Sigrid Bonde Tusvik
Sigrid Bonde Tusvik om samlivsbruddet: – Jeg jobber med kjærligheten – kontinuerlig
– Jeg mener at vi alle har ansvar for vår egen lykke. Livet er en oppgave som vi må løse så godt vi kan, sier Sigrid Bonde Tusvik i portrettintervjuet med Kamille.
Sigrid Bonde Tusvik (43) står i stua hjemme på Nordstrand og holder i en klase med kjempe-store testikler. Pungen er rundt én meter lang og veier bare et par kilo, men til gjengjeld er den belagt med tusenvis av små speil.
Testiklene glitrer som en diskokule, og nå skal de henges opp i taket. Elektrikeren som har fått i oppdrag å koble dem til strøm, står i en stige og klør seg i hodet.
– Jeg kjøpte pungen til et kommende show. Disco II heter den og er laget av kunstner Roald Andersen. Den var svindyr, men definitivt verdt det, sier Sigrid.
Bor på Nordstrand
Hun har bokstavelig talt mange baller i luften denne varme formiddagen i juni. Det er fullt hus i den hvitmalte tomannsboligen. Nede i første etasje holder Sigrids mor, far og hund til.
Komiker, forfatter, programleder og mamma til Jens (7) og Jenny (10).
Lager podkasten «Tusvik & Tønne» sammen med Lisa Tønne,
En stylist og en fotograf jobber i Sigrids leilighet i andre etasje. Hun skal fotograferes og intervjues, hun skal deale med de glitrende testiklene som ikke vil henge rett, hun skal spise og hun har en avtale i sentrum klokka 12.
– Jeg synes det er sånn som dette hver dag, jeg, sier Sigrid og lukker døra til tv-stua.
Hun tar av seg buksa, drar ned den prikkete badedrakta og skifter til en beige dress med svarte striper. På sofaen ligger det en haug med klær som hun egentlig hadde tenkt å stryke under intervjuet. Nå setter hun seg i stedet ned i sofaen og serverer kaffe. Nede i første etasje bjeffer bikkja.
– Det er min hund, men jeg er ikke så mye sammen den. Som du ser, lever jeg et liv der jeg hadde måttet etterlate hunden alene i fem timer hver dag, minst, og det syntes ikke mamma var så hyggelig å tenke på. Mamma har skikkelig dyretekke, og hunden min elsker henne, så da er den mest der. Men da mamma brakk skulderen i vinter, måtte pappa ta seg av den. Han mislikte hunder før og kalte den bare bikkjebeistet, men etter skulderbruddet har de blitt gode venner, sier Sigrid.
Les også: (+) Therese Johaug: – Vi hadde nok ikke så god råd da jeg vokste opp
Rikmanns-nabolag
Den store, hvite villaen på Nordstrand er Sigrids barndomshjem. Huset står på byantikvarens gule liste, det vil si at bygningen skal bevares.
Boligen har gått i arv fra kvinne til kvinne i fire generasjoner, og barna til Sigrid er femte generasjon.
– Jeg leste i Nordstrands blad at ungdommene i området her rangerer seg i A-, B- og C-lag utfra hvor kule de er, og om de har fjordutsikt hjemme. Det er jo grusomt, sier Sigrid.
Selv har hun vidstrakt utsikt over fjorden, enten hun sitter på den store terrassen der parasollen og hagemøblene står, om hun tar et glass vin på den litt mindre balkongen ved stua – eller hun titter ut av husets smårutete vinduer.
Hun har også utsikt mot en langt over snittet vakker hage.
I dette rikmannsnabolaget vokste Sigrid opp med sosialdemokratiske verdier og fellesskapsfanen høyt hevet, med rektor-mamma Elin, forlagsredaktør-pappa Sverre og storesøster og senere menneskeretts-forkjemper Ane. Familien hadde verken hytte eller båt, så somrene ble stort sett tilbrakt i hagen.
– Mange av sommerminnene mine er knyttet til hagen vår, og til bestemor og tantes hage i Sandefjord. Mamma jobbet som lærer da jeg var liten, og hun hadde lang ferie. Det hendte at vi dro til Ulvøya eller Nordstrand bad iblant, men aller helst loffet vi rundt i hagen dagen lang. Jeg er vokst opp med at det ikke skal skje noe hele tiden, men at det som skjer, skjer i hagen. Sånn er det for mine barn også.
– Det er selvsagt et visst foreldreansvar forbundet med det. Det krever mye lek mellom voksne og barn for å klare å holde dem i hagen og unngå at de reker rundt i nabolaget. Det har jeg lært av foreldrene mine. Barna skal ikke sykle rundt på måfå og ringe på hos andre.
– Er det sant?
– Det er sant. Vi kunne godt leke i andres hager, men ikke reke rundt i nabolaget. Det kom jo alltids noen og ringte på hos oss, men Ane og jeg måtte alltid ha feletimer og masse greier. Spillelæreren vår var pollenallergisk, så om sommeren pleide vi å fylle hele stua med syriner. Da fikk vi i det minste litt kortere spilletimer, haha!
Les også: (+) Under den første julelunsjen med familien Skolmen måtte Isabel klype seg i armen
Skranglende livmortapper
– Hva med dine egne barn, får de reke rundt?
– Det hender at de går til barn som har en trampoline i hagen, men jeg prøver å holde dem mest i hagen, ja. Jeg gjør masse sammen med dem, da. Kusina mi sa det nettopp: «Du sitter ikke mye rolig, Sigrid», og det har hun rett i. Mamma og pappa står stort sett med rumpa opp og hodet ned i et blomsterbed fra april til september, og jeg får litt dårlig samvittighet for at jeg ikke kan bidra så mye, så det blir en del vaffelsteking i hagen. Jeg fôrer dem. Og så er det mye leking med barna.
– Nå har jeg kjøpt et hoppeslott! Trampoline får vi ikke ha av estetiske og skademessige årsaker, men hoppeslott var greit for foreldrene mine, for det må tas opp og ned hver dag. Det er et helvetes slit, men hundre ganger morsommere enn en trampoline. Selv om det er en stor jobb å pakke det opp og ned hver dag, er det så barnslig morsomt at det er verdt slitet.
– Hopper du selv?
– Er du gæren?! Etter å ha født, føles det som om eggstokker, livmødre og livmortapper har løsnet og skrangler rundt i underlivet. Men jeg tror at det er like greit at vi kvinner ikke tøffer oss så mye, jeg.
– Tenk så mange menn som sitter på legevakta med skader fordi de spiller bedriftsfotball som om de var 20 år, liksom. Nei, da står jeg heller og ser på.
Les også: (+) Anne B. Ragde var bare åtte år da hun måtte ta seg av økonomien hjemme: – Mamma hadde ikke peiling på penger
Podkasten Tusvik & Tønne
Sigrid Bonde Tusvik ble kjent som standupkomiker for 20 år siden og er fremdeles en av Norges mest populære komikere. Siden 2012 har hun laget den populære podkasten Tusvik & Tønne sammen med Lisa Tønne, i tillegg til at hun har ledet en rekke tv-programmer og vunnet flere komipriser.
De siste årene har hun dessuten bemerket seg som en samfunnsengasjert skribent i Dagsavisen, og sist
vi så henne på tv, var det som programleder for den kritikerroste realityserien Korps United.
Som så mange andre kjente ansikter, har også Sigrid gått på Romerike folkehøgskole og på tekstforfatterlinja på Westerdals.
Der traff hun mange av dem som i dag er hennes beste venner, blant andre Odd Magnus Williamson, Henrik Thodesen, Else Kåss Furuseth og Martin Beyer-Olsen. Gjengen reiser sammen på ferie til Frankrike hver sommer.
– I år har vennegjengen, eller «Søplegjengen», som jeg kaller dem, leid et stort hus like ved Bordeaux. Der er det god plass til både barn og voksne. Barna mine Jens (7) og Jenny (10) skal være med, og vi har overtenning allerede.
– Huset har både svømmebasseng og tennisbane, og vi har kjøpt oss tennisklær. Verken barna eller jeg kan spille tennis, men det kommer til å se ut som om vi kan det. Det er det ytre som teller, har jeg sagt til dem, sier Sigrid med glimt i øyet.
Hun humrer og forteller at hun er elendig i alt som har med sport og vann å gjøre.
– Null skills. Jeg drukner hvis noen tar på meg i vannet!
Les også: (+) Marion Ravn traff samboeren på Tinder: – Jeg følte at det ble for vanskelig å holde ham hemmelig nå som plata er ute
Firmaet Aix Studio
I fjor etablerte hun firmaet Aix Studio og lanserte badedraktkolleksjon sammen med Charlotte Spetalen og Marit O. Aspen.
– Charlotte, Marit og jeg er tre kvinner som brukte enorme summer på å finne den ultimate badedrakten, og som fant ut at vi like gjerne kunne lage vår egen. Jeg lager ikke badedrakter for å svømme, men fordi jeg elsker badedrakter.
– Og isbading fikser jeg, forresten. Det er jo en veldig kort seanse, kort og imponerende, og veldig lite sportslig.
Marit er Sigrids stylist, og det er hun som hjelper Sigrid med kjoler og stæsj hver gang hun skal på en premiere eller en stor fest. De to hadde stalket Charlotte i mange år. De likte klesstilen og de eksotiske reisene hennes og syntes hun virket kul – og det ble starten på vennskapet.
Bakgrunnen til navnet Aix er at både Charlotte og Sigrid har studert i den lille franske byen Aix-en-Provence.
– Det er så gøy å mimre om Aix med Charlotte. Det er en fantastisk liten by og et sted parisere drar for å få inspirasjon. Før jeg reiste dit, jobba jeg i korrekturavdelingen i Dagbladet og hadde mange frankofile kolleger. «Du må ikke reise til Paris», sa de. «Du må dra til Aix-en-Provence!» Så da dro jeg dit for å studere fransk.
– Det var første gang jeg reiste alene, og familien var i sjokk. Ingen trodde at jeg skulle tørre å reise dit for å studere fransk. Jeg var der i ni måneder, og hadde det helt fantastisk. Jeg ble ikke så rå i fransk, men jeg fant meg selv litt i Aix.
Les også: (+) Lilli Bendriss: – Det er veldig sjelden jeg ser engler, skyter hun forbauset inn
Full kontroll bak rattet
Sigrid ser på mobilen og spretter opp av sofaen.
– Nei, nå må vi dra, for nå er det mange ting som skal skje! Aller først må jeg tisse, og så må vi forflytte oss. Også må jeg kjøpe mat, ellers så dør jeg av sult!
Sigrid gir noen beskjeder til stylisten og fotografen på vei ut døra, og til elektrikeren som fortsatt strever med de lange ballene. Så snapper hun med seg veska, løper ned den smale trappa og kjører en svart Mercedes EQ ut av garasjen.
Smijernsporten åpner seg og hun kjører sakte, men sikkert gjennom de smale gatene i nabolaget.
Etter noen minutter snirkler hun seg inn foran et bakeri. Det er så trangt at Sigrid skremmer vettet av en gammel dame som står i sin egen verden og snuser på sommerblomstene. Dama holder seg til brystet og ser engstelig på Sigrid.
Sigrid smiler sitt største smil, og takket være seks år med regulering, er det et smil som får de fleste, inkludert den gamle dama, til å smile tilbake. Hun parkerer den store bilen feilfritt inn i en bitte liten lomme.
– Jeg øvelseskjørte med pappa. Han synes det er veldig viktig at kvinner kan kjøre og parkere, så det kan jeg, sier Sigrid og går inn på bakeriet for å kjøpe seg en baguett.
Samlivsbruddet
Det er 16 minutter til hun skal være i sentrum, men hun virker ikke stressa. Ikke løper hun, ikke har hun svetteperler på overleppa. Hun vet hvor hun skal og har full kontroll. Inn i tunneler, gjennom rundkjøringer. I et veikryss i sentrum står en middelaldrende kvinne med sykkel og venter på grønt lys.
– Der er min familievernkontor-kvinne! Hun har jeg grått så mye hos.
Sigrid kan ikke si så mye om samlivsbruddet hun gikk gjennom for et drøyt år siden, men hun har lært litt av hvert om å komme seg videre.
– Hvordan det går med kjærligheten? Jo takk, jeg jobber med saken. Jeg jobber med kjærligheten – kontinuerlig. Jeg går masse til psykolog, og jeg trener mye. Det er å jobbe aktivt med kjærligheten for meg. Hvis jeg skal gi ett godt råd til folk som står i livskriser, så er det å ikke legge fokus på feil sted. Du må rett til psykolog – og du må gå dit masse – og du må trene mye mer enn du tror du skal.
– Du må gå inn for det som en oppgave, ellers kommer du deg aldri videre. Jeg er ganske god til å ha det fint i hverdagen. Jeg elsker å henge med barna mine, jeg elsker å lage podkast med Lisa, og jeg gjør generelt mye gøy, så jeg kan ikke klage. Eller, jeg kan jo klage litt, sier Sigrid og ler.
Hun ser på klokka. Den er 12.03. Hun er framme der hun skal være, bitte litt forsinket, men dagen har jo nettopp begynt.
– Jeg mener at vi alle har ansvar for vår egen lykke. Livet er en oppgave som vi må løse så godt vi kan.
Styling: Tone Kroken. Makeup og hår: Tonje Akselsen/Style Management.
