Samme bil, samme utslipp - enorm avgiftsforskjell

I forbindelse med statsbudsjettet som Regjeringen legger fram neste uke, har Finansdepartementet varslet en gjennomgang av alle bilavgifter.

Det er for lengst kjent at regjeringen vil gjøre det betydelig dyrere med dieselbiler, som i dag har en relativt kraftig fordel både når det kommer til drivstoff og engangsavgift.

Les også: Dieselbiler vil bli mye dyrere

Men det er ikke bare forskjeller mellom dieselbiler og bensinbiler som i dag er en skjevhet i avgiftssystemet. For selv om regjeringen i 2008 innførte prinsippet om at en hovedbjelke for bilavgifter skulle være miljø, er det andre ting som kan gi de virkelig store utslagene på avgiften.

Samme bil
Nettavisen har tatt utgangspunkt i bestselgeren Mitusbishi ASX, men eksempelet gjelder også for mange andre bilmodeller: Bilen finnes i utgangspunktet bare med to motoralternativer: Enten en 1,6 liters bensinmotor eller en 1,8-liters dieselmotor.

Les også: En strålende familiebil

Dieselmotoren finnes derimot i to varianter. Den ene har 116 hestekreft, mens den andre har 150 hestekrefter. Utover maksimal effekt er det ingen forskjell på motorene - de har til og med samme dreiemoment.

Ifølge de offisielle tallene for de to variantene av bilen har de nøyaktig samme vekt, nøyaktig samme CO2-utslipp, nøyaktig samme utslipp av NOx og partikler, samt nøyaktig samme forbruk - både i by, blandet kjøring og på langkjøring.

Det eneste som skiller bilene er 0,6 sekunders raskere akselerasjon fra 0-100, og toppfartsforskjellen er 13 km/t.

Stor avgiftsforskjell
Samt en liten annen detalj: Det er en forskjell på engangsavgiften på de to modellene på 28.744 kroner.

Mitsubishi i Norge legger ikke skjul på at den ene modellen er skreddersydd for det norske lovverket, samt en håndfull andre land som også har et stort fokus på antall hestekrefter. I Sverige er ikke modellen med mindre effekt å oppdrive. Skal du der ha dieselmotor, så er det 150 hestekrefter som gjelder.

- Vi ser på det som en del av den generelle markedstilpasningen at noen modeller må justeres i forhold til norske forhold og avgiftsregler, sier informasjonskonsulent Maya Boutroue Vedeld i Motorgruppen som jobber med Mitsubishi i Norge.

- Dette er altså ikke noe vi ser på som problematisk. Derimot kan dette vise seg vanskeligere i praksis dersom regelverket blir veldig uforutsigbart, sier hun.

- Har ikke noen verdi lenger
Motoristorganisasjonen NAF er ikke i tvil om hva de mener om engangsavgiftens fokus på effekt. I tillegg til den typen eksempler som vi har over, har NAF sett at biler med 75 kW effekt (102 hestekrefter) kan ha et utslipp som varierer fra 80 til 150 gram CO2 per kilometer.

- Vi forventer at Regjeringen ser at effektdelen av avgiftssystemet ikke har noen verdi lenger. En gikk jo tidligere over fra slagvolum til effekt, samtidig som en begynte å se på CO2. Nå håper vi at de fortsetter linjen med å se på hva som kommer ut av eksosrører, både når det gjelder CO2 og NOx, sier hun.

NAF ønsker at en skal ha et tydeligere fokus på utslipp.

- Vi håper på en enda større stimulans til bilindustrien til teknologiutvikling, som igjen vil være veldig bra for klimaet, sier hun.

NAF har tidligere lagt fram et omfattende innspill til en ny og helhetlig avgiftspolitikk for bilbruk i Norge.

Les også: Store biler kan bli mye billigere

Finansdepartementet ønsker ikke å kommentere eventuelle endringer i avgiftssystemet på biler før det legges fram torsdag.