– Jeg foretrekker å bli baksnakket
«Spillet»-aktuelle Siri har alltid hatt et «rotete» hode. Når kroppen får jobbe og blodsmaken finner veien til munnen, får hun en etterlengtet pause.
– Følelsene ligger ikke utenpå, det betyr ikke at de ikke er der. Jeg har mye selvkontroll, men jeg kastet meg på grinetoget jeg også.
Siri Kristiansen (46) ler kort og lener seg tilbake i stolen hjemme på kjøkkenet i Son.
Nærmere et halvt år etter hun forlot den luksuriøse funkisvillaen på Nesøya, ruller andre sesongen av TV 2-suksessen «Spillet» over TV-skjermene. Og med det har Siri nok en realitydeltagelse hun kan kverne over til hun går i grava.
– Jeg tenker fortsatt på hva jeg skulle gjort og ikke gjort da jeg deltok i 71 grader nord i 2016 og Kompani Lauritzen i 2020. Det er enkelte ting jeg ikke klarer å slippe, så det glasset med ting jeg gjerne skulle gjort annerledes, blir bare fullere og fullere. Nå føyer «Spillet» seg på den lista.
Hun flirer, men det er med fullt alvor hun innrømmer at det er noen situasjoner hun aldri vil slutte å irritere seg over. Hun spiller de aktuelle situasjonene på repeat i hjernen, og korrigerer sin egen rolle til slik det ideelt sett skulle ha utspilt seg.
– Det er blant annet mange som har sagt at jeg var den største spilleren der inne. Da lurer jeg på om jeg faktisk var den største spilleren eller om jeg var den dårligste, i og med at det ble så tydelig at jeg spilte? Men jeg er nok løsningsorientert og det skal mye til for at jeg mister hodet.
Foretrekker å bli baksnakket
Den australske kobberhunden Bowie tusler oppmerksomhetssyk rundt bena på Siri. Hun har hjemmekontor denne fredagen, og kan glede seg over å tilbringe dagen i eget selskap. For Siri, som har et rikt indre liv, er alenetid en nødvendighet. Det var en mangelvare under realityoppholdet.
– Det føltes etter hvert trangt inne i huset. Jeg har et enormt behov for å være alene og ha hodet mitt helt i fred. Det klarte jeg ikke der inne, uten å tenke på at jeg også ble filma, forteller Siri.
– Hadde jeg behov for å sette meg på senga og lese en bok, ble jeg med en gang bevisst på hvordan det ville kunne bli presentert på TV. «Klipp fra Siri som sitter alene på rommet til de andre deltagerne som sitter og ler sammen i stua», «Siri er lei seg», «Siri er sint», «Det har klikka for Siri».
Hun legger armene i kors foran den mørkebrune selebuksen, og unnskylder «paranoiaen» med at hun har en på grensen til nerdete interesse for hvordan en TV-produksjon fungerer. Paranoiaen stopper også der. Siri står såpass støtt i seg selv at om noen velger å snakke bak ryggen hennes, så lever hun godt med det.
– Jeg er 100 prosent komfortabel med å gå med en følelse av at noen snakker om meg bak ryggen min. Det har jeg sagt hele mitt voksne liv. Jeg foretrekker å bli baksnakket fremfor å bli konfrontert. Jeg irriterer meg over alle mennesker, og jeg irriterer antageligvis de fleste, trekker hun lett på skuldrene.
Les også: Siri Kristiansen om den store forvandlingen: – Jeg har lagt om livsstilen
Rotete hode
I barndommen, derimot, kastet hun seg ut i konfrontasjoner og ytret meninger over en lav sko.
– Jeg var obsternasig, ekstremt frekk og kunne gå uredd i strupen på en politimann på 50, hvis jeg var uenig med ham.
Det er hun ferdig med.
– I dag blir jeg veldig satt ut av å bli konfrontert, for det er jeg ikke så vant til å bli. Jeg er generelt dårlig på motstand. Får jeg én stygg kommentar på Instagram, går jeg ned for telling. Jeg blir illsint, får lyst til å svare, tar meg sammen, og blir lei meg. Så er det ferdig bearbeida.
Det foregår mye oppe i topplokket, det er Siri ærlig på. Og i kroppen også for den saks skyld. Hun beskriver en iboende rastløshet og utålmodighet som har fulgt henne som en skygge gjennom livet. Men noe har likevel endret seg siden hun fant den store treningskjærligheten i Crossfit, en treningsform der hele kroppen får kjørt seg gjennom høy intensitet og variasjon av styrke- og kondisjonsøvelser.
– Jeg tror spesielt folk som har et litt rotete hode, opplever å kjenne på en eller annen rus av de korte og intense treningsøktene til Crossfit. Jeg evner ikke konsentrere meg om noe over lengre tid, innrømmer Siri.
– Jeg har ingen Øystein «Pølsa» Pettersen som sitter på den ene skulderen og sier: «Kom igjen! Dette får du til!». Jeg har bare den slemme fetteren hans som sitter på den andre skulderen og roper: «Gi opp da, dumma. Dette klarer ikke du, din tjukke, gamle idiot. Det er bare å sette seg ned». Den stemmen kan jeg holde ut akkurat lenge nok til at jeg rekker en Crossfit-økt.
Hun ler igjen, og retter på den rødrutete skjorten. Det hun beskriver som kronisk «humordiaré» gjør seg høyst gjeldende, uansett tema.
– Men det beste er å bli så sliten at jeg ikke hører noen stemmer i det hele tatt. Når jeg blir så ekstremt sliten, slapper hode og kroppen helt av etterpå. Det blir stilt – og det er en deilig følelse.
Så deilig er den trenings-rusen, at Siri tropper opp på Crossfit-senteret i Moss fem ganger i uken. Når hun til stadighet blir spurt om hemmeligheten bak den plutselige livsstilsendringen, får hun et behov for å understreke at det på ingen måte handler om viljestyrke eller at hun plutselig har blitt «flink».
– Jeg er ikke en person som er glad i å trene og som må løpe meg en tur på ferie. Jeg er fortsatt like lat som før. Eneste grunnen til at jeg klarer å trene fem ganger i uka, er fordi jeg synes det er gøy å være der. Jeg liker stedet og jeg liker folka og har lyst til å være der. Så er jeg livredd for å våkne en dag, hvor jeg ikke har lyst lenger. For da slutter jeg, slår hun fast.
Les også: Oskar Westerlin: – Jeg skulle jo være iskald, men ...
Treningsglede
Så er det ikke til å komme bort fra at den nye livsstilen har kommet med en rekke oppløftende bivirkninger. Én ting er at hun har fått en sterkere og lykkeligere kropp, men viktigere er det at smertene hun kjente på i hverdagen, er som forduftet. Er det ett sted hun ikke ønsker at fokuset skal være, så er det på slanking.
– Det er ikke det jeg ønsker å inspirere til og jeg blir så lei meg når folk spør: «Hva spiser du? Hva spiser du ikke?» Det er ikke det som har vært motivasjonen min. De gangene jeg har prøvd å slanke meg, så har jeg ikke fått det til. Denne gangen har jeg hatt fokus på noe jeg synes er dritgøy å drive med, og så har jeg tilfeldigvis blitt tynnere av det, forteller Siri engasjert.
Ja, så synes hun det er deilig at hun i dag uten problem dropper den beskyttende puta over magen i sosiale sammenhenger. Men Siri har alltid vært trygg nok i sitt eget skinn til at målet om å bli tynnere, aldri ville vært en avgjørende motivator.
– Helt kroppslig komfortabel kommer jeg aldri til å bli. Men uansett hvor jeg har vært rent fysisk de siste 20 årene, så har jeg alltid hatt en indre god nok selvtillit. Jeg har egentlig alltid følt meg ganske bra, jeg.
Les også: (+) Siri Kristiansen stiller opp i undertøy: – Jeg har en jobb jeg elsker, gode venner, en mann jeg elsker, hus og bil. Og så har jeg denne kroppen. Ække det bra?!
Ringvirkninger
Siris nye livsstil har også skapt ringvirkninger i familien. Da ektemannen Espen Bjurseth (53) mente Crossfit ikke var noe for ham, ga Siri ham et kurs i bursdagsgave.
– Nå trener vi sammen hver dag. Vi er et par som begge er glad i egentid, og vår største styrke er at vi kan være stille sammen. Vi er ikke et skravlete, konfronterende eller kranglete par, men vi er i zen-modus når vi er sammen. Gjennom treningen har vi oppdaget helt nye sider ved hverandre, smiler Signe lunt.
Nå som barna Jesper (15) og Signe (13) vokser til, har de hatt mange samtaler om hva de skal bruke tiden på når de begge har forlatt redet. Vil de fortsatt ha noen felles interesser?
– Hverken jeg eller Espen er lidenskapelig opptatt av noe i den grad at vi kommer til å kjøpe oss seilbåt, begynne med fjellklatring eller ro kajakk. Vi har vært innom ting vi kan fylle tiden med som par, som ikke er Netflix. Det trenger vi ikke tenke på lenger, vi har jo treningen! Plutselig la det puslespillet seg selv, som er deilig.
Siri mener også at barna drar fordeler ut av at foreldrene prioriterer å bevege seg i det daglige.
– Jeg tror vi er sunne forbilder for barna våre, når de ser mamma og pappa drar for å trene to timer om dagen, at det er noe vi prioriterer og setter av tid til. Så tror jeg de setter pris på den alenetiden, poengterer Siri.
Nå har datteren Signe også hengt seg på foreldrenes nye lidenskap. Selv om det er håndball som fortsatt opptar mest tid.
– Jeg ser at hun synes det er veldig gøy og har anlegg til å bli god i crossfit. Hun er både sterk og glad i å turne, og har gjort det til en sosial greie med sine egne venninner. Men hun er på godt og vondt lik både meg og sin far. Hun er lidenskapelig nok opptatt av noe som helst.
