Skuespiller Rolf Lassgård om tiden etter skilsmissen
– Jeg har fått noen frierbrev
De siste årene har bydd på store livsendringer for den «Exit»-aktuelle skuespilleren Rolf Lassgård med skilsmisse og flytting. Men en ting forandrer seg ikke – og det er hans lidenskap for skuespilleryrket.
Skuespiller Rolf Lassgård og Lena Olin er født i samme år, og bare med én ukes mellomrom. 67-åringene har begge vært skuespillere i fire tiår, men bortsett fra en stemmeprøve på svenske Dramaten da de var unge, har to av Sverige mest kjent skuespillere aldri spilt mot hverandre.
Helt til en observant person tenkte at de ville være en perfekt kombinasjon i den nye, romantiske dramakomedien «Andre akten». Fra dem som har sett filmen, er tilbakemeldingene på den nye duoen svært positive.
Rolf Lassgård merket fort at Lena var den perfekte motspilleren i den følelsesladede filmen.
– Vi hadde en veldig spesiell prøvefilming – eller leseprøve bør vi kanskje kalle det, forteller Rolf og utdyper:
– Jeg satt i et studio i Stockholm og Lena på et hotellrom i New York mens vi leste replikker mot hverandre på en skjerm. Til tross for at vi hadde Atlanteren mellom oss, ble det et vellykket møte, og allerede da tenkte jeg: «Dette blir kjempegøy».
«Andre akten»
Virkeligheten levde mer enn nok opp til Rolfs forventninger når han etter hvert møtte sin motspiller utenfor datateknikkens univers.
Født: 29. mars 1955
Alder: 67 år
Yrke: Skuespiller
Bosted: Österlen i Sverige
Barn: Anton (29), Ida (40) og Hanne (36)
– Det har vært fantastisk å få jobbe med Lena. Det var som å møte en generasjonsvenn. Til tross for at vi har hatt ulike karrierer, har vi samme referansepunkter og samme humor. Det gjorde arbeidet utrolig mye lettere.
Til forskjell fra Rolf og Lenas private jeg er karakterene i filmen virkelig hverandres motpoler.
Lenas rollefigur Eva er en selvoppofrende fysioterapeut som ikke klarer å slippe tak i sitt gamle liv. Uten å ha blitt bedt om det vasker hun for sønnen som har flyttet hjemmefra, samtidig som hun har blitt boende i rekkehuset etter at hun skilte seg fra eksmannen, som har flyttet sammen med nabodamen i et større hus i samme gate.
Den dagen hun skal gå av med pensjon, blir hun rammet av en enorm følelse av tomhet. I et desperat forsøkt på å skape mening i tilværelsen tar hun på seg oppdraget med å hjelpe den vanskelige pasienten Harald Skoog med rehabiliteringen etter at han ble rammet av et slag.
Harald, som spilles av Rolf, er en narsissistisk skuespiller som er vant til å speile seg i andres beundring. Da Eva entrer hans standsmessige Östermalm-leilighet i Stockholm, møtes to personer som på papiret ikke har en eneste ting til felles, men som likevel etter hvert utvikler et varmt vennskap og kanskje litt mer til.
Bortsett fra en birolle som skuespillende regissør i Colin Nutleys film «Gossip» er dette første gang Rolf portretterer noen fra sitt eget yrke – det ga rolleforståelsen en ekstra dimensjon.
– I manuset antydes det at Harald stammer fra en svunnen tid da det fremdeles var stjerneskuespillere på Dramaten i Stockholm. I forkant av rollen smøg jeg litt rundt og hentet litt inspirasjon fra noen kjære kolleger, hvis navn ikke skal nevnes. Mye er også basert på egne erfaringer, medgir Rolf.
Den pompøse Harald er vel ganske forskjellig fra Rolfs jordnære personlighet, undrer vi?
– Både og vil jeg si. Hans uttrykk er annerledes enn mitt, men det finnes også mye jeg kan identifisere meg med. For eksempel er det en scene i filmen hvor Harald blir så lykkelig over å få en hovedrolle at han begynner å gråte for å senere tvile på om han faktisk kommer til å klare oppgaven.
– Selv om jeg ikke har hatt slag, kan jeg likevel kjenne igjen det hos meg selv. Når jeg får en rolle, er jeg som en kalv på sommerbeite og tenker at alt skal bli så morsomt. Og så våkner jeg opp neste dag og tenker: Hvordan i all verden skal jeg klare dette?
Karakteren Harald Skoog er utvilsomt en smule overengasjert i yrket sitt. Selv om han fysisk går av scenen, forlater han den ikke helt mentalt. På det punktet skiller han seg fra Rolf, som ved siden av jobben har sjonglert et familieliv med kone og tre barn.
Les også: (+) Exit-Sonja om smertene: – Jeg ble innlagt på akutten
Familielivet
I mange år pendlet Rolf mellom hjemmet i Gävle og jobb-basen i Stockholm. Han tror den fysiske forflytningen hjalp ham med å holde en balanse mellom privat- og yrkeslivet.
– Jeg forsøkte å ha det som en regel at da toget passerte Dalälven, da la jeg bort manus og omstilte meg til å bli familiefar.
– Det at jeg har bodd i Gävle og at alle oppdrag derfor har medført lange reiser, har også gjort det lettere å takke nei til ting. Og når jeg vel dro hjemmefra, var det fordi jeg virkelig hadde lyst på en jobb.
Med fasit i hånd er han ennå litt kritisk til hvordan han ivaretok papparollen etter at filmkarrieren skjøt fart.
– På den tiden var jentene ganske store, så det gikk nok mer utover sønnen min at jeg var borte i lange perioder. Det ble den klassiske at jeg kom hjem og var den snille pappaen, mens kona mi styrte hverdagen.
– På den tiden levde jeg med den teorien at det viktigste var at jeg hadde kvalitetstid med barna. I ettertid kan jeg tenke at den kvantitative tiden, som handler om å bare være der, betyr mye mer for et barn.
Heldigvis kom han etter hvert til innsikten om at den måten å tenke på var litt feil.
– Lærdommen er at det er aldri for sent å ta igjen det tapte. I dag har jeg en utrolig fin relasjon til sønnen min. Han betyr veldig mye for meg.
Minstemann Anton (29) har ingen barn ennå, men det har derimot døtrene Ida (40) og Hanne (36). Rolf ble i hui og hast morfar til tre gutter som i dag er fra 2 til 4 år gamle.
– Jeg er kanskje ikke like mye på gulvet med barnebarna som jeg var med mine egne barn, men jeg tuller og tøyser mer med dem med overraskelser og skattejakter. Det er mye mer luksus å være morfar enn pappa siden du kan unne deg å sitte i godstolen og bare titte på barna.
Les også: Arnhild har jobbet som skuespiller i 40 år uten å bli gjenkjent på gaten. Men nå er den tiden forbi
Skilt fra Birgitta Lassgård
Vi møter Rolf på hotellet Rival, som er eid av ABBA-stjernen Benny Andersson (76). Etter skilsmissen fra ekskona Birgitta for snart to år siden har han bodd heltid i sommerhuset som ligger på Österlen, men det betyr ikke at han har gitt opp sitt gamle hjemsted Gävle.
– Nei, det må dere ikke skrive. Jeg har sterke bånd til Gävle. Både sønnen min og ekskona mi, som fremdeles er en god venn, bor der. Etter skilsmissen følte jeg at det var på tide å dra i brekket.
– I stedet for å jage etter et nytt sted å bo bestemte jeg meg for å inntil videre bosette meg i mitt enkle sommerhus som jeg har lagt ned mye tid på å restaurere. Et mulig fremtidsscenario er at jeg kjøper en leilighet i Gävle og bor i Skåne om sommeren, men det har jeg ikke bestemt ennå.
Å bryte opp etter 40 år sammen og begynne på et nytt livskapittel er komplisert, uansett om skilsmissen er av det vennlige slaget.
– Den største omstillingen er å komme hjem til et tomt hus. Så har vi de rent praktiske delene ved det, som å ikke vite hva man har hjemme i kjøleskapet. Når jeg kommer med taxi til huset etter å ha vært bort på jobb, er det bare å sette seg i bilen og dra og handle. Det er en stor omstilling, synes Rolf.
I et intervju for noen år siden innrømmet han litt skamfull at det var kona som betalte alle regninger da han ikke skjønte seg på nettbanken. Så det store spørsmålet nå er om han har lært seg det nå?
– Svaret må bli et «nja». Jeg har ikke lært meg det helt, men jeg er på vei. I løpet av året som har gått, har jeg fått BankID og Swish (samme som Vipps red.anm.), men betale regninger gjør jeg fremdeles ikke. Jeg burde gå et kurs, og skammer meg litt for at jeg tar bilder av regningene og sender dem til andre, erkjenner han.
Les også: (+) Jeg orket ikke mer og valgte å skilles fra mannen min. Da jeg en dag gikk forbi huset hans, ble jeg rystet
Sveriges mest attraktive menn
Etter skilsmissen har Rolf mottatt noen frierbrev, røper han da vi spør. At han har kvinnetekke, er det ingen tvil om, og han har opp gjennom årene figurert høyt oppe på lister over Sveriges mest attraktive menn.
– Det er smigrende, samtidig forstår jeg det ikke. Jeg har alltid sagt at det sier mer om kvinnene enn om meg. De ser kanskje på andre ting enn det ytre, for rent utseendemessig er jeg ikke så merkverdig. Nei, jeg er faktisk ganske overrasket. Jeg har aldri vært en som har gått fra den ene til den andre, heller den som ofte blir venn med kvinner.
Han har fremdeles mange kvinnelige venner, fra bransjen er det faktisk flere enn de mannlige. Hva tror han selv er årsaken?
– Jeg vet ikke. Kanskje er det min måte å få ha kvinner for meg selv på, konstaterer han med et smil.
Etter å ha tenkt seg om, legger han imidlertid til:
– Jeg synes helt enkelt at det er veldig spennende å prate med kvinner. Spesielt om alvorlige temaer. Jeg tror at det egentlig handler om at de samtaletemaene jeg liker også treffer godt hos kvinner.
Ingen mennesker er endimensjonale, heller ikke Rolf Lassgård. Bak den hyggelige kosebamse-fremtoningen finnes en tyngre side som han tidligere har beskrevet slik: «Jeg er langsur. Jeg er selvdestruktiv. Jeg har en tendens til å bare se mørket.» Det høres ikke nådig ut.
– Nei, men du må ta med i beregningen at jeg i over 40 år har fått høre: «Du virker så trygg og rolig». Det er naturligvis ikke hele bildet, selv om det til en viss grad stemmer.
Hvordan forholder han seg da til mørket når det kommer?
– Jeg står i det. Musikken har alltid vært en stor ventil for meg. Jeg trer inn i den og får ut alle følelser, forklarer han.
Les også: Kristian Kristensen: – Jeg var liten, «chubby» og isolerte meg fra andre folk med å game
«Kärleksbevis»
Ifølge ham selv er han svært tålmodig, men han kan bli ordentlig sint.
– Det kan skje på jobb hvis jeg ikke er fornøyd med innspillingssituasjonen. For eksempel når jeg føler at vi på grunn av hektiske produksjonsplaner ikke har tid til å gjøre scenene optimalt.
Selv om han er i sitt 68. år, har han tenkt til å fortsette så lenge jobbene gir ham de kickene han elsker. Nylig fikk han hovedrollen i den psykologiske thrilleren «Kärleksbevis» – enda en film hvor romantikk er temaet.
Hvordan hans eget kjærlighetsliv er, angår selvfølgelige ingen andre, men vi drister oss likevel til å spørre ham om er singel.
– Jeg er nesten singel, avslører Rolf med et stort smil og vi lar ham slippe med det.