Silje Sandmæls sparetips
Silje Sandmæls spådom for 2024
Det har vært trange økonomiske tider for mange husholdninger i vårt langstrakte land. Det er imidlertid mye du kan gjøre ved å kutte utgifter og øke inntekten. Her deler Silje Sandmæl sine beste tips med Her og Nås lesere.
Stadige rentehevinger, økte strømpriser, og en handlekurv som koster mer. Det er ingen tvil om at fjoråret var et vanskelig økonomisk år for de fleste husholdninger i Norge.
Folk flest har hatt mindre å rutte med, og mange barnefamilier har måttet snu på krona.
– 2023 var en kalddusj! Det sies at en kald dusj skal være bra for kroppen, selv om det gjør vondt. For dem som har et stort boliglån har det svidd ekstra mye.
– Samtidig er det da Norges Bank ser på det som helt nødvendig å heve renten for at priser på varer og tjenester skal gå ned. Så selv om det gjør vondt nå, så er det noe som må til for at det skal bli bra igjen, sier Silje Sandmæl (45) til Her og Nå.
Sammensatte årsaker
Den kjente forbrukerøkonomen og TV-profilen vet hva hun snakker om. Gjennom kriseåret 2023 har hun gitt økonomiske råd til mange fortvilte kunder gjennom arbeidsgiveren DNB. Men selv om forbrukerne ikke har kontroll over lands- og verdensøkonomien, understreker Silje at det er en hel del husholdningene selv kan gjøre for at det skal knipe minst mulig.
Trebarnsmoren påpeker også at det uansett er sunt å gå gjennom egen økonomi og forbruk, uavhengig av økonomiske kriseår.
– Men hvordan havnet vi i denne knipen i utgangspunktet?
Silje forklarer at det startet med pandemien i 2020, da landet vårt stoppet opp.
– Det er sammensatte årsaker til den økonomiske krisen. For Norges Bank er det renten som er skiftenøkkelen. Det er verktøyet som brukes for å skru den opp, eller ned.
– Da pandemien kom, sto arbeidsplasser på spill. Da ble den justert ned for at folk skulle få mer å rutte med, slik at arbeidsledigheten ikke skulle skyte i været. Landsøkonomien er avhengig av å ha folk i arbeid, forklarer Silje.
Tærer av sparepengene
Med en styringsrente som ble satt til null prosent, ble det dermed naturlig å skru den opp da pandemien var over. Men så slo krigen i Ukraina til i februar 2022.
– Det gjorde at mat- og transportpriser økte. Men siden forbrukerne hadde klart å spare opp en del penger under pandemien – fordi vi hadde lite å bruke penger på da landet stengte – så tok det tid før de økte prisene påvirket oss.
– Folk har tært av sparepengene, og dermed har vi ikke strammet inn forbruket like mye som vi vanligvis ville gjort. Det har ført til stadige rentehevinger, utdyper forbrukerøkonomen.
– Hva er din spådom for 2024?
– Grepene fra Norges Bank begynner å virke og forhåpentligvis vil prisene gå videre nedover, noe som er bra for folks lommebok. Men vi kan nok ikke forvente at lønna vil stige like mye som i 2023, og fordi det i denne perioden har blitt langt dyrere å drive en bedrift, kan det også være at arbeidsledigheten stiger det neste året. Krigen i Ukraina og Midtøsten, samt klimautfordringer, kan by på flere økonomiske utfordringer. Det er altså mange ting som vi ikke kan styre som på ulike måter påvirker min, din og landets lommebok.
– Det kan altså se ut som 2024 fortsetter der 2023 slapp, og blir et ganske tøft år for mange. Det er likevel lov å håpe at vi går lysere tider i møte mot våren og sommeren, en del av tegnene tyder på at den kaldeste dusjen er overstått for denne gang. På slutten av året kan det til og med hende at vi får et rentekutt i julegave fra Norges Bank hvis DNB sine prognoser slår til.
Les også: (+) Når kan barn få lommepenger og hvor mye?
Slik øker du inntekten
Silje Sandmæls tips:
Sjekk om du kan jobbe mer der du er ansatt.
Ta lønnssamtalen og be om mer lønn hvis du fortjener det. Det er flere årsaker til at du kan fortjene mer i lønn. Blant annet endring i stilling eller arbeidsoppgaver, at du har tilegnet deg ny og økt kompetanse, eller du har levert mer enn forventet. Det verste du kan få er «nei». Og ubehaget kan absolutt lønne seg. Undersøkelser viser at syv av ti arbeidstakere som tør å spørre om høyere lønn, vinner frem.
Sjekk skattekortet ditt for å se om du betaler riktig skatt.
Du kan selge ting.
Lei ut bilen eller tingene dine (verktøy, snøfreser, høytrykkspylere osv.) for opptil 10 000 kroner skattefritt i året.
Dersom utleieforholdet har en varighet på over 30 dager kan du leie ut hele boligen din for opptil 20 000 kroner skattefritt i året, eller du kan leie ut et rom helt skattefritt. Under 30 dager er skattepliktig, men bra for inntekten.
Lei ut hytta for 10 000 skattefrie kroner.
Ta småjobber hjemme hos folk og tjen opptil 6 000 kroner skattefritt i året per hjem du jobber i.
Er du flink til å male, strikke eller lage smykker? Tjen penger skattefritt på hobbyen din. Selger du produkter, tjenester, blogger eller gamer over tid og inntektene overstiger utgiftene, bør du sjekke ut veiviseren for om du er næringsdrivende på skatteetaten.no.
Tjen opptil 10 000 kroner skattefritt i en frivillig eller veldedig organisasjon, som for eksempel profesjonell utøver, trener, dirigent, funksjonær, dommer, tillitsvalgt mv.
Trenger du bostøtte? Sjekk ut Husbanken. Hos NAV kan du få opplysninger om flere støtteordninger.
Hvordan redusere utgifter?
Si opp de abonnementene du ikke trenger.
Bruk finansportalen.no for å se om du han forhandle på boliglånsrenten, og få en bedre pris på forsikringene dine.
Bruk strømpris.no for å se om du bør bytte til en billigere strømleverandør.
Gå gjennom telefon og internett for å se om det er noe å spare.
Planlegg handleturene dine og ta med handlenett. Ta også en tur innom tilbudsdisken i butikken. Lag matpakke i stedet for å kjøpe dyr lunsj.
Kjøp brukt eller byttelån.
Bruk prissammenligningstjenester som prisjakt.no hvis du skal kjøpe noe nytt.
Benytt deg av prismatch og lavprisløfter.
Last ned apper som viser mat- og bensintilbud.
Trenger du bil eller kan du leie ved behov?
Les også: Så mye kan du spare med varmepumpe på hytta
Siljes 3+3 metode
Vi styres ofte av impuls, og derfor er det viktig å trene opp impulskontrollmuskelen. Det gjør du ved å stille deg disse tre spørsmålene neste gang du skal kjøpe noe:
1. Trenger jeg det? Ikke tenk, «har jeg lyst på det». Sjekk om du har noe lignende allerede. Vi faller nemlig ofte for de samme tingene.
2. Er det verdt det? I forhold til det du sparer til, eller noe annet som betyr mer, som for eksempel lån eller regninger. Legg det på en vektskål. Hva veier tyngst?
3. Øker det livskvaliteten min? Og så lar du det gå tre dager. Da vil du ofte se at lysten avtar, og det du trodde du bare MÅTTE ha virker nå ganske unødvendig.
