Slik får du en raskere datamaskin
Her er tipsene du trenger for å få litt mer futt.
Utviklingen på datamaskiner fortsetter å gå i et helt forrykende tempo, og det kan være fristende å gå til innkjøp av en ny datamaskin for å få en bedre opplevelse.
Men om vi skal dele en hemmelighet ikke så mange av de store PC-produsentene og elektronikkbutikkene vil at du skal vite, så har det i noen år vært slik at det aller meste som har blitt solgt av datamaskiner de siste par-tre årene er mer enn godt nok til majoriteten av normal hverdagsbruk
Faktisk er det slik at det stort sett bare er de som jobber med 3D, tung videoredigering og spilling av de nyeste og tyngste spillene som trenger å oppgradere til stadighet.
Om du sitter med en relativt ung datamaskin, er det derimot god grunn til å tro at du kan få mye mer ut av maskinen du har om du gjør noen enkle grep som enten er gratis eller koster brøkdelen av det å kjøpe en splitter ny datamaskin.
Ja, vi vet det er dårlige nyheter for deg som leter etter en god unnskyldning, men du skal nok alltids finne noe annet å bruke pengene dine på.
Side3 har tatt en prat med fagredaktør Jørgen Elton Nilsen i Hardware.no, som deler av sin kunnskap for å gi deg en raskere datamaskin.
Nye tider gjør gamle triks ugyldige
Mange har trolig lagt merke til at en datamaskin blir tregere over tid. Det er flere årsaker til at dette skjer - alt fra overbelastede harddisker til ondsinnet programvare. Men den vanligste årsaken er at over tid så fyller du opp datamaskinen din med programmer og filer som gjør at maskinen din arbeider mindre effektivt eller får for mye å gjøre.
Det klassiske tipset som de fleste har hørt er «defragmentere» harddisken, noe som nå enkelte datamaskiner gjør helt automatisk. Dette er en teknisk prosess som sørger for å rydde opp på harddisken, slik at filer ikke ligger spredd utover alt. For tradisjonelle harddisker har det vært utrolig viktig, fordi den mekaniske jobben gjør at det tar lengre tid å finne mange smådeler som ligger rundt omkring, enn det faktisk tar å lese innholdet.
Men nye datamaskiner har ofte ikke en tradisjonell harddisk, men det som kalles SSD - Solid State Drive.
- En SSD er et heldigitalt lagringsmedium, mens en tradisjonell harddisk består av mekaniske deler. Det gjør SSD-ene betydelig raskere, mer robuste og uten tvil en av de beste investeringene du kan gi til maskinen, sier Elton Nilsen.
Utover at du kan oppgradere din eksisterende datamaskin med en SSD om du ikke allerede har en, noe som kan gi betydelig ytelsesforbedring, må en huske på at en ikke skal behandle en SSD og en harddisk likt. Uten å bli tekniske, skal rett og slett ikke en SSD defragmenteres. For å forlenge levetiden på en SSD, har den interne mekanismer som sørger for at innhold med vilje blir spredd ut over hele harddisken. Det er også ofte en fordel med relativt mye ledig plass.
Rydde opp i det du har
Det viktigste i disse dager er derfor ikke nødvendigvis å defragmentere harddisken din, men å kontrollere hva som faktisk ligger på den. Over tid installerer man gjerne mange programmer man ikke lenger trenger, og ikke minst bygger det seg opp store mengder midlertidige filer som du ikke trenger.
I tillegg er det ofte slik at nye datamaskiner kommer med store mengder unødvendig programvare, gjerne kalt Bloatware, som er programvare som PC-produsenten er betalt for å installere på datamaskinen din.
- Bloatware er i utgangspunktet helt trygg programvare, som gjerne følger med en PC når du kjøper den i butikken. Programvaren er her som oftest fordi en eller annen produsent, for eksempel en antivirusleverandør, har fått en avtale om at alle PC-er av et spesielt merke skal leveres med deres programvare. Problemet er at det som oftest følger med langt mer slik programvare enn hva du egentlig har brukt for, og flere av dem kjører i bakgrunnen på maskinen din og stjeler kraft. Det gjør maskinen tregere, og ofte irriterende, sier Elton Nilsen.
For å gjøre noe med dette programmet bør du derfor gå gjennom alle programmene du har installert på datamaskinen din, og fjerne det du ikke trenger. I tillegg bør du kjøre Windows' eget program for sletting av unødvendige filer.
Fjerne programmer: Startmenyen -> Kontrollpanel -> Programmer og funksjoner
Fjere unødvendige filer: Åpne (Min) Datamaskin -> Høyreklikk på harddisken du vil rydde opp i -> Egenskaper -> Diskopprydding
Men det er også et annet alternativ:
- Hver gang du starter maskinen din, starter Windows også en rekke programmer i bakgrunnen. Noen av disse er viktige for å holde maskinen gående, andre trenger egentlig ikke å starte før du faktisk får bruk for dem. Åpner et program seg når maskinen som du alltid lukker, eller som ligger aktivt på startlinjen uten at du bruker det, er det bare å fjerne oppstarten av dette, sier fagredaktøren.
Mange programmer har en egen innstilling for om de skal starte automatisk eller ikke, men den enkleste måten å se og håndtere alle programmer som starter automatisk er følgende:
I søkefeltet på Start-menyen skriver du «msconfig» og trykker Enter, noe som åpner «Systemkonfigurasjon -> Gå til fanen Oppstart -> Huk vekk programmer du ikke vil starte.
Programmet CCleaner kan hjelpe deg med å gjøre en del av disse oppgavene på en mer brukervennlig måte, men det krever altså at du installerer enda et program. Her bør du også holde tunga rett i munnen for å ikke rense opp i ting du ikke bør fjerne.
Installere alt på nytt
Det er mulig å redde en datamaskin fra nær sagt alt, men ofte er det betydelig mindre jobb å bare starte helt på nytt ved å installere Windows helt fra bunn. Da får du fjernet alle rester av gamle programmer og ting du kanskje klarer å fjerne, samtidig som du er helt sikker på at du får fjernet eventuelle skjulte virus på datamaskinen din.
- Å installere Windows på nytt er helt klart det beste valget om du vil gi maskinen din en ny start. Det gir deg helt blanke ark, i tillegg til at du får fjernet alt mulig rusk som kan ligge igjen på maskinen din. Det er ikke spesielt vanskelig, installasjonsprosessen er lagt opp både intuitivt og hjelpende for alle typer brukere, sier Elton Nilsen.
- Når du installerer Windows på nytt, vil jeg absolutt anbefale at du i samme slengen formaterer harddisken. Da må du passe på at du har fått kopiert ut og lagret viktige ting som bilder, video og lisensnøkler på en annen harddisk.
Om du ikke har en SSD i datamaskinen din fra før, kan det være verdt å installere dette i samme slengen som du installerer alt på nytt. Avhengig av størrelse og type, koster det pluss/minus tusenlappen.
Oppgradere PC
Vi har allerede vært inne på verdien av å benytte en SSD i stedet for en tradisjonell harddisk. Årsaken til at vi terper litt på dette er at en harddisk i dag er den eneste mekaniske delen av en datamaskin, og er med det en av de mest hemmende elementene maskinen har. Ved å gjøre harddisken raskere, får alle andre komponenter jobbe mer effektivt.
- På en SSD bør du først og fremst lagre operativsystemet ditt, og de programmene og spillene du bruker mest. Lagring av video, bilder og andre filer du ikke tar i bruk så altfor ofte kan gjerne ligge på harddisken. Det ultimate er om du velger å kjøpe deg en hybriddisk, som gir deg ytelsen til en SSD og samtidig kapasiteten til en harddisk, til en hyggelig pris, sier fagredaktøren.
Denne hybride harddisker er ikke like utbredt som SSD, men en av de mest populære kommer fra Seagate og går under merkenavnet SSHD.
Mer minne
En annen vanlig måte å få mer ut av datamaskinen, er å oppgradere minnet/RAM.
- Minne er stedet der maskinen din mellomlagrer informasjon den trenger meget raskt, og veldig ofte. Mye minne gjør at du vil oppleve maskinen som raskere, sier Elton Nilsen.
Tradisjonelt sett har det blitt sagt at jo mer minne, jo bedre. Men i praksis handler det om å ha «tilstrekkelig», altså ikke for lite minne. Har du først nok minne, er det ikke noe poeng å installere mer.
- I dag holder det normalt med 4 GB, men det skader det ikke å ha 8 GB av det. Mer trenger du kun i spesielle tilfeller, sier Elton Nilsen.
Spesielle tilfeller er typisk for personer som driver med tunge kreative oppgaver, som videoredigering, veldig komplisert Photoshop-jobbing, 3D-modellering og lignende.
- Så lenge du har en PC, både stasjonær og bærbar, som lar seg åpne, er det lett å bytte minne. Vis bare litt normal varsomhet, så er det en enkel prosess. Ta på maskinens kabinett/metallramme før du går i gang, så har du ladet ut det som måtte finnes av statisk elektrisitet. Eneste fallgruve er at du må ha riktig type minne, og spesielt Mac-er er litt kresne. De fleste produsenter av minne har egne «minnevelgere» som leder deg til rett produkt, blant annet Kingston og Corsair.
Prosessor
Fagredaktøren har derimot ikke noen anbefaling om å oppgradere PC-ens hjerne, nemlig prosessoren.
- I dag har det ikke noe for seg. Det koster mye, og du får lite igjen uten å bytte både skjermkort, hovedkort og minne, konkluderer han.
Denne saken ble første gang publisert 21/11 2013.