Regnskogens heksedoktor
I dypet av Amazonas er jeg vitne til at en sjaman forsøker å kurere en pasient med epilepsi og traumer. Behandlingen er meget spesiell.
Den lille båten tøffer lengre og lengre inn i regnskogen. Sola stiger etter hvert opp i øst og gir den tykke morgentåka et rødt, litt eventyrlig skjær.
Atmosfæren blir forsterket av papegøyer som flyr over oss, aper som hopper rundt i trekronene og ikke minst følget mitt... Med meg i båten er Akilino (65), en svært respektert heksedoktor.
– Akilino er viden kjent, forteller kjentmannen min. Akilino er så navngjeten at han for noen år tilbake ble invitert til Paris for å delta i en konferanse hvor også andre store medisinmenn fra verdens jungler deltok.
– Jeg var der i tre måneder, roper Akilino mellom papegøyeskrik og motordur. Han innrømmer at det var hyggelig å bo på et hotell av vestlig standard, men det gikk ikke en dag uten at han savnet regnskogen.
Idet båten vår runder en sving og vi nok en gang blir slukt av det tjukke tåketeppe, innser jeg at Paris er uendelig langt fra disse traktene. Akilino peker ut i tåka. Litt etter stiger elvebredden fram fra tåkehavet og vi krabber i land.
En smal sti leder oss gjennom den tykke jungelen. Etter en halv time dukker noen lave trehytter opp.
Her møter jeg Alda Senepo (32) for første gang. Hun ser ut akkurat slik jeg hadde forestilt meg – som en skadeskutt fugleunge.
Les også:
Norsk politi torturerte nordmenn
Voldtatt og mishandlet
Akilino har fortalt meg historien til denne jenta, og den kan bare beskrives som grusom.
Da hun var 14, ble hun gitt bort til en eldre mann. Hun ble mishandlet, voldtatt og stadig vekk utsatt for psykisk terror fra mannens tre sønner, som alle var eldre enn henne. Det ble selvsagt ikke bedre da hun ble gravid.
– Jenta var 15 år og ante ikke om det var mannen hennes eller en av sønnene hans som var far til barnet, sier Akilino.
Årsaken til at hun ble behandlet så dårlig, er at hun har epilepsi og derfor ble sett på som mentalt syk.
– Jeg vet jeg ikke kan helbrede epilepsi, men jeg tror jeg kan dempe symptomene, sier Akilino.
Når det gjelder traumene fra de grusomme opplevelsene, er han ikke urolig. Dem skal han kunne kurere.
– Når hun er ferdig hos meg, vil hun være et nytt menneske, messer den gamle mannen selvsikkert. Så begynner han å dampe på en sigarett, mens han blander spesielle blader til en grøt.
Bladene er håndplukket av hans medhjelpere i jungelens dyp.
– Denne må Alda daglig smøres inn med i en måned, samtidig som hun må spyttes på med røyk fra min sigarett, så hun holder varmen, forklarer Akilino. Han understreker at når han spytter på jenta, er det bare for å overføre sin kraft til henne.
– Og sist, men ikke minst: Hun må drikke ayahuasca, sier Akilino og forklarer hvordan dette foregår.
Trolldrikken
Ayahuasca, jungelens trolldrikk, lages ved å koke sammen 40 kilo lianer med 40 liter vann.
Etter at dette har kokt i to-tre dager, sitter Akilino igjen med en liter ayahuasca. Ved inntak av selv små mengder ayahuasca, kaster du opp og får hallusinasjoner.
Akilino, som selv har drukket ayahuasca en rekke ganger, forteller at fem til ti minutter etter inntak begynner det å ringe voldsomt i ørene.
Deretter dukker en masse farger og lyder opp, samtidig som menneskene rundt deg fremstår som dyr. Slanger kryper plutselig rundt føttene dine og verden generelt ser ut til å være fylt av monstre og kryp.
Virkningen varer rundt to timer, men først etter fire timer forsvinner rusen helt. Spor av ayahuascaen ligger, ifølge Akilino, i kroppen opptil seks måneder etter at du har drukket det.
– Ja, det er kanskje et par bivirkninger, innrømmer Akilino, men påpeker at en ayahuasca kur vil rense både kropp og sjel.
Vanligvis tar Akilino 100 amerikanske dollar for en firetimers ayahuascakur. Men fra Alda krever han ingenting.
– Hun er så ødelagt, stakkars jente, at jeg skal kurere henne gratis, sier han. Han legger litt bryskt til at det er svært sjelden han lar utenforstående være med når han behandler sine pasienter.
Grunnen er at mange fra min del av verden ser på regnskogens medisinmenn som uvitende kvakksalvere. Akilino prøver ikke å forsvare seg. Men når han sier at han har studert legevitenskap, men likevel sverger til eldgamle metoder, fremstår han som mer reflektert enn de fleste andre sjamaner jeg har møtt.
Og Alda er ei jente som så absolutt ser ut til å trenge hjelp. Øynene hennes er tomme. Hun bare ser ned i bakken eller rett fram i lufta. Akilino peker på et arr jenta har på halsen.
– Hun fikk et epilepsianfall da hun kokte mat til sin første mann og brant seg stygt på halsen, forteller Akilino.
– Første mann? spør jeg.
– Å ja, hun har hatt mange eiere, sukker Akilino, før han hysjer på meg.
Dagens første behandling skal starte.
Uten sex i seks måneder
Å stå i Amazonas-jungelens dyp, omgitt av fuktighet, insekter, dette grønne, nærmest ugjennomtrengelige buskaset og ikke minst alle lydene, samtidig som en sjaman, en ekte heksedoktor, skal utføre et ritual, er intet mindre enn fantastisk.
Hele denne delen av Amazonas, som ligger i den nordlige delen av Perus jungelområder, er beryktet for sine mange sjamaner. Selv i den lille landsbyen som jeg dro ut i jungelen fra, Molini, merket jeg at stemningen var litt annerledes enn ellers i Peru.
Det var en litt skummel stemning i landsbyen, og mange steder hang det kroppsdeler fra dyr – særlig gris. Først trodde jeg det var på grunn av nylig slakt, men etter hvert forsto jeg at noen av landsbyens medisinmenn bruker disse hodene – eller «saftene fra grisehoder» – i sine ritualer.
Til tross for denne litt mørke atmosfæren, var menneskene uvanlig hyggelige mot meg. Slik er det også med Akilino. Han virker faktisk litt fornøyd over at jeg fotograferer han og pasienten.
– Mine kunnskaper, som er resultat av et helt liv i jungelen, samt grundig opplæring fra min far, vil mest sannsynlig gå tapt når jeg forlater denne verden.
Å være jungeldoktor, eller curandero, som vi kaller det her, handler selvsagt om egenskaper, men det handler vel så mye om kunnskap, sier Akilino. Han legger til at det er en lang vei å gå for dem som ønsker å bli curanderos.
– Det tar år etter år med opplæring, men ofte er det mangel på disiplin som stopper unge, lovende medisinmenn.
Tidlig i opplæringen må studenten avstå fra sex i seks måneder, samt ikke røre sukker, salt og alkohol på tre måneder. Det er det ikke alle som greier.
Spytter på pasienten
Dag to i jungelen og jenta må kle seg nesten naken. Akilino røyker og synger, mens han nå og da blåser røyk på Alda og spytter henne i håret, på beina og i ansiktet.
Hjelperen til Akilino er hans kone, Teofila. Hun sier ikke et eneste ord. Bare smører blandingen av jungelplanter, som visstnok svir veldig i kontakt med huden, ut over kroppen til Alda.
Pasienten selv sitter stille uten å si noe som helst. Det hender hun klynker litt når Akilino og kona drar hardt i henne, men det er alt.
Etter å ha blitt spyttet på, fått sviende blader smurt inn i huden og blitt dratt og vridd på i over en time, kommer «medisinen».
Akilino gir Alda en liten kopp ayahuasca. Det smaker neppe som appelsinjuice, for Alda skjærer grimaser når hun i små slurker tvinger stoffet ned. Så følger to timer med oppkast, brekninger og hallusinasjoner.
Etter litt over tre timer i en tilstand som mest minner om en tvangsinnlagt narkoman på avvenningskur, kommer Alda til seg selv igjen.
Akilino, som selv har drukket litt ayahuasca «for moro skyld», som han sier, smiler til den totalt utslitte jenta og sier oppmuntrende:
– Ja, det var dag to. Nå er gjenstår det bare 28 dager. Jeg takker for meg og innser på vei ut av jungelen at jeg nok også neste gang jeg trenger legehjelp, vil velge en i hvit frakk.
Artikkelen er først publisert på vimenn.no. Les også: