Rune Gokstad
– Da jeg løftet blikket, tenkte jeg: «Fy fader, der kom verdens vakreste kvinne»
Rune Gokstad har spredt glede og latter gjenom utallige NRK- programmer i snart 40 år. Nå ser han frem til å jobbe halv stilling i statskanalen og en liten prosent som læring på et bilverksted.
På Kadettangen i Bærum står en mann i t-skjorte, shorts og joggesko og venter tålmodig på at familiens hund skal få unna morgentoalettet. Han har et så kjent fjes at folk titter på ham og smiler.
Noen minutter før har en kommuneansatt latt ham parkere et sted ingen egentlig får sette bilen. «Jeg elsker å se på reiseprogrammene deres, «Team Bachstad», så vi gjør et unntak», var meldingen.
– Jeg anser meg som veldig privilegert som har fått jobbe med så mange morsomme og spennende ting i NRK. Å jobbe og tjene penger sammen med bestekompisen er heller ikke alle forunt, sier Rune, og sikter til vennen og makkeren Øystein Bache.
Søker du opp telefonnummeret hans, kommer navnet Rune Noen Gokstad opp. Mellomnavnet har han lagt inn selv, fordi det alltid er noen som bør gjøre noe hjemme, eller burde ha gjort ting på en annen måte. «Noen» har glemt å lukke døren til kjøleskapet. «Noen» må gå tur med bikkja.
– Den «Noen» er ofte meg, konstaterer han med et smil.
Oftere irritert enn før
Fra en sitteplass ved Oslofjorden deler han sin frustrasjon over fotgjengere som stenger lydbildet ute med øretelefoner samtidig som de fikler med telefonene sine.
– Jeg har vært glad i å sykle til og fra jobben, men begynte å irritere meg mer og mer over de trafikkfarlige medtrafikantene. En stund forsøkte jeg å oppdra folk med bevisst å sykle for nære, men det måtte jeg slutte med. Nå lurer jeg i stedet hjernen til å tro at jeg er blid og fornøyd. Jeg smiler.
Han gliser nå, som for å få frem poenget, og innrømmer i neste øyeblikk at han merker en forskjell på før og nå. Folk som ikke følger reglene. De som kjører fortere enn fem knop der det ikke er lov, eller de som står på venstre side i rulletrappen. De irriterer ham.
– Jeg var ikke sånn før, så kanskje er jeg i ferd med å bli en gammel gretten mann, er resonnementet, og han legger til:
– Jeg skulle ønske vi kunne ha en nasjonal samtale om mobilbruk!
Å se ham som tverr og gretten er vanskelig. I reiseprogrammene vi har ferskest i minnet møter vi to lystige fyrer som sprer latter og glede. Og her og nå er Rune i grunnen bare hyggelig og imøtekommende.
Cairn terrieren Billie står rolig og venter mens matfar svarer på det vi spør om. Da vi sier at hun er fin, nikker han.
– Den første hunden vår, Moni, kunne være ganske sær. I ettertid har jeg innsett at det ble i overkant mye skriking, jeg ropte for mye til henne. Med Billie er alt mye enklere. Hun har bare for det meste fått ros og belønning for det hun gjør riktig. Vi gikk på to kurs for å bli bedre hundeeiere og gi henne god oppdragelse, sier han.
Les også: Rune Gokstad og Øystein Bache: – Seertallene dalte da vi tok over
Vokste opp i Oslo
Rune vokste opp i Oslo, nær Bjerke travbane, og var, sagt med egne ord, en blokkunge. Den ene søsteren var eldre enn ham, den andre yngre. Han spilte fotball i sommerhalvåret og ishockey om vinteren, og syntes ikke at han manglet noe.
– Dette var på 60-tallet, da det ble servert mye innmat i norske hjem. Vi spiste blodklubb og lungemos og jeg likte alt sammen. Unntatt lever, husker han.
En helt ordinær gutt, helt gjennomsnittlig, skilte seg ikke ut på noe felt. En god allrounder. Faren var gullsmed og moren hjemmeværende husmor.
– En gang var Øystein og jeg med i underholdningsprogrammet «Klassefesten» på NRK, og da læreren min ble intervjuet, husket hun ikke hvordan jeg var personlighetsmessig selv om vi bare var to gutter i klassen. Jeg tror jeg gjorde lite ut av meg.
Han gjennomførte militærtjenesten uten problemer, men satset ikke på historie, som var faget han likte best. Det skyldtes ønsket om å tjene godt med penger.
– Jeg begynte på jusstudiet, men syntes ikke det var veldig spennende og hadde ikke utholdenheten som trengtes for å gjennomføre. Da det dukket opp morsomme ting gjennom Studentuka, trådte jeg til der i stedet.
– I fem år studerte jeg juss og noen andre fag, men fullførte ikke. Midt i revyen på jussen ble jeg kjent med Øystein, og det ble skjellsettende. Derfra gikk det nedover med studiene og oppover i en annen sektor, og etter hvert ble ikke pengene den største motivasjonen, forteller Rune.
Les også: Øystein Bache og Rune Gokstad åpner opp om vennskapet: – Jeg kjente nok litt på det den gangen
Kona Kari
Revyen de var med i ble så bra at Nissa Nyberget og Petter Ness tok skuespillerne videre til ABC-teateret, som nå har fått tilbake sitt gamle navn Edderkoppen. Og kort tid etter hadde Rune og Øystein faste innslag i «Nitimen» med sketsjer som «Hurraguttene», to aldrende, livsbejaende herrer fra revyen.
– Så ble det «Reiseradioen», og jeg fikk fast jobb, Øystein også. NRK Radio var en bauta som riksdekkende medium, og vi fikk utløp for kreativiteten og gjorde mye forskjellig. Vi var radiokomikere og programledere.
Det ble satireprogrammet «Hallo i uken» med Kai Sibbern og Else Michelet, og etter hvert TV-programmer også. Og innimellom alt dette fant Rune kjærligheten.
– Jeg lagde en intern video for en bank i Oslo og stirret ned i asfalten og så et par sko. Da jeg løftet blikket, tenkte jeg: ‘Fy fader, der kom verdens vakreste kvinne.’ Jeg hadde en venn som var venn med broren hennes, og Øystein kjente en som var venninnen hennes.
– Etter å ha avsluttet det jeg var i, sjekket jeg ut at Kari ikke var opptatt før jeg bad henne med ut. Dette er to voksne barn siden, og vi har det fint sammen fortsatt, forteller Rune.
Mye motgang har han ikke møtt, men i en periode fikk han få oppdrag og visste at han ikke var den foretrukne. Mens Øystein ble løftet opp, ble han valgt bort.
– Jeg tror det er godt for alle å være nedi med den ene hånden en gang eller to i livet. Det er bra for psyken og utviklingen. Hvis motgangen ikke knekker deg, vokser du på den. Det gikk så langt at jeg vurderte om jeg skulle finne på noe annet å gjøre, men så lærte jeg å filme og fikk jobbe med TV-aksjonen tre år på rad. Da ble det igjen meningsfylt og spennende.
En ellevill idé
Reiseprogrammet TV-seerne forbinder med Rune og Øystein nå, startet med en ellevill idé i 2003. Geir Schau foreslo å kjøre sin gamle Citroën til Frankrike for å la den dø blant sine egne.
Da Rune og Øystein lette etter noe i samme sjanger noen år senere, slet de med å finne noe passende – helt til Helge Ingstads barnebarn oppsøkte dem og foreslo å bli med i et billøp fra London til Mongolia og lage TV av det.
– Da vi fikk ja fra NRK og kunne legge i vei, var det med mange følelser. Jeg var overbevist om at jeg kom til å dø på den turen. Vi var borte fra familiene våre i mer enn syv uker.
Rune smiler og klapper Billie, som er tålmodig og flink. På spørsmål om hvor glad han blir i hund, sier han at begge terrierne familien har hatt har fått sin store plass i hjertet hans.
– Jeg var på reise da Moni døde. Da Øystein lurte på hvordan det gikk med henne, og jeg skulle fortelle hva som hadde skjedd, kom tårene. Da klemte vi hverandre godt. Jeg er veldig, veldig glad i Billie. Når hun og jeg er alene på hytta, hender det at vi sover i samme seng.
Billie står klar til å gå, og da matfar reiser seg ser vi en tatovering på den ene leggen. Motivet er et badetermometer som viser 21 grader.
– Altså er det alltid varmt nok, sier Rune Noen. Han legger til:
– Jeg var heldig som kom inn i NRK i en tid da det ikke var så vanskelig å få jobb der. Vi har fått med oss gullalderen i TV-bransjen og traff planken. Og ennå kan jeg sitte en lørdag ettermiddag og glede meg til å gå på jobb mandag. Planen er å stå i jobb i noen år til. En halv stilling i NRK og 20 prosent lærlingstilling på en venns bilverksted, blir perfekt. Jeg liker også å mekke.
