Simen Agdestein fikk livet snudd på hodet
Simen Agdestein: – Jeg levde i et mareritt
Simen Agdestein var sjakkspiller i verdensklasse og på landslaget i fotball. En kneskade gjorde at han mistet alt.
– Jeg fikk ikke sove, ryggen og skuldrene verket og jeg slet med en angst-aktig gisping etter luft. Det ble en bratt nedtur, for å si det forsiktig, forteller «Mesternes mester»-aktuelle Simen Agdestein når vi møter han i forbindelse med innspillingen.
– Kroppen sluttet å fungere. Den kollapset, og jeg levde i et mareritt, erkjenner 57-åringen.
Ble satt ut av spill
Det var på starten av 90-tallet at multitalentet gikk fra å være i verdenstoppen i sjakk og landslagsspiller i fotball, til å bli satt fullstendig ut av spill.
Det hele startet med en kneskade som ikke ville leges.
– Jeg vet ikke hvorfor det skjedde, og det får jeg nok heller aldri helt svar på. Men jeg tror det kom av en korsbåndsskade med masse komplikasjoner.
Etter den siste operasjonen ble han skikkelig dårlig.
– Hevelsen i kneet gikk ikke ned, og det var som om kroppen min ikke tålte inngrepet, erindrer han.
Russisk-professor og sjakkekspert Atle Grønn har skrevet boken om Simen Agdestein, som kom ut i 2023. Der beskriver Simens ekskone, Ap-politiker Marianne Aasen, at han i perioder var «så svak at storebror Pål måtte dra ham opp til hytta i pulk, der han satt som et hjelpeløst barn».
Landets første stormester i sjakk opplevde stadige tilbakeslag og har slitt med konsentrasjonen siden.
– Noen ganger fungerer hodet helt greit, og jeg kan spille sjakk slik jeg gjorde før. Andre ganger fungerer det ikke så bra. Det går opp og ned, men det var ikke snakk om å fortsette en sjakk-karriere etter det. Det var ikke sjans, forteller han.
En sorg
Idrett spilte en avgjørende rolle i Simens oppvekst. Allerede som 17-åring fikk det litt keitete multitalentet plass på juniorlandslaget.
– Tanken var at jeg skulle fokusere på sjakk etter at jeg sluttet på gymnaset. Men det ble ganske ensomt og kjedelig. Så da vinteren var over og gresset ble grønt, slengte jeg meg med på fotballen likevel. Og plutselig var jeg på landslaget, minnes Simen.
21 år gammel debuterte han på A-landslaget borte mot Italia. Med det la det seg et større alvor over det som frem til da hadde vært en lek med ball.
– Da ble jeg på en måte fanget i fotballen. Det var presse, kontrakter og proffagenter som fulgte meg. Fotballen endret seg, og jeg kjente på presset. Så ødela jeg kneet mitt veldig fort, og rakk aldri å bli en rutinert fotballspiller, forteller Simen.
Han ble etter hvert definert som fotballinvalid og måtte innse at karrieren var over før den i det hele tatt rakk å nå toppen. Simen var nødt til å slutte, men det var slett ikke frivillig.
– Det var en kjempesorg. I mange år lå jeg og svettet i hendene og skulle fryktelig gjerne spilt fotball.
Men etter hvert lærte han seg å leve med det.
– Idretten har hatt sin pris, men jeg er tross alt heldig og privilegert, sier han nå.
Lys i tunnelen
Med årene til hjelp fant Simen sakte, men sikkert, veien tilbake til livet. En ny kneoperasjon ti år senere lettet ryggsmertene, og korøvelse skulle vise seg å gi en ganske så overraskende helsegevinst. Men det tok mange år, og helt frisk tror han aldri at han blir.
– Jeg føler jeg har gått for halv maskin siden den gangen. Da jeg var 40 år, begynte jeg å synge i kor. Det var bra for meg. Da fikk jeg, etter 15 år, orden på pusten igjen. Og smertene i kneet, de har jeg lært meg å leve med.
Mørket Simen sto i den gangen, var livsendrende for ham.
– Det endret alt, på en måte. Det har preget meg. Etterpå fikk jeg familie og andre verdier å fokusere på. Da skiftet hele tankesettet. Jeg kjenner på en enorm takknemlighet for at jeg har fått tre barn, og jeg føler med både heldig og fornøyd med at jeg fikk dette livet, poengterer han.
Og selv om fotballkarrieren endte på verst tenkelig vis, åpnet det også opp for et helt nytt kapittel i livet.
Sjakkeventyret
Siden 1998 har Simen nemlig jobbet som sjakktrener ved Norges Toppidrettsgymnas, og han har spilt en avgjørende rolle for utviklingen av sjakksporten i Norge.
– Jeg har fått være en del av et sjakkeventyr. Jeg har fulgt Magnus (Carlsen journ.anm.) og den fantastiske utviklingen i Norge, tett. Det har vært mitt prosjekt å popularisere sjakk, og det prosjektet har Magnus tatt videre til helt hinsides høyder! forteller Simen, som bar tittelen norgesmester i sjakk da vi møtte ham forrige sommer.
Fotballen har tross alt også åpnet dører for Simen. Det greier han å glede seg over i dag.
– Uten fotballen hadde jeg ikke fått vært med på «Mesternes mester». Men jeg er ikke med her for å prøve å vinne når jeg er så gammel som jeg er i dag, og har et dårlig kne. For meg var det først og fremst en stor ære å bli invitert, og noe av det som gjorde det fristende å være med, var muligheten til å bli kjent med disse interessante folkene, sier Simen, og legger til:
– Det er to sider ved en idrettskarriere, og de som kommer seg unna uten skader, er heldige, mener 57-åringen.
Årets eldste deltager etablerte seg tidlig som en gøyal figur med glimt i øyet, og ble raskt en favoritt blant de andre.
– Nå gjenstår det bare å se hvordan opplevelsen blir vinklet på TV. For meg er det uansett ikke så farlig. Det påvirker ikke mitt selvbilde. Jeg tåler alt. Fordelen med å bli eldre, er at jeg har landet i meg selv.
