Sjarmerende drittsekk
Medrivende og forførende filmatisering av Mads Larsens roman, som mister mye av potensen mot slutten.
Norge 2013 Regi: Johan Kaos
Med: Ole Christoffer Ertvaag, Herbert Nordrum, Gitte Witt, Anders Rydning, Ingar Helge Gimle
Aldersgrense: 15 år (egnethet: ungdom/voksen)
Mads Larsens roman «Pornopung» handler om tre unge menns framstøt på sjekkemarkedet i hovedstaden, og skapte i sin tid en del debatt - blant annet reagerte mange på forfatterens påstand om at kvinnene egentlig sitter på makta i det moderne parringsspillet. I de ti årene som er gått siden utgivelsen er ulike bøker, kurs og kollektiver som lover mestring av sjekkekunstens uedle regler blitt langt mer utbredt, ikke minst i kjølvannet av Neill Strauss´ roman «The Game». Det kan for så vidt være både positivt og negativt for debuterende spillefilmregissør Johan Kaos, som nå har filmatisert Larsens bok, med manus signert ham selv, Harald Mæle Jr. og romanforfatteren selv.
En del endringer er gjort, først og fremst er den usikre og nyinnflyttede Christian (Ole Christoffer Ertvaag) valgt til hovedkarakter, der boka vekslet mellom ham og alfahannene Karl (Herbert Nordrum) og Leo (Anders Rydning). Filmen toner ned det kjønnspolitiske aspektet, til fordel for en rå og medrivende skildring av en utagerende og samleiebesatt guttekultur. Fortellingen er gitt et kledelig driv, med sterke farger, pumpende musikk og kjappe klipp, men går til tider noe fort i svingene - spesielt kunne filmen ha gitt en bedre innføring i selve sjekkeskoleringen og vist mer av fruktene den bærer. Da mener jeg ikke nødvendigvis konkrete sexskildringer, «Pornopung» er nemlig mer eksplisitt i så måte enn vi er vant med her hjemme (overraskende nok med mer mannlig enn kvinnelig nakenhet). Jeg sikter isteden til at vi burde sett mer av hva Christian faktisk lærer, som jo er det som drar ham - og dermed oss - inn i dette ekstreme universet.
Regissør Johan Kaos skal imidlertid berømmes for et stilsikkert og forførende grep om materialet, med sin første langfilm viser han åpenbart talent for sitt fag. Skuespillerne er utmerkede valg til sine roller, ikke minst gjelder dette de tre ledende unge mennene - selv om de ikke alltid er fullstendig synkrone i sine respektive spillestiler. Det skotter med andre ord litt på samstemt kjemi, til tross for at samtlige spiller godt, og at filmen som helhet (som er finansiert utenfor det statlige støttesystemet, delvis av såkalt «crowdfunding») preges av en smittende entusiasme.
Etter hvert bærer det riktig så galt av sted i Christians ikke spesielt dannede utviklingsreise, slik det også gjør i boka. Filmen klarer ikke helt å bygge opp den emosjonelle kraften klimakset burde hatt, men det er like fullt prisverdig at filmskaperne har valgt å beholde den mørke siden av historien. Desto mer skuffende er det da at man har lagt til en epilog som på sett og vis nekter å ta konsekvensene av dette valget. Jeg er ikke sikker på om det er gjort for å skape glad sommerfilm-stemning og «high fives» blant gutta i salen, eller om poenget bare er å legge inn et siste, overraskende vendepunkt som en slags «mind fuck». Resultatet er uansett rotete, og gir inntrykk av at filmskaperne bagatelliserer de vonde konsekvensene vi nettopp har vært vitne til. Og med det mister fortellingen mye av sin potens.
Det er synd, for «Pornopung» er lenge en skikkelig sjarmerende rakker. Men til slutt framstår den bare som en drittsekk.