Gullruten 2019
Solveig Kloppen mistet to av sine nærmeste på seks uker: - Sorgen kommer fremdeles i voldsomme kast
Den populære programlederen opplevde at moren Bjørg døde og søsteren Kathrine tok sitt eget liv sommeren 2017. Nå håper hun åpenheten rundt sorgen kan hjelpe andre.
For snart tre år siden skulle Solveig Kloppen (47) lage et program om sorg knyttet til dødsfall. Den hjertevarme programlederen var godt i gang med å intervjue pårørende og dødssyke mennesker da alt ble snudd på hodet. Solveigs mor, Bjørg, ble alvorlig kreftsyk og de fikk beskjed om at hun hadde kort tid igjen å leve.
– Etter hvert følte jeg at jeg måtte avslutte prosjektet om jeg ikke skulle ha brukt meg selv. Når jeg krever at andre skal være åpne og snakke om det vanskelige ... Og så kan jeg ikke gjøre det selv? Det ville føltes feigt og unaturlig, forteller Solveig til Her og Nå.
Hun er glad for at det var hennes gode venn og dokumentarskaper Geir Fredriksen som var ansvarlig for serien «Det jeg ikke fikk sagt».
– Det hadde vært en vanskeligere avgjørelse om det ikke var for ham. Jeg er så trygg på ham og visste at det ikke ville føles invaderende for noen av oss. Det har egentlig vært en fin, ekstra støtte i det hele. Hele produksjonen har vært så kloke og varsomme, sier hun.
Etter en tids sykdom sovnet Bjørg stille inn, omkranset av døtrene Solveig og Kathrine. Solveig og storesøsteren sang sanger for Bjørg og holdt hender. Et sterkt og tårevått øyeblikk ble formidlet varmt gjennom skjermen til seeren.
– Det er sånn man ønsker å ta farvel med noen. At vi fikk lov til det. Det føltes veldig trygt og fint – også for henne. Jeg er takknemlig for at vi fikk de døgnene sammen før vi sa farvel til henne, sier Solveig.
Solveig Kloppen er nominert til Publikumsprisen under Gullruten 2019. 30 april presenteres de som har fått flest stemmer på Side2 og Her og Nå. Avstemmingen vil foregå helt til prisutdelingen går av stabelen i Bergen 11. mai.
Hun vet at man ikke kan ta for gitt å få ta et endelig farvel. Bare seks uker etter morens dødsfall mistet hun også storesøsteren. Kathrine (50) hadde tatt sitt eget liv etter å ha slitt med depresjoner i en årrekke. Solveig hylte høyt, langt innefra da hun fikk den grusomme og uventede beskjeden.
Nå er det snart gått to år siden Solveig mistet to av sine nærmeste. Hun føler at å vise dokumentaren har vært med på å bearbeide sorgen.
– Det er fortsatt en stor sorg, men tiden hjelper heldigvis. Å vise den serien har vært helende for meg. All den kjærligheten man får tilbake, omsorgen og alle historiene man får, det gjør at jeg føler meg mindre ensom, forteller hun.
I fjor på denne tiden måtte Solveig av og til stenge sorgen ute for å komme seg gjennom hverdagene.
– Jeg vet ikke om det var bevisst eller ubevisst. Nå kan det gå timer hvor jeg ikke har tenkt på det. Det er ikke fordi jeg har skrudd av, men jeg er litt roligere selv. Fremdeles kommer sorgen i noen voldsomme kast. Det er fortsatt litt uvirkelig at de ikke er her, sier hun åpenhjertig.
– Savnet er stort, men jeg tenker at man skal få lov til å omfavne de timene eller dagene hvor man føler at livet er bra, fortsetter hun.
Snakket om den vanskelige tiden underveis
Solveig måtte gå mange runder med seg selv og familien om de skulle fortsette innspillingen etter søsterens tragiske dødsfall.
– Det tok fire måneder før vi begynte å filme igjen. Da var det viktig for oss at Kathrines døtre, Ida og Marie, og min egen familie var enige og tenkte at det var riktig og viktig, forklarer TV-profilen.
– For meg har det vært viktig at vi lagde det mens det sto på, ikke i retrospektiv. Ikke å snakke om den vanskelige tiden i ettertid, men faktisk gjøre det der og da. For å få de følelsene som er der da, utdyper hun.
TV 2-programlederen er svært imponert over at niesene bestemte seg for å medvirke i dokumentarserien.
– I utgangspunktet var det ikke meningen at de skulle være med, men etter hvert hadde de også lyst til å bidra. Om det er noen som er modige, så er det de to, sier Solveig stolt.
Kloppen er takknemlig for at hun har så tette bånd til niesene.
– Heldigvis har vi alltid hatt en veldig nær relasjon og jeg har alltid fått lov til å være tett på dem. Det har vært en gave. Vi har nok kommet enda nærmere hverandre nå. De betyr utrolig mye for meg. Det gjør at man føler seg litt mindre ensom i sorgen, sier hun.
- Var redd for meg
Solveig er gift med journalist og forfatter Kjartan Brügger Bjånesøy (48), og sammen har de barna Klara (10) og Albert (13). Ektemannen var bekymret for om det var riktig for henne å fullføre dokumentarserien etter søsterens dødsfall.
– Jeg tror Kjartan har vært mer engstelig enn meg. Han var redd for meg og for at det skulle bli for krevende fordi jeg fortsatt er i dyp sorg, men også engstelse for om det skulle bli en dårlig mottagelse. Det er en risiko jeg har tatt, det å legge hjertet på bordet.
Hun forteller at barna også vært bekymrede for sin mor i den vanskelige tiden.
– I tillegg til å savne tante og mormor tror jeg også at de har vært veldig redde for meg. En liten stund etter at Kathrine døde så spurte Klara Kjartan: «Pappa, kan man dø av sorg?». Da tror jeg hun først og fremst var redd for meg, forteller Solveig tydelig rørt.
Håper sin historie kan hjelpe andre
Kloppen er vant til å vise følelser på skjermen, men denne gangen har temaet vært tyngre enn tidligere. Hun håper hennes historie kan bidra til å hjelpe mennesker i vanskelige situasjoner.
– Åpenhet for åpenhetens skyld er ikke noe poeng, men forhåpentligvis fører det at man er åpen til at noen føler seg mindre alene. At man kommer nærmere hverandre og at noen som har det vanskelig kanskje søker hjelp, håper Solveig, og forteller om en av de mange tilbakemeldingene som virkelig gjorde inntrykk:
– Det er sterkt å få meldinger fra folk som sier at: «Nå skal jeg søke hjelp. Jeg har sett programmet sammen med kona mi, og vil ikke at døtrene mine skal sitte igjen med den sorgen som dine nieser og du gjør». Slike tilbakemeldinger gjør at det virkelig var verdt det.
- Har fantastiske folk rundt meg
I den vonde tiden har programlederen funnet styrke hos familie, venner og kolleger.
– Jeg har heldigvis fantastiske folk rundt meg. Til syvende og sist er man alene om sin sorg, men jeg har aldri følt meg alene. Det har ikke vært sånn at folk har trukket seg unna fordi det er vanskelig. Folk har turt likevel. Det er det det handler om: Å våge å være der selv om man ikke helt vet hva man skal gjøre. Folk har vært både rause og modige, forteller hun og smiler varmt.
For sin innsats med serien er Solveig nominert både til «Publikumsprisen» og «Beste programleder» under Gullruten i år. Den æren vil hun dele med flere av sine nærmeste.
– Jeg føler at nominasjonene også er til niesene mine, familien min og til produksjonsselskapet. Jeg skulle ønske det ikke ble som det ble, men når det først ble sånn, så er jeg glad for at vi har klart å få til noe fint og nådd ut til mange.