes den var så gøyal at hun bare måtte ha den. Kjartan var ikke enig i vurderingen, og ord som «er du gal, hvorfor og hva» ble uttalt da vasen kom innenfor døren.
– Men man blir jo så glad av den! Det eneste er at det er litt vanskelig å finne blomster som ikke kommer i skyggen av vasen …
Boken innerst i kroken på kjøkkenet er noe av det mest verdifulle de har. Der har de skrevet ned stort og smått som barna har gjort og sagt, og i den finnes gullkorn som «Oi, har puppene dine dødd, mamma?» og «Hvor mange smuler er det i en loff?».
– Hva har du lært under oppussingen?
– Det viktigste jeg har lært, er at det er gøy med (kjøkken-) øy! Det er stort sett der vi blir sittende. Og at man aldri kan få for mange skap eller stikk-kontakter, samt at du kan ødelegge ethvert fint rom med feil eller dårlig belysning. Og omvendt!
